Enger (Kongsvinger gnr. 5/5): Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
mIngen redigeringsforklaring
mIngen redigeringsforklaring
Linje 10: Linje 10:
Plassen var ryddet av Ole Olsen (1754 – 1826) som var gift med Ragnhild Olsdatter født i 1760. Hun var datter av Ole Amundsen Lier på Gjøsegården. I årene 1781 til 1801 fikk ekteparet sju barn.
Plassen var ryddet av Ole Olsen (1754 – 1826) som var gift med Ragnhild Olsdatter født i 1760. Hun var datter av Ole Amundsen Lier på Gjøsegården. I årene 1781 til 1801 fikk ekteparet sju barn.


Ole Olsen overlot i 1805 rydnings -, bygnings - og besittelsesretten til svigersønnen Mattis Mat­tisen (1784 – 1865) fra [[Øyungen under Skansgården|Øyungen]]. Mattis var gift med Ole og Ragnhilds førstefødte, Kari Olsdatter (1781 – 1857).  
Ole Olsen overlot i 1805 rydnings -, bygnings - og besittelsesretten til svigersønnen Mattis Mat­tisen (1784 – 1865) fra [[Øyungen (Kongsvinger gnr. 6/13)|Øyungen]]. Mattis var gift med Ole og Ragnhilds førstefødte, Kari Olsdatter (1781 – 1857).  


Sønnen Martin Mattisen (1812 – 1890), den eldste gutten av ni søsken, og kona Karen Larsdatter (1824 – 1898) fra Mellem under Nesteby ble brukere av plassen etter hans foreldre. Karen og Martin fikk også en stor barneflokk i årene fra 1846 til 1864, fire jenter og fire gutter, deriblant et tvillingpar.
Sønnen Martin Mattisen (1812 – 1890), den eldste gutten av ni søsken, og kona Karen Larsdatter (1824 – 1898) fra [[Mellem søndre (Kongsvinger gnr. 4/3)|Mellem søndre]] under [[Nesteby (Kongsvinger gnr. 4/1)|Nesteby]] ble brukere av plassen etter hans foreldre. Karen og Martin fikk også en stor barneflokk i årene fra 1846 til 1864, fire jenter og fire gutter, deriblant et tvillingpar.


I 1865 kunne Mattis Mattisen som ”''[[Husmannsvesen#Husmenn_med_og_uten_jord|Husmand med Jord]]''”  fø 3 kyr og 11 sauer, så 1 [[Leksikon:Skjeppe|skjeppe]] rug, 2 skjepper bygg, ½ [[Leksikon:Tønne|tønne]] blandkorn, 3 tønner havre og sette 3 tønner poteter. 10 år senere var husdyrholdet redusert til 3 kyr og 6 sauer, mens avlingene stort sett var de samme som tidligere.  
I 1865 kunne Mattis Mattisen som ”''[[Husmannsvesen#Husmenn_med_og_uten_jord|Husmand med Jord]]''”  fø 3 kyr og 11 sauer, så 1 [[Leksikon:Skjeppe|skjeppe]] rug, 2 skjepper bygg, ½ [[Leksikon:Tønne|tønne]] [[Leksikon:Blandkorn|blandkorn]], 3 tønner havre og sette 3 tønner poteter. 10 år senere var husdyrholdet redusert til 3 kyr og 6 sauer, mens avlingene stort sett var de samme som tidligere.  


Martin Mattisen døde i 1890, og ved folketellingen året etter var sønnen Lars Martinsen (1853 – 1923) og ektefellen Marie Andersdatter (1861 – 1902) fra Skauby i [[Eidskog kommune|Eidskog]] ført opp som brukere av Enger, mens moren Karen er ''”Føderaadskone”'' på plassen. Husfolket har to sønner, Karl født i 1882 og Annar født i 1885.  
Martin Mattisen døde i 1890, og ved folketellingen året etter var sønnen Lars Martinsen (1853 – 1923) og ektefellen Marie Andersdatter (1861 – 1902) fra Skauby i [[Eidskog kommune|Eidskog]] ført opp som brukere av Enger, mens moren Karen er ''”Føderaadskone”'' på plassen. Husfolket har to sønner, Karl født i 1882 og Annar i 1885.  


Enger var bebodd av de samme familiemedlemmene i 1900, men i 1910 var Lars Martinsen her alene.
Enger var bebodd av de samme familiemedlemmene i 1900, men i 1910 var Lars Martinsen her alene.


