Egebergslottet: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
Linje 30: | Linje 30: | ||
Trelasthandler [[Westye Egeberg (1770–1830)|Westye Egeberg]] (1770–1830) bygde huset «Udsigten» rundt 1800. Sønnen [[Westye M. Egeberg (1805–1898)|Westye Martinius Egeberg]] (1805–1898) overtok Egebergløkken. Han var barnløs, og hans brorsønn [[Einar Westye Egeberg (1851–1940)|Einar Westye Egeberg]] (1851–1940) overtok eiendommen. Han rev den gamle hovedbygningen i tre og oppførte ''Egebergslottet'' på 1600 m² over to plan i 1900-1901 etter tegninger av arkitekt [[Halfdan Berle]], datert 1899. | Trelasthandler [[Westye Egeberg (1770–1830)|Westye Egeberg]] (1770–1830) bygde huset «Udsigten» rundt 1800. Sønnen [[Westye M. Egeberg (1805–1898)|Westye Martinius Egeberg]] (1805–1898) overtok Egebergløkken. Han var barnløs, og hans brorsønn [[Einar Westye Egeberg (1851–1940)|Einar Westye Egeberg]] (1851–1940) overtok eiendommen. Han rev den gamle hovedbygningen i tre og oppførte ''Egebergslottet'' på 1600 m² over to plan i 1900-1901 etter tegninger av arkitekt [[Halfdan Berle]], datert 1899. | ||
Da huset ble oppført | Da huset ble oppført og de første tiårene var det et [[palé]] omgitt av en stor park hvor området mellom [[Vår Frelsers gravlund]], [[Telthusbakken]], [[Maridalsveien (Oslo)|Maridalsveien]]/[[Fredensborgveien (Oslo)|Fredensborgveien]] og [[Damstredet (Oslo)|Damstredet]] var ubebygget, og huset hadde en storslått utsikt over byen og havnen. Stiluttrykket er i [[nyrenessanse]]. | ||
Da Egeberg ble enkemann i 1930, ønsket han ikke å bo alene i den store bygningen, siden alle deres sju barn var etablerte andre steder. Dette var imidlertid en vanskelig tid i eiendomsmarkedet, og kommunen overtok eiendommen og bygningen ble i 1932 bygget om til 24 leiligheter. Det ble da innredet to boligetasjer i det som opprinnelig var hovedetasjen. | Da Egeberg ble enkemann i 1930, ønsket han ikke å bo alene i den store bygningen, siden alle deres sju barn var etablerte andre steder. Dette var imidlertid en vanskelig tid i eiendomsmarkedet, og kommunen overtok eiendommen og bygningen ble i 1932 bygget om til 24 leiligheter. Det ble da innredet to boligetasjer i det som opprinnelig var hovedetasjen. |
Sideversjonen fra 11. des. 2021 kl. 07:40
Egebergslottet | |
---|---|
Egeberkslottet Foto: Chris Nyborg (2013).
| |
Bygningsdata | |
Byggeår: | 1900 |
Første eier: | Einar Westye Egeberg |
Andre eier: | Oslo kommune fra 1930 |
Arkitekt: | Halfdan Berle |
Materiale: | Upusset granitt og kleberstein |
Teknikk: | Mur, med detaljer i hugget stein |
Formål: | Bolig |
Endringer: | Omgjort til leiegård i 1932 |
Adresse: | Akersveien 24 f-g |
Postnummer: | 0177 |
By: | Oslo |
Gnr.: | 218 |
Bnr: | 25 |
Egebergslottet (uttales Ekebergslottet, slik familienavn ble uttalt) er bygård i Oslo, oppført i 1900, ombygget til 24 leiligheter i 1932.
Trelasthandler Westye Egeberg (1770–1830) bygde huset «Udsigten» rundt 1800. Sønnen Westye Martinius Egeberg (1805–1898) overtok Egebergløkken. Han var barnløs, og hans brorsønn Einar Westye Egeberg (1851–1940) overtok eiendommen. Han rev den gamle hovedbygningen i tre og oppførte Egebergslottet på 1600 m² over to plan i 1900-1901 etter tegninger av arkitekt Halfdan Berle, datert 1899.
Da huset ble oppført og de første tiårene var det et palé omgitt av en stor park hvor området mellom Vår Frelsers gravlund, Telthusbakken, Maridalsveien/Fredensborgveien og Damstredet var ubebygget, og huset hadde en storslått utsikt over byen og havnen. Stiluttrykket er i nyrenessanse.
Da Egeberg ble enkemann i 1930, ønsket han ikke å bo alene i den store bygningen, siden alle deres sju barn var etablerte andre steder. Dette var imidlertid en vanskelig tid i eiendomsmarkedet, og kommunen overtok eiendommen og bygningen ble i 1932 bygget om til 24 leiligheter. Det ble da innredet to boligetasjer i det som opprinnelig var hovedetasjen.