Einar Bjørnson (1864–1942): Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
mIngen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
 
(10 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
'''[[Einar Bjørnson (1864-1942)|Einar Bjørnson]]''' (1864-1942) var en norsk forretningsmann. Han var født i [[Gausdal]] i [[Oppland]] og var sønn av [[Bjørnstjerne Bjørnson]] og [[Karoline Bjørnson]].
{{thumb|Portrett av Einar Bjørnson - no-nb digifoto 20160202 00221 blds 08066.jpg|Einar Bjørnson. Bildet ble gitt til Borghild Andersen (1886-1951), som var barnepike for Einar og Elsbeth Bjørnsons barn. Det står: «Til familiens Borghild fra hendes taknemmelige Einar Bjørnson Aulestad, 11-3-1933(?)»|[[Nasjonalbiblioteket]]}}
'''[[Einar Bjørnson (1864–1942)|Einar Bjørnson]]''' (1864-1942) var forretningsmann. Han var født i [[Gausdal]] i [[Oppland]] og var sønn av [[Bjørnstjerne Bjørnson]] og [[Karoline Bjørnson]].


Han var gift med Elsbeth Langen (1872–1944), og de fikk barna:
Han var gift med [[Elsbeth Langen (1872–1944)|Elsbeth Langen]] (1872–1944), og de fikk barna:
*Bjørn Albert Bjørnstjerne Bjørnson (1899–1986)
*[[Bjørn Albert Bjørnstjerne Bjørnson (1899–1986)|Bjørn Albert Bjørnstjerne Bjørnson]] (1899–1986)
*Dagny Bjørnson (1902–1988), gift med karikaturtegneren Olaf Gulbrandsson
*[[Dagny Gulbrandsson (1902–1988)|Dagny Bjørnson]] (1902–1988), gift med karikaturtegneren Olaf Gulbrandsson


Einar Bjørnson var involvert i flere mislykkede forretninger. Da faren fikk Nobelprisen i litteratur i 1903, lånte han 100 000 kroner, men etter at investeringer i skipsfart hadde endt med ruin, greide han ikke å betale pengene tilbake. Kort etter forlot han kone og barn, og han pengene han hadde lånt av faren ble brukt til å kjøpe en kostbar fiolin til den 26 år yngre kjæresten, kanadiske Kathleen Parlow.<ref>[https://www.dagbladet.no/kultur/kjopte-fiolin-til-kjaeresten-for-farens-nobel-penger/64021005 Merete Skogrand i Dagbladet 22. februar 2013]</ref>
Einar Bjørnson var involvert i flere mislykkede forretninger. Da faren fikk Nobelprisen i litteratur i 1903, lånte han 100 000 kroner, men etter at investeringer i skipsfart hadde endt med ruin, greide han ikke å betale pengene tilbake. Kort etter forlot han kone og barn, og pengene han hadde lånt av faren, ble brukt til å kjøpe en kostbar fiolin til den 26 år yngre kjæresten, kanadiske Kathleen Parlow.<ref>[https://www.dagbladet.no/kultur/kjopte-fiolin-til-kjaeresten-for-farens-nobel-penger/64021005 Merete Skogrand i Dagbladet 22. februar 2013]</ref>


På denne tida var Bjørnson også mesén for den unge fiolinisten [[Oskar Holst (1892-1968)|Oskar Holst]], som han hadde ansatt som visergutt. Han oppdaget raskt at Holst hadde usedvanlige musikalske evner, og han lot gutten prøvespille både for utenlandske musikere på gjennomreise og for Nationaltheatrets kapellmester [[Johan Halvorsen]] og konsertermester [[Ingebret Haaland]]. Da de var begeistret for den unge talentet, begynte Einar Bjørnson å betale for at visergutten skulle få undervisning. Slik ble fiolinisten Oskar Holst oppdaget.<ref>[http://www.eiker.org/Arkiv-NE/OE-artikler/be-2009-04-21-OskarHolst.html Eiker Arkiv: Fiolinisten Oskar Holst fra Hokksund]</ref>
På denne tida var Bjørnson også mesén for den unge fiolinisten [[Oskar Holst (1892-1968)|Oskar Holst]], som han hadde ansatt som visergutt. Han oppdaget raskt at Holst hadde usedvanlige musikalske evner, og han lot gutten prøvespille både for utenlandske musikere på gjennomreise og for Nationaltheatrets kapellmester [[Johan Halvorsen]] og konsertermester [[Ingebret Haaland]]. Da de var begeistret for den unge talentet, begynte Einar Bjørnson å betale for at visergutten skulle få undervisning. Slik ble fiolinisten Oskar Holst oppdaget.<ref>[http://www.eiker.org/Arkiv-NE/OE-artikler/be-2009-04-21-OskarHolst.html Eiker Arkiv: Fiolinisten Oskar Holst fra Hokksund]</ref>
Linje 12: Linje 13:


