Esefjorden krins: Forskjell mellom sideversjoner
mIngen redigeringsforklaring |
(informasjon om lærarar, og om festar i skulehuset.) |
||
Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Tomta der Esefjorden skule sto.jpg|Skulen sto nett der vegen går i dag. Muren oppe til høgre i biletet er gamlevegen som gjekk frå hovudvegen over og ned til skulehuset og nausta som høyrde til.}} | {{thumb|Tomta der Esefjorden skule sto.jpg|Skulen sto nett der vegen går i dag. Muren oppe til høgre i biletet er gamlevegen som gjekk frå hovudvegen over og ned til skulehuset og nausta som høyrde til.}} | ||
'''[[Esefjorden krins]]''' var ein skulekrins i [[Skulehistorie i Balestrand |Balestrand kommune]] i [[Sogn]]. | '''[[Esefjorden krins]]''' var ein skulekrins i [[Skulehistorie i Balestrand |Balestrand kommune]] i [[Sogn]]. Krinsen vart slegen saman med [[Balestrand krins|Sagatun skule]] i 1962. | ||
==Skulehus== | ==Skulehus== | ||
Linje 6: | Linje 6: | ||
Skulehuset vart rive på 60-talet då den nye vegen langs fjorden vart bygd. Skulehuset hadde plass til 24 born i klasserommet. Huset hadde også eit «aftrædelsesværelse». | Skulehuset vart rive på 60-talet då den nye vegen langs fjorden vart bygd. Skulehuset hadde plass til 24 born i klasserommet. Huset hadde også eit «aftrædelsesværelse». | ||
Skulehuset på Grøneng bestod av eit klasserom. For varme hadde dei ein stor vedkomfyr og dei hadde innlagt vatn. Dei hadde ogso ein lekeplass og utedo på skuleplassen. Rundt juletidar blei det arrangert juletrefest. I | Skulehuset på Grøneng bestod av eit klasserom. For varme hadde dei ein stor vedkomfyr og dei hadde innlagt vatn. Dei hadde ogso ein lekeplass og utedo på skuleplassen. I klasserommet vart det både en- og tomannspulter. Rundt juletidar blei det arrangert juletrefest. | ||
På tidleg 1900-tal vart det også arrangert andre festar og markeringar i skulehuset. I 1914 beskreiv læraren Torstein Oppedal markeringa dei hadde hatt i samband med 100-årsjubileet for grunnlova: <blockquote>«''Den 25. februar kl. 4 etter middag samlast skulebarni saman med foreldra og andre vaksne i skulehuset til fest. Huset har vært pryda med flag og granbar. Læraren T.O. fortalde um hendingane i 1814 før 25. februar og serskilt um bedagen – den 25 – kva verd den dagen fekk for vaar seinare utvikling, og kva dagen krev av oss. Salmar og songar vart sunge. Til slutt flidde læraren barni kvar sitt eksemplar av det festskriftet, som kyrkjestyret hadde sendt ut. Vonleg vil den stemningsrike festen minnast lenge av dei, som var med.''»<ref name=":0">Dagbok for Esefjord krins 1906-1952.</ref> </blockquote>I 1936 vart også 200-årsdagen for innføringa av konfirmasjonen markert ved skulen.<ref name=":0" /> | |||
==Skuledagen== | ==Skuledagen== | ||
Skulen starta 9 om morgnenen og dei gjekk på skulen annakvar dag. I friminuttane var da mykkje leik, og det skal ogso ha vert lite mobbing. Foreldre var ikkje aktive i skulegangen, og ofte følgte dei ikkje barna til skulen i 1.klasse heller. Kvar morgen begynte med salmevers som man måtte pugge. Man måtte ta med seg mat heimefrå. For eksamen kunne dei blandt anna ha norsk og regning. Man kunne ogso ha muntleg eksamen. Dei hadde ogso innleveringar man måtte ta med heimefrå, skrevet med skjønnskrift. Dei hadde utstyr som blyanter og passare. | Skulen starta 9 om morgnenen og dei gjekk på skulen annakvar dag. I friminuttane var da mykkje leik, og det skal ogso ha vert lite mobbing. Foreldre var ikkje aktive i skulegangen, og ofte følgte dei ikkje barna til skulen i 1.klasse heller. Kvar morgen begynte med salmevers som man måtte pugge. Man måtte ta med seg mat heimefrå. For eksamen kunne dei blandt anna ha norsk og regning. Man kunne ogso ha muntleg eksamen. Dei hadde ogso innleveringar man måtte ta med heimefrå, skrevet med skjønnskrift. Dei hadde utstyr som blyanter og passare. | ||
