Administratorer, Skribenter
25 557
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| Linje 8: | Linje 8: | ||
Dampsaga ble reist på vestsiden av [[Vestfosselva]], på eiendommen [[Smellen og Smellebråten (Øvre Eiker, 48/20)|Smellebråten]], som lå rett ved jernbanen, cirka 500 meter sør for [[Vestfossen stasjon]].<ref>Panteregister nr. V 3a, s. 373</ref> Bedriften anla [[kjerrat]] for transport av tømmer fra elva, samt sidespor fra jernbanen. | Dampsaga ble reist på vestsiden av [[Vestfosselva]], på eiendommen [[Smellen og Smellebråten (Øvre Eiker, 48/20)|Smellebråten]], som lå rett ved jernbanen, cirka 500 meter sør for [[Vestfossen stasjon]].<ref>Panteregister nr. V 3a, s. 373</ref> Bedriften anla [[kjerrat]] for transport av tømmer fra elva, samt sidespor fra jernbanen. | ||
Eker Dampsag ble raskt det største sagbruket på [[Øvre Eiker]] | Eker Dampsag ble raskt det største sagbruket på [[Øvre Eiker]], og i 1904 kjøpte eierne også den nedbrente [[Vestfossen dampsag]] på motsatt side av Vestfosselva.<ref>Johnsen, s.232</ref> Planene om å utvide driften på dette området ble imidlertid aldri realisert. Derimot ble det satt opp en stor arbeiderbolig med flere leiligheter, den såkalte [[Sagagården (Vestfossen)|Sagagården]]. Fra [[1916]] til [[1928]] eide bedriften også [[Bryggerigården (Vestfossen)|Bryggerigården]], som lå på tomta ved siden av.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/tl20070108360938 SAKO, Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, G/Gb/Gbe/L0003a: Panteregister nr. V 3a, s. 105-106]</ref> | ||
Etter at bedriften fra 1915 fikk tilgang på elektrisk kraft fra [[Øvre Eiker kommunale elektricitetsverk]], ble både sagbruket og høvleriet raskt bygd om for elektrisk drift.<ref>Ek 2005, s.42</ref> I 1919 ble bedriften omgjort til aksjeselskap. Den hadde på denne tida 14 ansatte. På slutten av 1920-tallet ekspanderte bedriften raskt ved å levere å ferdigkappede moduler til mange typer hus etter en patent fra [[AS Brødrene Een|Brødrene Een]].<ref>Buskerud Fylkesleksikon, s.1024</ref> Den produksjonen foregikk i en egen «ferdighusfabrikk», som lå 3-400 meter nord for selve sagbruket. Den [[28. juli]] [[1931]] ble bedriften totalskadd i en brann, men ble bygget opp igjen.<ref>Drammens Tidende, 29/6-1931.</ref> På 1930-tallet hadde bedriften 20-30 arbeidere.<ref>Skeie, s.214-215</ref> En tid eide den også [[Uvdal sag]].<ref>Buskerud Fylkesleksikon, s.1024</ref> | Etter at bedriften fra 1915 fikk tilgang på elektrisk kraft fra [[Øvre Eiker kommunale elektricitetsverk]], ble både sagbruket og høvleriet raskt bygd om for elektrisk drift.<ref>Ek 2005, s.42</ref> I 1919 ble bedriften omgjort til aksjeselskap. Den hadde på denne tida 14 ansatte. På slutten av 1920-tallet ekspanderte bedriften raskt ved å levere å ferdigkappede moduler til mange typer hus etter en patent fra [[AS Brødrene Een|Brødrene Een]].<ref>Buskerud Fylkesleksikon, s.1024</ref> Den produksjonen foregikk i en egen «ferdighusfabrikk», som lå 3-400 meter nord for selve sagbruket. Den [[28. juli]] [[1931]] ble bedriften totalskadd i en brann, men ble bygget opp igjen.<ref>Drammens Tidende, 29/6-1931.</ref> På 1930-tallet hadde bedriften 20-30 arbeidere.<ref>Skeie, s.214-215</ref> En tid eide den også [[Uvdal sag]].<ref>Buskerud Fylkesleksikon, s.1024</ref> | ||