Fetsund Meieri

Fetsund Meieri ble opprettet i 1896 like ved Fetsund stasjon. Allerede i 1872 anla Kristiania Melkemottak et melkemottak med eget jernbanespor til stasjonen. I 1896 overtok melkeprodusentene i bygda mottaket, og gjorde det om til meieri som ble drevet som et andelslag. Dette året ble det reist ny meieribygning. Meieriet ble nedlagt før i 19??

Utbygging av meieri i landet i andre halvdel av 1800-tallet og i første del av 1900-tallet kom som følge av at utenlandsk korn var billig på dette tidspunktet. Derfor var det ikke lønnsomt for norske bønder å selge korn til høyere pris enn det importerte kornet. Samtidig steg befolkningen i Kristiania og i Lillestrøm, og begge steder var det stort behov for melk og melkeprodukter. Derfor la mange bønder om drifta til melkeproduksjon. En ny omlegging kom i etterkrigsåra i Akershus, men denne gangen fra melkeproduksjon til kornproduksjon. Følgen av dette ble at mange meieri ble lagt ned.

Kristiania Meieribolags melkemottak

I 1872 åpnet Kristiania Meieribolag melkemottak i Fetsund. [1]. Melkekonsumet i Kristiania var så stort at det ble økt pågang på landsbygda for å forsyne hovedstaden med melk. Med jernbanen ble det lettere, billigere og mer effektivt å frakte melka til byen. Likevel var det vanskelig å få tak i nok fersk melk for en alminnelig byhusholdning også etter at transportforholdene ble bedre.[2] Rapporter fra NSB viser at melk var en av varene som daglig og i økt mengde ble fraktet fra omlandet til hovedstaden.[3]. Mye melk gikk også til Lillestrøms befolkning som var i sterk vekst.

Bøndene i Fet overtok meieriet

I 1896 ble meieriets eiendomsforhold endret. Nå ble det omgjort til et andelslag styrt av bøndene i bygda.[4]. Ved å organisere meieriet som et andelslag ble det lettere å forhandle med produsentene om prisen.

Folketellinga i 1875 viser at det på meieriet jobbet en meierske og en meieripike, ifølge tellingene i 1900 og 1910 en meierske og to tjenestejenter.

Melkeproduksjon ga bøndene sikre inntekter, og ble den viktigste inntektskilden på gårdene. I 1895 rapporterte amtmannen at Fetsund meieri behandlet 500 000 liter melk, og at melkesalget var av ”meget stor betydning for gårdbrukerne”.[5] At melkemarkedet økte, medvirket til at Fet-bøndene økte storfeholdet. Bak melkesalget lå det stor arbeidsinnsats som forproduksjon, stell av dyr, melking og transportering av melk. Her var det penger å tjene til ytterligere omlegging og modernisering av gårdsdrifta som var i full gang i denne perioden som ble kalt Det store hamskiftet i bondesamfunnet.

I tillegg til Fetsund Meieri ble Dalen Meieri opprettet i Gansdalen i 1897. Med meieriene ble en del av arbeidet med melkeproduktene flyttet ut fra gården. Ysting og kjerning ble foretatt av meieriet, men til husbruk ble slikt arbeid vanligvis gjort på de enkelte gårdene.

Meieriene endret arbeidsdagen for bøndene som leverte melk til meieriet fordi en stor del av melka gikk ut av husholdningen. Dessuten kom tidsfaktoren inn i bondens hverdag. Kvinnene som melket kuene, skulle til et visst tidspunkt ha melka i spann som bonden, tjenestegutten eller husmannen skulle kjøre til meieriet. Men melkeleveringa frigjorde en del av kvinnenes arbeidstid på gårdene, og det kan være en medvirkende årsak til at tallet på tjenestejenter gikk ned.

Kjøling av melka

Meieriet hadde stort behov for kjøle melka i den varme årstida. Ved siden av meieriet ble det reist et ishus for lagring av isblokker. Isen ble levert av lensearbeidere ved Fetsund Lenser som hadde isskjæring på Glomma som en av mange arbeidsoppgaver på vinterstid. Meieriet fikk også is fra Meieridammen i Garderåsen.

Tyfusepidemi spredt fra meieriet

I 1919 ble en tyfusepidemi spredt fra meieriet ved at en av leverandørene leverte infisert melk. Etter epidemien ble meieribygningen brent, og meierimottaket fikk midlertidig oppholdssted på Nordvoll i Falldalsveien [6].