Plassen ble skyldsatt i 1941 og solgt året etter til Olaf Sønsterudbråten (1913 – 1988) fra [[Brandval]]. I sitt først ekteskap fra 1935 var Olaf gift med Ruth Hagen (1915 – 1943) fra [[Stor-Elvdal kommune|Stor-Elvda]]<nowiki/>l og fikk barna Ragnhild 1936 og Odd 1939.
Plassen ble skyldsatt i 1941 og solgt året etter til Olaf Sønsterudbråten (1913 – 1988) fra [[Brandval]]. I sitt først ekteskap fra 1935 var Olaf gift med Ruth Hagen (1915 – 1943) fra [[Stor-Elvdal kommune|Stor-Elvda]]<nowiki/>l og fikk barna Ragnhild i 1936 og Odd i 1939.


Som enkemann giftet Olaf seg i 1944 med Astrid Haugen (1924 – 2000) fra Brandval og ble far til Arve Magnar 1945, Olav Steinar 1946 og Thor 1949.
Som enkemann giftet Olaf seg i 1944 med Astrid Haugen (1924 – 2000) fra [[Brandval]] og ble far til Arve Magnar i 1945, Olav Steinar i 1946 og Thor i 1949.


Omkring 1950 solgte Olaf eiendommen videre til broren Einar Sønsterudbråten (1908 – 1993) og Ruth Astrid Simensen (1906 – 1990) fra Oslo. De hadde to sønner, Reidar 1930 og Oddvar 1933.
Omkring 1950 solgte Olaf eiendommen videre til broren Einar Sønsterudbråten (1908 – 1993) og Ruth Astrid Simensen (1906 – 1990) fra Oslo. De hadde to sønner, Reidar 1930 og Oddvar 1933.

Sideversjonen fra 14. des. 2020 kl. 14:06

Enger
Enger gnr 5 5 Gjøsegården Kongsvinger kommune.jpg
Småbruket Enger med Smestadtjennet til venstre.
Alt. navn: Kap
Utskilt: 1941
Sokn: Vinger
Fylke: Innlandet (Hedmark)
Kommune: Kongsvinger
Gnr.: 5
Bnr: 5
Type: Småbruk (tidligere husmannsplass)

Enger var en husmannplass under Gjøsegården og senere småbruk i tidligere Vinger kommune. Det opprinnelige navnet på plassen var Kap, mens navnet Enger er kommet til senere.

Plassen var ryddet av Ole Olsen (1754 – 1826) som var gift med Ragnhild Olsdatter født i 1760. Hun var datter av Ole Amundsen Lier på Gjøsegården. I årene 1781 til 1801 fikk ekteparet sju barn.

Ole Olsen overlot i 1805 rydnings -, bygnings - og besittelsesretten til svigersønnen Mattis Mat­tisen (1784 – 1865) fra Øyungen. Mattis var gift med Ole og Ragnhilds førstefødte, Kari Olsdatter (1781 – 1857).

Sønnen Martin Mattisen (1812 – 1890), den eldste gutten av ni søsken, og kona Karen Larsdatter (1824 – 1898) fra Mellem søndre under Nesteby ble brukere av plassen etter hans foreldre. Karen og Martin fikk også en stor barneflokk i årene fra 1846 til 1864, fire jenter og fire gutter, deriblant et tvillingpar.

I 1865 kunne Mattis Mattisen som ”Husmand med Jord” fø 3 kyr og 11 sauer, så 1 skjeppe rug, 2 skjepper bygg, ½ tønne blandkorn, 3 tønner havre og sette 3 tønner poteter. 10 år senere var husdyrholdet redusert til 3 kyr og 6 sauer, mens avlingene stort sett var de samme som tidligere.

Martin Mattisen døde i 1890, og ved folketellingen året etter var sønnen Lars Martinsen (1853 – 1923) og ektefellen Marie Andersdatter (1861 – 1902) fra Skauby i Eidskog ført opp som brukere av Enger, mens moren Karen er ”Føderaadskone” på plassen. Husfolket har to sønner, Karl født i 1882 og Annar i 1885.

Enger var bebodd av de samme familiemedlemmene i 1900, men i 1910 var Lars Martinsen her alene.

Plassen ble skyldsatt i 1941 og solgt året etter til Olaf Sønsterudbråten (1913 – 1988) fra Brandval. I sitt først ekteskap fra 1935 var Olaf gift med Ruth Hagen (1915 – 1943) fra Stor-Elvdal og fikk barna Ragnhild i 1936 og Odd i 1939.

Som enkemann giftet Olaf seg i 1944 med Astrid Haugen (1924 – 2000) fra Brandval og ble far til Arve Magnar i 1945, Olav Steinar i 1946 og Thor i 1949.

Omkring 1950 solgte Olaf eiendommen videre til broren Einar Sønsterudbråten (1908 – 1993) og Ruth Astrid Simensen (1906 – 1990) fra Oslo. De hadde to sønner, Reidar 1930 og Oddvar 1933.

Matrikkelutkastet av 1950:

5 Enger 0 mark 98 øre Einar Sønsterudbråten

Kilder og litteratur

Koordinater: 60.197927° N 12.103673° Ø