Emanuel Vigeland: Forskjell mellom sideversjoner
m (→Kilder: kobler i hbr) |
(→Virke) |
||
| Linje 11: | Linje 11: | ||
== Virke == | == Virke == | ||
I 1926 begynte Vigeland oppføringen av et monumentalt mursteinsbygg på sin boligeiendom ved Slemdal i Aker, tenkt som atelier og museum for egne arbeider. Han ønsket også at det skulle være et mausoleum, og bygningen fikk navnet Tomba Emanuele. Bygningens innvendige tak og vegger ble fylt med en 800 kvadratmeter stor freske med navnet "Vita" (italiensk for "livet"). Hovedtemaet er menneskets livsløp fra unnfangelse til død. Fresken regnes som hans hovedverk. Etter hans død ble bygningen omgjort til museum: [[Emanuel Vigelands museum]]. | |||
== Galleri == | == Galleri == | ||
Sideversjonen fra 5. mar. 2022 kl. 23:55
Emanuel August Vigeland (født 2. desember 1875 i Halse og Harkmark, død 22. desember 1948 i Oslo) var kunstmaler. Han var en kjent kirkekunstner, og utførte en rekke glassmalerier og også skulpturer.
Familie
Han var sønn av møbelsnekker Elesæus Thorsen (1835–1886) og Anne Aanensdatter (1835–1907), og yngre bror av Gustav Vigeland. Han ble i 1902 gift med kunstmaler Valborg Kristine Madsen (1879–1951) og de fikk barna, kunstnerne Maria Vigeland (1903-1983) og Per Vigeland (1904-1968). Sistnevnte var den første styreformann for Emanuel Vigeland museum.
Utdannelse
Vigeland flyttet i 1894 til Kristiania hvor han i årene fram til 1897 var elev på Den kgl. Tegneskole. Han var deretter elev på P. S. Krøyers malerskole i København 1898-1899 og deretter elev av Fernand Cormon i Paris 1899-1900. Han gjennomførte deretter fram til 1902 studiereiser til Italia, Spania og England
Han ble tildelt Finnes legat for 1897 og 1998, Houens legat for 1899, 1900 og 1901 og H.A. Benneches legat for 1905. Han reiste deretter på studiereiser til Egypt, Jerusalem og Italia fram til 1906. I 1907 studerte han glassmalerier i Nord-Frankrike, særlig i Le Mans, Chartres og Tours i årene 1907 il 1910.
Virke
I 1926 begynte Vigeland oppføringen av et monumentalt mursteinsbygg på sin boligeiendom ved Slemdal i Aker, tenkt som atelier og museum for egne arbeider. Han ønsket også at det skulle være et mausoleum, og bygningen fikk navnet Tomba Emanuele. Bygningens innvendige tak og vegger ble fylt med en 800 kvadratmeter stor freske med navnet "Vita" (italiensk for "livet"). Hovedtemaet er menneskets livsløp fra unnfangelse til død. Fresken regnes som hans hovedverk. Etter hans død ble bygningen omgjort til museum: Emanuel Vigelands museum.
Galleri
Lysekronen i Trefoldighetskirken, laget av Vigeland i 1923, her under skuespilleren Johanne Dybwads bisettelse.Foto: Leif Ørnelund (1950)
Vigeland tegnet selv sitt atelier, som senere ble Emanuel Vigeland museum.Foto: Stig Rune Pedersen (2012).
«Pike i apotek» (uten år).Foto: Nasjonalmuseet
Tegning av Ivar Sæter (1900).
Kilder
- Emanuel Vigeland i Store norske leksikon
- Emanuel Vigeland i Norsk biografisk leksikon
- Emanuel Vigeland i Norsk kunstnerleksikon
- Emanuel Vigeland i Historisk befolkningsregister.