Administratorer, Skribenter
25 557
redigeringer
+om elektrisk drift
(+Fra Industrirevy 1975) |
(+om elektrisk drift) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude> | <onlyinclude> | ||
{{thumb|Eker Dampsag og Eker Cement - WF281.jpg|Eker Dampsag & Høvleri vinteren 1968. På motsatt side av jernbanen ligger [[Eker Cementvarefabrik]] og bebyggelsen på [[Loesmoen]]|Widerøe Flyfoto}}'''[[Eker Dampsag & Høvleri]]''' er en bedrift i [[Øvre Eiker kommune]]. Den ble etablert i [[Vestfossen]] i [[1899]] som et dampdrevet sagbruk, gikk seinere over til elektrisk drift. I [[1957]] ble produksjonen flyttet til [[Hokksund]]. Produksjonen av trelast er nå lagt ned, men det drives salg av trevareprodukter og andre typer byggevarer under navnet «Byggmakker Eiker». | {{thumb|Eker Dampsag og Eker Cement - WF281.jpg|Eker Dampsag & Høvleri vinteren 1968. På motsatt side av jernbanen ligger [[Eker Cementvarefabrik]] og bebyggelsen på [[Loesmoen]]|Widerøe Flyfoto}}'''[[Eker Dampsag & Høvleri]]''' er en bedrift i [[Øvre Eiker kommune]]. Den ble etablert i [[Vestfossen]] i [[1899]] som et dampdrevet sagbruk, men gikk seinere over til elektrisk drift. I [[1957]] ble produksjonen flyttet til [[Hokksund]]. Produksjonen av trelast er nå lagt ned, men det drives salg av trevareprodukter og andre typer byggevarer under navnet «Byggmakker Eiker». | ||
</onlyinclude> | </onlyinclude> | ||
<br /> | <br /> | ||
| Linje 10: | Linje 10: | ||
Eker Dampsag ble raskt det største sagbruket på [[Øvre Eiker]]. I 1904 kjøpte eierne også den nedbrente [[Vestfossen dampsag]] på motsatt side av Vestfosselva.<ref>Johnsen, s.232</ref> Planene om å utvide driften på dette området ble imidlertid aldri realisert. Derimot ble det satt opp en stor arbeiderbolig med flere leiligheter, den såkalte [[Sagagården (Vestfossen)|Sagagården]]. | Eker Dampsag ble raskt det største sagbruket på [[Øvre Eiker]]. I 1904 kjøpte eierne også den nedbrente [[Vestfossen dampsag]] på motsatt side av Vestfosselva.<ref>Johnsen, s.232</ref> Planene om å utvide driften på dette området ble imidlertid aldri realisert. Derimot ble det satt opp en stor arbeiderbolig med flere leiligheter, den såkalte [[Sagagården (Vestfossen)|Sagagården]]. | ||
I 1919 ble bedriften omgjort til aksjeselskap. Den hadde på denne tida 14 ansatte. På slutten av 1920-tallet ekspanderte bedriften raskt ved å levere å ferdigkappede moduler til mange typer hus etter en patent fra [[AS Brødrene Een|Brødrene Een]].<ref>Buskerud Fylkesleksikon, s.1024</ref> Den produksjonen foregikk i en egen «ferdighusfabrikk», som lå 3-400 meter nord for selve sagbruket. Den [[28. juli]] [[1931]] ble bedriften totalskadd i en brann, men ble bygget opp igjen.<ref>Drammens Tidende, 29/6-1931.</ref> På 1930-tallet hadde bedriften 20-30 arbeidere.<ref>Skeie, s.214-215</ref> En tid eide den også [[Uvdal sag]].<ref>Buskerud Fylkesleksikon, s.1024</ref> | Etter at bedriften fra 1915 fikk tilgang på elektrisk kraft fra [[Øvre Eiker kommunale elektricitetsverk]], ble både sagbruket og høvleriet raskt bygd om for elektrisk drift.<ref>Ek 2005, s.42</ref> I 1919 ble bedriften omgjort til aksjeselskap. Den hadde på denne tida 14 ansatte. På slutten av 1920-tallet ekspanderte bedriften raskt ved å levere å ferdigkappede moduler til mange typer hus etter en patent fra [[AS Brødrene Een|Brødrene Een]].<ref>Buskerud Fylkesleksikon, s.1024</ref> Den produksjonen foregikk i en egen «ferdighusfabrikk», som lå 3-400 meter nord for selve sagbruket. Den [[28. juli]] [[1931]] ble bedriften totalskadd i en brann, men ble bygget opp igjen.<ref>Drammens Tidende, 29/6-1931.</ref> På 1930-tallet hadde bedriften 20-30 arbeidere.<ref>Skeie, s.214-215</ref> En tid eide den også [[Uvdal sag]].<ref>Buskerud Fylkesleksikon, s.1024</ref> | ||
<br /> | <br /> | ||
<br /> | <br /> | ||
| Linje 26: | Linje 26: | ||
==Kilde== | ==Kilde== | ||
*[https://www.digitalarkivet.no/tl20070108361072 SAKO, Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, G/Gb/Gbe/L0003a: Panteregister nr. V 3a, s. 373-374] | *[https://www.digitalarkivet.no/tl20070108361072 SAKO, Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, G/Gb/Gbe/L0003a: Panteregister nr. V 3a, s. 373-374] | ||
*[[Bibliografi:Buskerud Fylkesleksikon (1951)|Buskerud Fylkesleksikon]]. Utgitt 1951. Red.: Johs. Sætherskar | *[[Bibliografi:Buskerud Fylkesleksikon (1951)|Buskerud Fylkesleksikon]]. Utgitt 1951. Red.: Johs. Sætherskar | ||
*[[Bibliografi: Industrirevy Buskerud 1975|Industrirevy Buskerud 1975]]. Utgitt 1975. Red.: Jens Sundsvik. | *[[Bibliografi: Industrirevy Buskerud 1975|Industrirevy Buskerud 1975]]. Utgitt 1975. Red.: Jens Sundsvik. | ||
*[[Nils Johnsen (1868-1932)|Johnsen, Nils]]: [[Bibliografi:Eker. Træk av en storbygds saga|«Eker. Træk av en storbygds saga»]]. Utgitt 1914. | |||
*[[Bent Ek|Ek, Bent]]: [[Bibliografi: Elektrisiteten på Øvre Eiker 1915-2005|Elektrisiteten på Øvre Eiker 1915-2005]]. Utgitt 2005. | |||
*[[Jon Skeie (f. 1959)|Skeie, Jon]]: [[Bibliografi: Fra splittet storbygd til kommunalt fellesskap|Fra splittet storbygd til kommunalt fellesskap]]. Øvre Eikers historie, bind 2. Utg. 2016. | *[[Jon Skeie (f. 1959)|Skeie, Jon]]: [[Bibliografi: Fra splittet storbygd til kommunalt fellesskap|Fra splittet storbygd til kommunalt fellesskap]]. Øvre Eikers historie, bind 2. Utg. 2016. | ||
<br /> | <br /> | ||