Han var direktør i aksjeselskapet [[Det Oversøiske Compagnie]] <ref>[https://digitalarkivet.no/census/person/pf01036392076817 Folketellingen 1910: Kristiania kjøpstad - 51, liste 64: Bygdø allé 63]</ref>
Han var direktør i aksjeselskapet [[Det Oversøiske Compagnie]] <ref>[https://digitalarkivet.no/census/person/pf01036392076817 Folketellingen 1910: Kristiania kjøpstad - 51, liste 64: Bygdø allé 63]</ref>
<br />
 
<br />
==Referanser==
==Referanser==
<references/><br />
<references/>
<br />


==Kilder==
==Kilder==
*[https://no.wikipedia.org/wiki/Einar_Bjørnson Wikipedia: Einar Bjørnson]
*[https://no.wikipedia.org/wiki/Einar_Bjørnson Wikipedia: Einar Bjørnson]
**[[Nils Johnsen (1868-1932)|Johnsen, Nils]]: [[Bibliografi: Eker. Træk av en storbygds saga|«Eker. Træk av en storbygds saga»]] 654s. Utg.[[1914]] ([http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011060723003 Fulltekst på NBdigital)]
*[[Nils Johnsen (1868-1932)|Johnsen, Nils]]: [[Bibliografi: Eker. Træk av en storbygds saga|«Eker. Træk av en storbygds saga»]] 654s. Utg.[[1914]] ([http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011060723003 Fulltekst på NBdigital)].
* {{hbr1-1|pf01038027021753|Einar Bjørnson}}.


{{DEFAULTSORT:Bjørnson, Einar}}
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Forretningsmenn]]
[[Kategori:Fødsler i 1864]]
[[Kategori:Dødsfall i 1942]]
[[Kategori:Forretningsfolk]]
[[Kategori:Gausdal kommune]]
[[kategori:Oslo kommune]]
[[Kategori:Bjørnson-familien]]
{{bm}}

Nåværende revisjon fra 8. apr. 2023 kl. 11:28

Einar Bjørnson. Bildet ble gitt til Borghild Andersen (1886-1951), som var barnepike for Einar og Elsbeth Bjørnsons barn. Det står: «Til familiens Borghild fra hendes taknemmelige Einar Bjørnson Aulestad, 11-3-1933(?)»

Einar Bjørnson (1864-1942) var forretningsmann. Han var født i Gausdal i Oppland og var sønn av Bjørnstjerne Bjørnson og Karoline Bjørnson.

Han var gift med Elsbeth Langen (1872–1944), og de fikk barna:

Einar Bjørnson var involvert i flere mislykkede forretninger. Da faren fikk Nobelprisen i litteratur i 1903, lånte han 100 000 kroner, men etter at investeringer i skipsfart hadde endt med ruin, greide han ikke å betale pengene tilbake. Kort etter forlot han kone og barn, og pengene han hadde lånt av faren, ble brukt til å kjøpe en kostbar fiolin til den 26 år yngre kjæresten, kanadiske Kathleen Parlow.[1]

På denne tida var Bjørnson også mesén for den unge fiolinisten Oskar Holst, som han hadde ansatt som visergutt. Han oppdaget raskt at Holst hadde usedvanlige musikalske evner, og han lot gutten prøvespille både for utenlandske musikere på gjennomreise og for Nationaltheatrets kapellmester Johan Halvorsen og konsertermester Ingebret Haaland. Da de var begeistret for den unge talentet, begynte Einar Bjørnson å betale for at visergutten skulle få undervisning. Slik ble fiolinisten Oskar Holst oppdaget.[2]

I 1908 kjøpte Bjørnson Jøranrud brukFiskum i Øvre Eiker kommune, med tilhørende skjerp og vaskeri i Fiskumelva. Produksjonen ble imidlertid innstilt etter tre måneders prøvedrift, og verket ble solgt på offentlig auksjon.[3]

Han var direktør i aksjeselskapet Det Oversøiske Compagnie [4]

Referanser

Kilder