Linje 16: | Linje 19: | ||
{{thumb|Over fjorden frå Grøneng.jpg|Læraren på tidleg 60-tal hadde naust der dei nye, raude nausta står. Han skal ha rodd over og teke elevar med seg for å halde liv i Esefjorden skule.}} | {{thumb|Over fjorden frå Grøneng.jpg|Læraren på tidleg 60-tal hadde naust der dei nye, raude nausta står. Han skal ha rodd over og teke elevar med seg for å halde liv i Esefjorden skule.}} | ||
==Lærarar== | ==Lærarar== | ||
Ei oversikt over lærarar i heile Balestrand finnes i [https://www.fylkesarkivet.no/?cat=384572&viewsig=SFFda-100292 Beretning om Folkeskolen i Balestrands Skolekommune Femaaret 1891-1895] og [https://www.fylkesarkivet.no/?cat=384572&viewsig=SFFda-100292 Beretning om Folkeskolen i Balestrands Skolekommune Femaaret 1896-1900.]. Dei oppgir ikkje kva for skular dei ulike lærarane underviste ved, men vi kan finne igjen signaturane deira i skuleprotokollane, som kan brukast som ei peikepinn når og kor dei ulike lærarane underviste. Fleire av dei underviste også ved andre skular i Balestrand. Ytterlegare informasjon om lærarane i tabellen er henta frå ''Soga om grunnskulen 1739-1989''<ref>Urtegaard, Gunnar. Bering, Bjørn. Kleppa, Hermund (1989) Soga om grunnskulen 1739-1989. Balestrand kommune.</ref>. | |||
{| class="wikitable sortable" | {| class="wikitable sortable" | ||
|- | |- | ||
! Etternamn!! Fornamn!! Fødd!! Skule!! Tilsett år!! Slutta år !! Utdanning frå !!Merknad | !Etternamn!!Fornamn!!Fødd!!Skule!!Tilsett år!!Slutta år!!Utdanning frå!!Merknad | ||
|- | |- | ||
| Øvrebø<ref>Dagbok for Esefjorden krins 1882-1905</ref>|| A.P. | |Øvrebø<ref>Dagbok for Esefjorden krins 1882-1905</ref>||A.P. | ||
| 1842 | |1842 | ||
| Esefjorden krins|| 1864 | |Esefjorden krins||1864 | ||
| 1888 | |1888||Seminar på Stord||Kyrkjesongar | ||
|- | |- | ||
|- | |- | ||
Linje 29: | Linje 34: | ||
|1843 | |1843 | ||
|Esefjorden krins||1864 | |Esefjorden krins||1864 | ||
|1899||Balestrand lærarskule|| | |1899||Balestrand lærarskule||Underviste også ved Eithun skule | ||
|- | |||
|- | |||
|Oppedal||Torstein H.I. | |||
| 1876 | |||
|Esefjorden krins||1900 | |||
| ||Notodden seminar||Frå 1915 heil post i Sagatun | |||
|- | |||
|- | |||
|Tue||Per | |||
| | |||
|Esefjorden krins||1916 | |||
| || || | |||
|- | |||
|- | |||
|Sundal||Agnes | |||
| | |||
|Esefjorden krins||1921 | |||
|1928|| || | |||
|- | |||
|- | |||
|Ese||Johan Nilsen | |||
| | |||
|Esefjorden krins||(1928) 1931 | |||
|1968|| || | |||
|- | |- | ||
|} | |} | ||
Linje 37: | Linje 66: | ||
==Kjelder og litteratur== | ==Kjelder og litteratur== | ||
===Prenta kjelder === | ===Prenta kjelder=== | ||
*[https://www.fylkesarkivet.no/?cat=384572&viewsig=SFFda-100292 Beretning om Folkeskolen i Balestrands Skolekommune Femaaret 1891-1895. Annonce-Tidendes Bogtrykkeri 1897] | *[https://www.fylkesarkivet.no/?cat=384572&viewsig=SFFda-100292 Beretning om Folkeskolen i Balestrands Skolekommune Femaaret 1891-1895. Annonce-Tidendes Bogtrykkeri 1897] | ||
*[https://www.fylkesarkivet.no/?cat=384572&viewsig=SFFda-100292 Beretning om Folkeskolen i Balestrands Skolekommune Femaaret 1896-1900. John Griegs Bogtrykkeri 1902] | *[https://www.fylkesarkivet.no/?cat=384572&viewsig=SFFda-100292 Beretning om Folkeskolen i Balestrands Skolekommune Femaaret 1896-1900. John Griegs Bogtrykkeri 1902] | ||
*Urtegaard, Gunnar. Bering, Bjørn. Kleppa, Hermund (1989) Soga om grunnskulen 1739-1989. Balestrand kommune. | |||
===Digitale kjelder === | ===Digitale kjelder=== | ||
===Ikkje-prenta kjelder=== | ===Ikkje-prenta kjelder=== | ||
Sideversjonen fra 16. sep. 2022 kl. 07:42
Esefjorden krins var ein skulekrins i Balestrand kommune i Sogn. Krinsen vart slegen saman med Sagatun skule i 1962.
