Byråkrater, checkuser, editaccount, Grensesnittadministratorer, staff, Sidefjernere, Administratorer
25 486
redigeringer
lenkefiks
(korr.) |
(lenkefiks) |
||
| Linje 5: | Linje 5: | ||
==Historikk== | ==Historikk== | ||
<onlyinclude> | <onlyinclude> | ||
Kolonihagen ble grunnlagt i 1908, den gang med 89 parsler. Samme år ble Etterstad Kolonihagens Forening stiftet. Første initiativ overfor myndighetene ble tatt så tidlig som i 1897, av det som den gang het ''[[Havedyrkningens Venner]]''.</onlyinclude> Spørsmålet gjaldt da hvorvidt kommunen hadde noe jord de kunne avse. Initiativet fikk avslag, og et nytt forsøk ble gjort i 1901. Her ble [[Etterstad (strøk)|Etterstad]] som navn for første gang i historien nevnt i forbindelse med kolonihagen. Kolonihagen het opprinnelig [[Etterstad Småhaver]], og var anlagt mellom [[Gjøvikbanen]] og den daværende bygrensen. Først i 1907 ble eiendommen på nedre Etterstad tildelt, og arealet de fikk var på 20 mål. En sentral aktør og iherdig forkjemper het [[Rich. Karlsen]]. | Kolonihagen ble grunnlagt i 1908, den gang med 89 parsler. Samme år ble Etterstad Kolonihagens Forening stiftet. Første initiativ overfor myndighetene ble tatt så tidlig som i 1897, av det som den gang het ''[[Det norske hageselskap|Havedyrkningens Venner]]''.</onlyinclude> Spørsmålet gjaldt da hvorvidt kommunen hadde noe jord de kunne avse. Initiativet fikk avslag, og et nytt forsøk ble gjort i 1901. Her ble [[Etterstad (strøk)|Etterstad]] som navn for første gang i historien nevnt i forbindelse med kolonihagen. Kolonihagen het opprinnelig [[Etterstad Småhaver]], og var anlagt mellom [[Gjøvikbanen]] og den daværende bygrensen. Først i 1907 ble eiendommen på nedre Etterstad tildelt, og arealet de fikk var på 20 mål. En sentral aktør og iherdig forkjemper het [[Rich. Karlsen]]. | ||
I ''30 års beretning, (1908-1938)'' kommer det frem at kolonihagene var ment som fristed til en rimelig penge: "Den er for alle, så vel rik, som fattig. Det er heller ikke avskrekkende dyrt å være kolonist, og valutaen får man igjen i store mengder"''.'' Her kunne man dyrke grønnsaker og frukt, samt ha prydbusker og blomster. Kolonihagen hadde dessuten en "oppdragende" effekt og var ment å skape "...arbeidsglade mennesker". I 30-årsberetningen står det videre: | I ''30 års beretning, (1908-1938)'' kommer det frem at kolonihagene var ment som fristed til en rimelig penge: "Den er for alle, så vel rik, som fattig. Det er heller ikke avskrekkende dyrt å være kolonist, og valutaen får man igjen i store mengder"''.'' Her kunne man dyrke grønnsaker og frukt, samt ha prydbusker og blomster. Kolonihagen hadde dessuten en "oppdragende" effekt og var ment å skape "...arbeidsglade mennesker". I 30-årsberetningen står det videre: | ||