Eikeren: Forskjell mellom sideversjoner
(+om navnet) |
|||
Linje 21: | Linje 21: | ||
Det viktigste tilløpet kommer fra [[Bergsvannet (Hof)|Bergsvannet]], som renner inn i sørenden av Eikeren ved [[Eidsfoss]]. Andre tilløp er [[Hakavikvassdraget (Øvre Eiker)|Hakavikvassdraget]] og [[Gunhildrudbekken (Øvre Eiker)|Gunhildrudbekken]] på vestsiden, samt [[Tryterudelva (Øvre Eiker)|Tryterudelva]] og [[Hamreelva (Øvre Eiker)|Hamreelva]] på østsiden. | Det viktigste tilløpet kommer fra [[Bergsvannet (Hof)|Bergsvannet]], som renner inn i sørenden av Eikeren ved [[Eidsfoss]]. Andre tilløp er [[Hakavikvassdraget (Øvre Eiker)|Hakavikvassdraget]] og [[Gunhildrudbekken (Øvre Eiker)|Gunhildrudbekken]] på vestsiden, samt [[Tryterudelva (Øvre Eiker)|Tryterudelva]] og [[Hamreelva (Øvre Eiker)|Hamreelva]] på østsiden. | ||
==Navnet== | |||
Navnet er åpenbart avledet av bygdenavnet [[Eiker]]. «Eikeren» er den skriveformen som er vedtatt av [[Statens Kartverk]].<ref>[https://stadnamn.kartverket.no/fakta/913541 Faktaark fra Statens Kartverk]</ref> Begrunnelsen for dette er at navnet er et substantiv i hannkjønn i bestemt form - likhet med mange andre innsjøer (f.eks. [[Krøderen]], [[Sperillen]], [[Øyeren]]).<ref>Muntlige opplysninger fra Terje Larsen i Norges Spåkråd.</ref> Mange foretrekker likevel skrivemåten «Eikern», som er i samsvar med den lokale uttalen. | |||
<br> | |||
<br> | |||
==Beskrivelser og reiseksildringer== | |||
[[Nils Johnsen (1868-1932)|Nils Johnsen]] skriver om innsjøen: «''Av karakter ligner den Telemarkens fjeldsjøer; med Tinsjø har den saaledes stor likhet. I uveir er den mørk og truende, og sætter en usedvanlig høi og krak sjø: da er den vanskelig, ja farlig at seile, mens stormkast suser ned fra fjeldene og skumflaker driver over skjær og rev og nakne fjeldpynter. Paa halve milen findes ikke spor av havn; at søke land er den visse ødelæggelse for en ukjendt.''»<ref>Johnsen (1914),s.9</ref> | [[Nils Johnsen (1868-1932)|Nils Johnsen]] skriver om innsjøen: «''Av karakter ligner den Telemarkens fjeldsjøer; med Tinsjø har den saaledes stor likhet. I uveir er den mørk og truende, og sætter en usedvanlig høi og krak sjø: da er den vanskelig, ja farlig at seile, mens stormkast suser ned fra fjeldene og skumflaker driver over skjær og rev og nakne fjeldpynter. Paa halve milen findes ikke spor av havn; at søke land er den visse ødelæggelse for en ukjendt.''»<ref>Johnsen (1914),s.9</ref> | ||
Sideversjonen fra 12. feb. 2022 kl. 10:54
Eikeren | |
---|---|
Basisopplysninger | |
Bildetekst: | Foto: Rune A Karlsen (2008).
|
Alt. navn: | Eikern |
Areal: | 27,02 km² |
Høyde: | 19 moh. |
Vassdrag: | Vestfosselva/Drammensvassdraget |
Kommune: | Øvre Eiker, Hof |
Fylke: | Buskerud, Vestfold |
Koordinat: | 59°39′59″ N 9°54′44″ Ø |
Eikeren eller Eikern er en innsjø som delvis ligger i Øvre Eiker i Buskerud og delvis i Hof i Vestfold. Eikeren drenerer vann fra Hof og deler av Botne og Re samt deler av Øvre Eiker via Fiskumvannet og Vestfosselva ut i Drammenselva.
Eikeren med Fiskumvannet er 20 km lang, inntil 2,5 km bred og inntil 158 m dyp.
Dybden gjør at isen først legger seg på seinvinteren, tidligst i februar. Dette bidrar til milde vintre, og er en årsak til at gårdene rundt Eikeren er et viktig område for fruktdyrkning.
Det viktigste tilløpet kommer fra Bergsvannet, som renner inn i sørenden av Eikeren ved Eidsfoss. Andre tilløp er Hakavikvassdraget og Gunhildrudbekken på vestsiden, samt Tryterudelva og Hamreelva på østsiden.
Navnet er åpenbart avledet av bygdenavnet Eiker. «Eikeren» er den skriveformen som er vedtatt av Statens Kartverk.[1] Begrunnelsen for dette er at navnet er et substantiv i hannkjønn i bestemt form - likhet med mange andre innsjøer (f.eks. Krøderen, Sperillen, Øyeren).[2] Mange foretrekker likevel skrivemåten «Eikern», som er i samsvar med den lokale uttalen.
Beskrivelser og reiseksildringer
Nils Johnsen skriver om innsjøen: «Av karakter ligner den Telemarkens fjeldsjøer; med Tinsjø har den saaledes stor likhet. I uveir er den mørk og truende, og sætter en usedvanlig høi og krak sjø: da er den vanskelig, ja farlig at seile, mens stormkast suser ned fra fjeldene og skumflaker driver over skjær og rev og nakne fjeldpynter. Paa halve milen findes ikke spor av havn; at søke land er den visse ødelæggelse for en ukjendt.»[3]
Galleri
- Eikeren sett fra Eidsfoss sommeren 2014.Foto: Stig Rune Pedersen
- Eikeren sett fra Hakavik kraftverk våren 2012.Foto: Stig Rune Pedersen
Gamnle bilder fra Eikeren
Innsjøen sett fra nord ved Eikernsund.
Referanser
- ↑ Faktaark fra Statens Kartverk
- ↑ Muntlige opplysninger fra Terje Larsen i Norges Spåkråd.
- ↑ Johnsen (1914),s.9
Kilder
Eikeren inngår i prosjektet Eiker Leksikon og er lagt ut under lisensen cc-by-sa. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen. Flere artikler finnes i denne alfabetiske oversikten. Ønsker du å bidra til delprosjektet? Kontakt Bent Ek på hans diskusjonsside! |