Tyfusepidemien i Fet resulterte i 79 tilfeller og 13 dødsfall. Det ble nedsatt en komité for å bekjempe sykdommen, bestående av professor Holst, overlegene Aaser og Ustvedt, ingeniør Borch som kloakkyndig og en representant for jernbanen. De mistenkte meieriet og sumpene rundt Fetsund stasjon for å være årsak til smitten. Det endte med at sumpene rundt stasjonen ble fylt igjen og grunnen drenert. Fet meieri ble besluttet brent og tomta dekket med et èn fot tjukt jordlag iblandet rikelig med klorkalk. Imidlertid fortsatte epidemien, og fylket ansatte en egen sunnhetsassistent i 1923. Han tok 3325 prøver av urin og avføring fra alle deler av kommunen, og to kvinner ble identifisert som smittebærere uten selv å vite det. De gikk rundt på gardene og mjølket kuer, og slik kom smitten til meieriet. Etter at de lot seg behandle ved fjerning av galleblæren, opphørte tyfustilfellene i Fet i 1924.[7]

Nytt meieri

I 1924 sto ny bygning ferdig. Den ble bygd som pliktarbeid av andelseierne som i løpet av i fire år blant annet sto for planerings- og fyllingsarbeidet. De kjørte 32 000 lass søppel, grus og sand til tomta.

I 1925 begynte melkeleveransen til den nye bygningen, og økningen var sterk i åra framover. 25 % av ferskmelka ble solgt til innbyggerne fra hovedutsalget i meieribygningen, og en stor del ble sendt til hovedstaden og melkeutsalget på Nerdrum som åpnet i 1931. I tillegg gikk en del til produksjon av melkeprodukter ved meieriet.

Meieriet hadde også et innkjøpslag der andelseierne kunne bestille både varer til gårdsdrifta og andre varer til en rimelig pris.

Meieriet investerte i eget vannverk som også leverte vann til tettbebyggelsen i Fetsund og Falldalen.

I andre etasje i meieribygningen ble det innredet en forsamlings- og festsal, og i tillegg til at meieristyret hadde sine møter her, ble den leid ut til private og til lag og foreninger. I en periode var det postkontor og regnskapskontor i bygningen, og Fet elektrisitetsverk leide i mange år lokaler der.

Utålmodige melkekjørere

Melkekjørerne var tidlig ute, og de klaget over at Fet Spareforening ikke åpnet før klokka sju. For at kjørerne skulle slippe å vente en halv time, og for at folket hjemme på gårdene ikke skulle vente så lenge på kjøpevarer og kjørerens og hestens arbeidskraft, ble butikkens åpningstid flyttet fram til klokka halv sju.

Kjelder og litteratur

  • Arnesen, Bente og Thomas Støvind Berg: «100 år siden tyfusepidemien i Fet.» I Årringen. Lokalhistorisk tidsskrift 2019.
  • Berg, Thomas Støvind: «Isskjæring ved Fetsund Lenser.» I Årringen. Lokalhistorisk tidsskrift 2008.
  • Folketellingene 1875, 1900 og 1910.
  • Flyen, Simen: Fra bondens jord til borgers bord. Landbruket i Akershus gjennom 150 år. Oslo 1992. Digital versjonNettbiblioteket.
  • Horgen, Jan E.: Bosteds- og slektshistorie. Åkrene, Nerdrum, Fetsund, Falldalen. 1985. 709 s. Digital versjonNettbiblioteket.
  • Rapportene fra jernbanen fra den første i 1863, og i Norges offisielle statistikk (NOS) fra 1880-1900.
  • Sølvi Sogner: Far sjøl i stua og familien hans. Trekk fra norsk familiehistorie før og nå. Oslo 1990.
  • Våge, Nils Steinar: «Handel og andre næringer i Fetsund skyter fart.» I Årringen. Lokalhistorisk tidsskrift 2007.
  • Westbye, Kari: Næringslivet i Fet. Fra ca. 1860 til ca. 1960. Utgitt av Fet Historielag 2006.

Noter

  1. Flyen 1992, s. 59
  2. Sogner 1990, s. 35
  3. Rapporter fra jernbanen fra den første i 1863, og i NOS 1880-1900.
  4. Flyen 1992, s. 59
  5. NOS Fjerde Række No. 106 1896-1900, s. 11.
  6. Horgen 2 1985, s. 587
  7. Akershus fylke 1914-1960: 359