Skribenter
9 891
redigeringer
m
Kategori:Fedrelandslaget
| Linje 2: | Linje 2: | ||
{{thumb høyre|St. Olavs gate 30, Harstad.jpg|Erland Frisvolds hus i St. Olavsgate 30 i Harstad, sett fra sør. Huset ble i 1930 solgt til lærer Karl Reiersen og overtatt av Harstad kommune 1963 og revet - antakelig fordi det stod for nær opp til Harstad kirke|Kr. F. Holst.}} | {{thumb høyre|St. Olavs gate 30, Harstad.jpg|Erland Frisvolds hus i St. Olavsgate 30 i Harstad, sett fra sør. Huset ble i 1930 solgt til lærer Karl Reiersen og overtatt av Harstad kommune 1963 og revet - antakelig fordi det stod for nær opp til Harstad kirke|Kr. F. Holst.}} | ||
'''[[Erland Frisvold]]''' | '''[[Erland Frisvold]]''' (født [[13. mai]] [[1877]] på storgarden [[Kjæstad]] i [[Lom]], døde [[1971]]) var oberst, stadsingeniør og ordfører i [[Harstad]]. | ||
Han var eldst av de åtte barna til gardbruker [[Pål Erlandsson Frisvold]] ([[1846]]-[[1912]]) og [[Anne Rolvsdotter Blakar]] ([[1850]]-[[1937]]). Under Erlands oppvekst drev foreldrene først Kjæstad, så [[Sunde]] i [[Vågå]] før de overtok morens slektsgard [[Blakar]] i [[Lom]] i [[1890]]. Stedet Frisvold bestod i 2009 av fire forskjellige garder i [[Garmo]] i [[Lom kommune]], bare et steinkast fra [[Knut Hamsun]]s antatte fødested. Erland Frisvold var far til generalløytnant, sjef for Hæren 1961-1966, [[Paal Frisvold]].</onlyinclude> | |||
Frisvold tok [[examen artium]] i [[1895]] og uteksaminert fra [[Krigsskolen|Krigsskolens]] øverste avdeling [[1899]], og fra [[Den militære høyskole]] i [[1902]]. | Frisvold tok [[examen artium]] i [[1895]] og uteksaminert fra [[Krigsskolen|Krigsskolens]] øverste avdeling [[1899]], og fra [[Den militære høyskole]] i [[1902]]. | ||
| Linje 10: | Linje 12: | ||
Frisvold var ordfører og pådriver for [[Kaarbø-alternativet]] da Harstad bystyre i [[1911]] vedtok å kjøpe Kaarbø-kaia. Dette var en sak det hadde vært sterk politisk strid om.<br /> | Frisvold var ordfører og pådriver for [[Kaarbø-alternativet]] da Harstad bystyre i [[1911]] vedtok å kjøpe Kaarbø-kaia. Dette var en sak det hadde vært sterk politisk strid om.<br /> | ||
Under Frisvolds andre periode som ordfører i [[1926]] måtte kommunen søke gjeldsakkord, noe som hadde sammenheng med generelt dårlige tider og kommunens store investeringskostnader i forbindelse med utbygging av elektrisk kraft. Han var i [[1923]] innvalgt i bystyret på [[Borgerpartiet | Under Frisvolds andre periode som ordfører i [[1926]] måtte kommunen søke gjeldsakkord, noe som hadde sammenheng med generelt dårlige tider og kommunens store investeringskostnader i forbindelse med utbygging av elektrisk kraft. Han var i [[1923]] innvalgt i bystyret på [[Borgerpartiet]]s liste, men skiftet senere parti til [[Høyre]]/[[Frisinnede Venstre]]). En kort periode i 1920 var han formann i et aksjeselskap som overtok lokalavisen ''[[Harstad Tidende]]'' og videreførte den som offisielt organ for Høyre. | ||
== Politisk engasjement == | == Politisk engasjement == | ||
