Egebergslottet: Forskjell mellom sideversjoner
(korr) |
|||
| Linje 30: | Linje 30: | ||
== Bakgrunn == | == Bakgrunn == | ||
Trelasthandler [[Westye Egeberg (1770–1830)|Westye Egeberg]] (1770–1830) kjøpte [[Egebergløkken]] i 1818 og fikk oppført hovedbygningen «Udsigten». Dette var en to-etasjes [[Empirestil|empirebygning]] i tre og med [[valmet tak]]. Sønnen [[Westye M. Egeberg (1805–1898)|Westye Martinius Egeberg]] (1805–1898) overtok Egebergløkken etter faren. Han var imidlertid barnløs, og hans brorsønn [[Einar Westye Egeberg (1851–1940)|Einar Westye Egeberg]] (1851–1940) overtok eiendommen. | {{Utdypende artikkel|Egebergløkken}} | ||
Trelasthandler [[Westye Egeberg (1770–1830)|Westye Egeberg]] (1770–1830) kjøpte [[Egebergløkken]] i 1818 og fikk oppført hovedbygningen «Udsigten». Dette var en to-etasjes [[Empirestil|empirebygning]] i tre og med [[valmet tak]]. Sønnen [[Westye M. Egeberg (1805–1898)|Westye Martinius Egeberg]] (1805–1898) overtok Egebergløkken etter faren. Han var imidlertid barnløs, og hans brorsønn [[Einar Westye Egeberg (1851–1940)|Einar Westye Egeberg]] (1851–1940) overtok eiendommen. | |||
== Bygningen == | == Bygningen == | ||
Sideversjonen fra 11. des. 2021 kl. 11:19
| Egebergslottet | |
|---|---|
| |
| Egebergslottet idag. Foto: Chris Nyborg (2013).
| |
| Bygningsdata | |
| Byggeår: | 1900 |
| Andre navn: | Udsigten |
| Første eier: | Einar Westye Egeberg |
| Andre eier: | Oslo kommune fra 1930 |
| Arkitekt: | Halfdan Berle |
| Materiale: | Upusset granitt og kleberstein |
| Teknikk: | Mur, med detaljer i hugget stein |
| Formål: | Bolig |
| Endringer: | Delt hovedetasjen i to med tilhørende fasadeendringer i 1932 |
| Adresse: | Akersveien 24 f-g |
| Postnummer: | 0177 |
| By: | Oslo |
| Gnr.: | 218 |
| Bnr: | 25 |
Egebergslottet (uttales Ekebergslottet, slik familienavn ble uttalt) er bygård i Oslo, oppført i 1900, ombygget til 24 leiligheter i 1932.
Bakgrunn
Utdypende artikkel: Egebergløkken
Trelasthandler Westye Egeberg (1770–1830) kjøpte Egebergløkken i 1818 og fikk oppført hovedbygningen «Udsigten». Dette var en to-etasjes empirebygning i tre og med valmet tak. Sønnen Westye Martinius Egeberg (1805–1898) overtok Egebergløkken etter faren. Han var imidlertid barnløs, og hans brorsønn Einar Westye Egeberg (1851–1940) overtok eiendommen.
Bygningen
Egeberg fikk revet den gamle hovedbygningen i tre og oppførte Egebergslottet på 1600 m² over to plan i 1900-1901 etter tegninger av arkitekt Halfdan Berle, datert 1899. Dette var det et palé i nyrenessanse omgitt av en stor park.
Takene innvendig hadde stukkatur laget av italienske håndverkere. I første etasje var det hall, vestibyle, røykerom, spisestue, kjøkken, loggia og arbeidsrom. I andre etasje var det soverom, påkledningsrom og bad. I tårnet var det biljardsalong, mens kjelleren hadde lagerrom.
Beliggenhet
Da huset ble oppført og bebodd av Egeberg Området mellom Vår Frelsers gravlund, Telthusbakken, Maridalsveien/Fredensborgveien og Damstredet var ubebygget.
Huset hadde en storslått utsikt over byen og havnen.
Idag
Da Egeberg ble enkemann i 1930, ønsket han ikke å bo alene i den store bygningen, siden alle deres sju barn var etablerte andre steder. Dette var imidlertid en vanskelig tid i eiendomsmarkedet, og kommunen overtok eiendommen og bygningen ble i 1932 bygget om til 24 leiligheter. Det ble da innredet to boligetasjer i det som opprinnelig var hovedetasjen.
Det store parkområdet ble utparsellert til dagens bebyggelse i Westye Egebergs gate og de tilgrensende gatene.
Bygningen og området rundt denne er kommunalt listeført for bevaring.