Eikeren: Forskjell mellom sideversjoner
(+sitat fra Johnsen + opplysninger om tilløp) |
mIngen redigeringsforklaring |
||
| Linje 19: | Linje 19: | ||
Dybden gjør at isen først legger seg på seinvinteren, tidligst i februar. Dette bidrar til milde vintre og er en årsak til at gårdene rundt Eikeren er et viktig område for fruktdyrkning. | Dybden gjør at isen først legger seg på seinvinteren, tidligst i februar. Dette bidrar til milde vintre og er en årsak til at gårdene rundt Eikeren er et viktig område for fruktdyrkning. | ||
Det viktigste tilløpet kommer fra [[Bergsvannet (Hof)|Bergsvannet]], som renner inn i sørenden av Eikeren ved [[Eidsfoss]]. Andre tilløp er [[Hakavikvassdraget (Øvre Eiker)|Hakavikvassdraget]]og [[Gunhildrudbekken (Øvre Eiker)|Gunhildrudbekken]] på vestsiden, samt Tryterudelva (Øvre Eiker)|Tryterudelva]] og [[Hamreelva (Øvre Eiker)|Hamreelva]] på østsiden. | Det viktigste tilløpet kommer fra [[Bergsvannet (Hof)|Bergsvannet]], som renner inn i sørenden av Eikeren ved [[Eidsfoss]]. Andre tilløp er [[Hakavikvassdraget (Øvre Eiker)|Hakavikvassdraget]] og [[Gunhildrudbekken (Øvre Eiker)|Gunhildrudbekken]] på vestsiden, samt [[Tryterudelva (Øvre Eiker)|Tryterudelva]] og [[Hamreelva (Øvre Eiker)|Hamreelva]] på østsiden. | ||
[[Nils Johnsen (1868-1932)|Nils Johnsen]] skriver om innsjøen: «''Av karakter ligner den Telemarkens fjeldsjler; med Tinsjø har den saaledes stor likhet. I uveir er den mørk og truende, og sætter en usedvanlig høi og krak sjø: da er den vanskelig, ja farlig at seile, mens stormkast suser ned fra fjeldene og skumflaker driver over skjær og rev og nakne fjeldpynter. Paa halve milen findes ikke spor av havn; at søke land er den visse ødelæggelse for en ukjendt.''»<ref>Johnsen (1914),s.9</ref> | [[Nils Johnsen (1868-1932)|Nils Johnsen]] skriver om innsjøen: «''Av karakter ligner den Telemarkens fjeldsjler; med Tinsjø har den saaledes stor likhet. I uveir er den mørk og truende, og sætter en usedvanlig høi og krak sjø: da er den vanskelig, ja farlig at seile, mens stormkast suser ned fra fjeldene og skumflaker driver over skjær og rev og nakne fjeldpynter. Paa halve milen findes ikke spor av havn; at søke land er den visse ødelæggelse for en ukjendt.''»<ref>Johnsen (1914),s.9</ref> | ||
Sideversjonen fra 4. nov. 2016 kl. 16:57
| Eikeren | |
|---|---|
| Basisopplysninger | |
| |
| Bildetekst: | Foto: Illustrasjon: Rune A Karlsen (2008).
|
| Alt. navn: | Eikern |
| Areal: | 27,02 km² |
| Høyde: | 19 moh. |
| Vassdrag: | Vestfosselva/Drammensvassdraget |
| Kommune: | Øvre Eiker, Hof |
| Fylke: | Buskerud, Vestfold |
| Koordinat: | 59°39′59″ N 9°54′44″ Ø |
Eikeren eller Eikern er en innsjø som delvis ligger i Øvre Eiker i Buskerud og delvis i Hof i Vestfold. Eikeren drenerer vann fra Hof og deler av Botne og Re samt deler av Øvre Eiker via Fiskumvannet og Vestfosselva ut i Drammenselva.
Eikeren med Fiskumvannet er 20 km lang, inntil 2,5 km bred og inntil 158 m dyp.
Dybden gjør at isen først legger seg på seinvinteren, tidligst i februar. Dette bidrar til milde vintre og er en årsak til at gårdene rundt Eikeren er et viktig område for fruktdyrkning.
Det viktigste tilløpet kommer fra Bergsvannet, som renner inn i sørenden av Eikeren ved Eidsfoss. Andre tilløp er Hakavikvassdraget og Gunhildrudbekken på vestsiden, samt Tryterudelva og Hamreelva på østsiden.
Nils Johnsen skriver om innsjøen: «Av karakter ligner den Telemarkens fjeldsjler; med Tinsjø har den saaledes stor likhet. I uveir er den mørk og truende, og sætter en usedvanlig høi og krak sjø: da er den vanskelig, ja farlig at seile, mens stormkast suser ned fra fjeldene og skumflaker driver over skjær og rev og nakne fjeldpynter. Paa halve milen findes ikke spor av havn; at søke land er den visse ødelæggelse for en ukjendt.»[1]
Galleri
Eikeren sett fra Eidsfoss sommeren 2014.Foto: Stig Rune Pedersen
Eikeren sett fra Hakavik kraftverk våren 2012.Foto: Stig Rune Pedersen
Kilder
- ↑ Johnsen (1914),s.9