Frisvold hadde et godt forhold til sin argeste politiske motstander, kommunisten [[Sigurd Simensen]], som bl.a. var varaordfører i [[1927]] mens Frisvold var ordfører. Imidlertid ble Frisvold engasjert i [[Fedrelandslaget]], noe som kom sterkt til uttrykk under [[Fridtjof Nansen i Harstad 1929|Fridtjof Nansens besøk i Harstad sommeren 1929]]. Da kjølnet det tidligere gode forhold mellom de to opponentene. Frisvold var også svært aktiv i [[Leidangen]], (som ble oppløst i 1936). Han var Høyre-mann, men etter at han ble oberst i 1931 ser det ut til at han tilhørte de embetstro som mente at en så høy offiser måtte stå utenfor partipolitikken, i alle fall når man var oberst eller general. Han var blant de få høyere offiserene som aldri avga noen rapport om sin virksomhet under okkupasjonen. Men trolig var han med i Milorg på et eller annet nivå under krigen. Og ifølge hans sønn, Erland Frisvold | Frisvold hadde et godt forhold til sin argeste politiske motstander, kommunisten [[Sigurd Simensen]], som bl.a. var varaordfører i [[1927]] mens Frisvold var ordfører. Imidlertid ble Frisvold engasjert i [[Fedrelandslaget]], noe som kom sterkt til uttrykk under [[Fridtjof Nansen i Harstad 1929|Fridtjof Nansens besøk i Harstad sommeren 1929]]. Da kjølnet det tidligere gode forhold mellom de to opponentene. Frisvold var også svært aktiv i [[Leidangen]], (som ble oppløst i 1936). Han var Høyre-mann, men etter at han ble oberst i 1931 ser det ut til at han tilhørte de embetstro som mente at en så høy offiser måtte stå utenfor partipolitikken, i alle fall når man var oberst eller general. | ||
Han var blant de få høyere offiserene som aldri avga noen rapport om sin virksomhet under okkupasjonen. Men trolig var han med i Milorg på et eller annet nivå under krigen. Og ifølge hans sønn, Erland Frisvold jr., samarbeidet han bl.a. med [[Arne Fjellbu]] (senere biskop) i illegalt motstandsarbeid før Fjellbu ble forvist til Nord-Norge og senere måtte rømme til Sverige. | |||
== Bygde villa i St. Olavs gate 30, Harstad == | == Bygde villa i St. Olavs gate 30, Harstad == | ||
| Linje 36: | Linje 40: | ||
== Kilder == | == Kilder == | ||
*Barth, Bj. Keyser: Norges militære embedsmenn 1929. Oslo 1930. | *Barth, Bj. Keyser: ''Norges militære embedsmenn 1929''. Oslo 1930. | ||
*Kolden, Jon: ''Bygdabok for Lom 2'', Lom kommune 2002, side 503. | *Kolden, Jon: ''Bygdabok for Lom 2'', Lom kommune 2002, side 503. | ||
*Steinnes, Kristian: ''Ved egne krefter''. Harstad 2003. | *Steinnes, Kristian: ''Ved egne krefter''. Harstad 2003. | ||
*Informasjon fra Lom kommune. | *Informasjon fra Lom kommune. | ||
*Samtale med Erland Frisvold | *Samtale med Erland Frisvold jr. april 2014. | ||
== Anekdoter == | == Anekdoter == | ||
| Linje 46: | Linje 50: | ||
*[[Sigurd Simensen]] har fortalt at det i Erland Frisvolds tid som gruppeleder for Borgerpartiet i 1920 ble fremsatt forslag om at bystyret burde utvides fra 20 til 28 representanter. Under debatten om dette hadde Frisvold tatt et overblikk over forsamlingen og kommentert: «Hvis denne forsamlingen er representativ for byens beste menn, så Gud fri oss fra de åtte nest beste.» | *[[Sigurd Simensen]] har fortalt at det i Erland Frisvolds tid som gruppeleder for Borgerpartiet i 1920 ble fremsatt forslag om at bystyret burde utvides fra 20 til 28 representanter. Under debatten om dette hadde Frisvold tatt et overblikk over forsamlingen og kommentert: «Hvis denne forsamlingen er representativ for byens beste menn, så Gud fri oss fra de åtte nest beste.» | ||
{{DEFAULTSORT:Frisvold, Erland}} | {{DEFAULTSORT:Frisvold, Erland}} | ||
[[Kategori:Harstad kommune]] | [[Kategori:Harstad kommune]] | ||
| Linje 52: | Linje 57: | ||
[[Kategori:Ordførere]] | [[Kategori:Ordførere]] | ||
[[Kategori:Høyrepolitikere]] | [[Kategori:Høyrepolitikere]] | ||
[[Kategori:Fedrelandslaget]] | |||
[[Kategori:Offiserer]] | [[Kategori:Offiserer]] | ||
[[Kategori:Fødsler i 1887]] | [[Kategori:Fødsler i 1887]] | ||