Skulehus
Skulehuset låg mellom gardane Grøneng og Nesheim på nordsida av Esefjorden i Balestrand. Skulehuset vart rive på 60-talet då den nye vegen langs fjorden vart bygd. Skulehuset hadde plass til 24 born i klasserommet. Huset hadde også eit «aftrædelsesværelse».
Skulehuset på Grøneng bestod av eit klasserom. For varme hadde dei ein stor vedkomfyr og dei hadde innlagt vatn. Dei hadde ogso ein lekeplass og utedo på skuleplassen. I klasserommet vart det både en- og tomannspulter. Rundt juletidar blei det arrangert juletrefest.
På tidleg 1900-tal vart det også arrangert andre festar og markeringar i skulehuset. I 1914 beskreiv læraren Torstein Oppedal markeringa dei hadde hatt i samband med 100-årsjubileet for grunnlova:
«Den 25. februar kl. 4 etter middag samlast skulebarni saman med foreldra og andre vaksne i skulehuset til fest. Huset har vært pryda med flag og granbar. Læraren T.O. fortalde um hendingane i 1814 før 25. februar og serskilt um bedagen – den 25 – kva verd den dagen fekk for vaar seinare utvikling, og kva dagen krev av oss. Salmar og songar vart sunge. Til slutt flidde læraren barni kvar sitt eksemplar av det festskriftet, som kyrkjestyret hadde sendt ut. Vonleg vil den stemningsrike festen minnast lenge av dei, som var med.»[1]
I 1936 vart også 200-årsdagen for innføringa av konfirmasjonen markert ved skulen.[1]
Skuledagen
Skulen starta 9 om morgnenen og dei gjekk på skulen annakvar dag. I friminuttane var da mykkje leik, og det skal ogso ha vert lite mobbing. Foreldre var ikkje aktive i skulegangen, og ofte følgte dei ikkje barna til skulen i 1.klasse heller. Kvar morgen begynte med salmevers som man måtte pugge. Man måtte ta med seg mat heimefrå. For eksamen kunne dei blandt anna ha norsk og regning. Man kunne ogso ha muntleg eksamen. Dei hadde ogso innleveringar man måtte ta med heimefrå, skrevet med skjønnskrift. Dei hadde utstyr som blyanter og passare.
Skulevegen
Fleire elevar kom frå andre sida av fjorden. Det vert fortald at mot slutten av skuledrifta, på tidleg 60-tal, tok læraren, som budde i Balestrand, med seg elevar som ikkje sokna til Esefjorden over i robåt då han reiste på arbeid. Dette for å halde elevtalet oppe og skulen i drift.
Gunnvor Høydal forteller at skulevegen var på ca 1 kilometer, men ogso at det var andre elevar som måtte gå lengre.
Lærarar
Ei oversikt over lærarar i heile Balestrand finnes i Beretning om Folkeskolen i Balestrands Skolekommune Femaaret 1891-1895 og Beretning om Folkeskolen i Balestrands Skolekommune Femaaret 1896-1900.. Dei oppgir ikkje kva for skular dei ulike lærarane underviste ved, men vi kan finne igjen signaturane deira i skuleprotokollane, som kan brukast som ei peikepinn når og kor dei ulike lærarane underviste. Fleire av dei underviste også ved andre skular i Balestrand. Ytterlegare informasjon om lærarane i tabellen er henta frå Soga om grunnskulen 1739-1989[2].
Etternamn | Fornamn | Fødd | Skule | Tilsett år | Slutta år | Utdanning frå | Merknad |
---|---|---|---|---|---|---|---|
Øvrebø[3] | A.P. | 1842 | Esefjorden krins | 1864 | 1888 | Seminar på Stord | Kyrkjesongar |
Hellen[4] | Hans O. | 1843 | Esefjorden krins | 1864 | 1899 | Balestrand lærarskule | Underviste også ved Eithun skule |
Oppedal | Torstein H.I. | 1876 | Esefjorden krins | 1900 | Notodden seminar | Frå 1915 heil post i Sagatun | |
Tue | Per | Esefjorden krins | 1916 | ||||
Sundal | Agnes | Esefjorden krins | 1921 | 1928 | |||
Ese | Johan Nilsen | Esefjorden krins | (1928) 1931 | 1968 |
Foto
Fotnotar
Kjelder og litteratur
Prenta kjelder
- Beretning om Folkeskolen i Balestrands Skolekommune Femaaret 1891-1895. Annonce-Tidendes Bogtrykkeri 1897
- Beretning om Folkeskolen i Balestrands Skolekommune Femaaret 1896-1900. John Griegs Bogtrykkeri 1902
- Urtegaard, Gunnar. Bering, Bjørn. Kleppa, Hermund (1989) Soga om grunnskulen 1739-1989. Balestrand kommune.
Digitale kjelder
Ikkje-prenta kjelder
- Munnlege kjelder frå grunneigar av det som var skuletomta.
- Munnlege kilder frå Gunnvor Høydal
Koordinater: 61.21535° N 6.49449° Ø