Etterstadsletta (retterstedet): Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
 
(6 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
'''[[Etterstadsletta]]''' utafor [[Kristiania]] var rettersted midt på 1800-tallet. Sletta tok da over [[Galgeberg (Oslo)|Galgeberg]]s gamle funksjon som sted for avretting av dødsdømte.
{{thumb|Henrettelse Priess og Simonsen 1864.JPG|Notis i Skiensavisa ''Correspondenten'' dagen etter den siste henrettelsen på Etterstadsletta i 1864.}}
'''[[Etterstadsletta (retterstedet)|Etterstadsletta]]''' i [[Aker herred|Aker]] ved [[Kristiania]] var [[rettersted]] midt på 1800-tallet. På grunn av plassmangel på [[Galgeberg (Oslo)|Galgeberg]] ble byens siste henrettelser flyttet til [[Etterstad (strøk)|Etterstad]].
 
Retterstedet lå øverst på Etterstad, mot [[Helsfyr stasjon]], på det som i dag er et friområde mellom [[lamellbebyggelse|lamellblokkene]] i [[Etterstadsletta (Oslo)|Etterstadsletta]] 41 fra [[1950]]-tallet, veifaret til veien Etterstadsletta og Etterstad barnehage i nr 43, oppført 1949-1952.  


Sletta var ekserserplass i åra [[1795]]-[[1881]]. Kong [[Karl III Johan|Karl Johan]] beordra her i [[1821]] en større militærøvelse med rundt 6000 soldater som en politisk maktmarkering retta mot [[Stortinget]]. At Etterstadsletta alt ble brukt av kongemakta, var sikkert også grunnen til at den ble rettersted. De siste henrettelsene ved Kristiania ble foretatt her [[19. april]] [[1864]] da rovmorderne [[Friedrich Wilhelm Priess]] og [[Knud Fredrik Christian Simonsen]] ble [[dødsstraff|henretta]] ved [[halshugging]] av [[skarpretter]]en [[Samson Isberg]]. Over 5000 mennesker skal ha vært til stede.
Sletta var ekserserplass i åra [[1795]]-[[1881]]. Kong [[Karl III Johan|Karl Johan]] beordra her i [[1821]] en større militærøvelse med rundt 6000 soldater som en politisk maktmarkering retta mot [[Stortinget]]. At Etterstadsletta alt ble brukt av kongemakta, var sikkert også grunnen til at den ble rettersted. De siste henrettelsene ved Kristiania ble foretatt her [[19. april]] [[1864]] da rovmorderne [[Friedrich Wilhelm Priess]] og [[Knud Fredrik Christian Simonsen]] ble [[dødsstraff|henretta]] ved [[halshugging]] av [[skarpretter]]en [[Samson Isberg]]. Over 5000 mennesker skal ha vært til stede.
Linje 7: Linje 10:
* [[Etterstad (strøk)]]
* [[Etterstad (strøk)]]


== Eksterne lenker ==
* [https://groruddalen.no/siste-offentlige-henrettelse-fant-sted-pa-etterstad/19.10045 Siste offentlige henrettelse fant sted på Etterstad], ''Groruddalen'' 5. oktober 2009


{{Artikkelkoord|59.9111|N|10.8018|Ø}}
[[Kategori:Rettersteder]]
[[Kategori:Rettersteder]]
[[Kategori:Bydel Gamle Oslo]]
[[Kategori:Bydel Gamle Oslo]]
[[Kategori:Oslo kommune]]
[[Kategori:Aker]]
[[Kategori:Etterstad]]
{{bm}}

Nåværende revisjon fra 29. sep. 2021 kl. 09:26

Notis i Skiensavisa Correspondenten dagen etter den siste henrettelsen på Etterstadsletta i 1864.

Etterstadsletta i Aker ved Kristiania var rettersted midt på 1800-tallet. På grunn av plassmangel på Galgeberg ble byens siste henrettelser flyttet til Etterstad.

Retterstedet lå øverst på Etterstad, mot Helsfyr stasjon, på det som i dag er et friområde mellom lamellblokkene i Etterstadsletta 41 fra 1950-tallet, veifaret til veien Etterstadsletta og Etterstad barnehage i nr 43, oppført 1949-1952.

Sletta var ekserserplass i åra 1795-1881. Kong Karl Johan beordra her i 1821 en større militærøvelse med rundt 6000 soldater som en politisk maktmarkering retta mot Stortinget. At Etterstadsletta alt ble brukt av kongemakta, var sikkert også grunnen til at den ble rettersted. De siste henrettelsene ved Kristiania ble foretatt her 19. april 1864 da rovmorderne Friedrich Wilhelm Priess og Knud Fredrik Christian Simonsen ble henretta ved halshugging av skarpretteren Samson Isberg. Over 5000 mennesker skal ha vært til stede.

Se også

Eksterne lenker


Koordinater: 59.9111° N 10.8018° Ø