lokalhistoriewiki.no

Flaen Brug: Forskjell mellom sideversjoner

Side Samtale

Flaen Brug (vis kilde)

Sideversjonen fra 31. mai 2023 kl. 11:09

1 577 byte lagt til ,  31. mai 2023
m
Teksterstatting – «Kategori:Næringsliv» til «»
(Lenkeretting)
m (Teksterstatting – «Kategori:Næringsliv» til «»)
 
(18 mellomliggende versjoner av 6 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
<onlyinclude>'''[[Flaen Brug]]''' lå ved Flaendemningen som er den midterste av i alt 7 kjente demninger i [[Sagelva (Skedsmo)|Sagelva]] på [[Strømmen]]. Fra gammel tid lå to sager her: Flaen på vestsiden og [[Garmann]] på østsiden av elven. [[Nils Claus Ihlen]] kjøpte [[Flaen sag]] i [[1883]], senere drev [[Strømmens Værksted]] sagbruket fram til [[1933]]. Det ble produsert trematerialer til verkstedets øvrige produksjonslinjer for jernbanevogner og modeller for stålstøperiet.</onlyinclude>
<onlyinclude>'''[[Flaen Brug]]''' lå ved Flaendemningen, som er den midterste av i alt sju kjente [[demninger i Sagelva]] på [[Strømmen]]. Fra gammel tid lå to sager her: Flaen på vestsiden og [[Garmann sag]] på østsiden av elven. [[Nils Claus Ihlen]] kjøpte [[Flaen sag]] i [[1883]], senere drev [[Strømmens Værksted]] sagbruket fram til [[1933]]. Det ble produsert trematerialer til verkstedets øvrige produksjonslinjer for jernbanevogner og modeller for stålstøperiet.</onlyinclude>
[[Bilde:Kart Flaen, Strømmen 1935.jpg|thumb|Kart Flaen, Strømmen 1935, påført eldre stedsnavn.]]


I [[1934]] ble bygningsmassen kjøpt av [[Norsk Høvljernfabrik]], som ble startet i [[Gisledal (Skedsmo)|Gisledal]] i [[1924]] i lokaler som ble leid av ingeniør [[Knut H. Ryen]]. Under vanskelige forhold klarte bedriften i [[1942]] å få reist en stor industribygning i betong og flere mindre bygninger. Kort etter ble lokalene konfiskert av [[okkupasjonsmakten]], som trengte dem til eget bruk. Det meste av maskiner og verktøy forsvant, og eierne led et stort tap. Bedriften leverte maskindeler til høvlerier og til treull-, cellulose- og papirfabrikker. Den ble nedlagt i sekstiårene.
<gallery>
Image:Flaen-Vestby.jpg|Flaenområdet ved Sagelva i høyre hjørne nederst 1970.
Image:Flaen industribygg under påbygging 1942.jpg|De to øverste etasjene på bygningen ble i krigsårene 1941-42 oppført i betong på toppen av en eldre bygning i tegl.
Image:Flaen fyrhus etter brann 1956.jpg|Flaen fyrhus etter brann 1956. Huset har stått urørt i alle år fram til 2014. Bakenfor ligger et av de større trehusene på eiendommen.
Image:Flaen Brug 2007.jpg|Flaen Brug var den største, og var nå den eneste gjenværende av industribebyggelsen på Flaen fram til restaurering i 2014.
Image:Flaenfossen i flom.JPG|Flaenfossen ved Flaen Brug under flom i Sagelva 2014.
Image:Flaen Brug i restaurert utgave.JPG|Flaen Brug i restaurert utgave som bolighus 2015.
Image:Flaen gammelt fyrhus med ny bru.JPG|Flaen ved Sagelva, gammelt fyrhus med ny bru og nye boliger 2015.
Image:Flaen_Brug_port.jpg|Den gedigne porten til Flaen Brug fotografert rundt 1980 er dessverre borte i dag.
</gallery>


I [[1934]] ble bygningsmassen kjøpt av [[Norsk Høvljernfabrik]], som ble startet i [[Gisledal (Skedsmo)|Gisledal]] i [[1924]]. I krigens første år klarte bedriften å få reist en stor industribygning i betong og flere mindre bygninger. Kort etter ble lokalene konfiskert av [[okkupasjonsmakten]], som trengte dem til eget bruk. Det meste av maskiner og verktøy forsvant, og eierne led et stort tap. Bedriften leverte maskindeler til høvlerier og til treull-, cellulose- og papirfabrikker. Den ble nedlagt i sekstiårene.
[[Bilde:Turbinrør ved Flaen Brug 2007.JPG|thumb|Turbinrør ved Flaen Brug 2007]]
[[Oluf A. Martins Møbelindustri|Oluf A. Martins Møbelindustri AS]] drev også noen år på Flaen. Firmaet ble etablert i [[Oslo]] i [[1939]], og flyttet til ledige trebygninger her i [[1941]]. Bedriften hadde opptil 35 ansatte, og produserte radiokabinetter og enklere tremøbler. I lokalene ble det i de siste krigsårene produsert illegale aviser for Osloområdet.
[[Oluf A. Martins Møbelindustri|Oluf A. Martins Møbelindustri AS]] drev også noen år på Flaen. Firmaet ble etablert i [[Oslo]] i [[1939]], og flyttet til ledige trebygninger her i [[1941]]. Bedriften hadde opptil 35 ansatte, og produserte radiokabinetter og enklere tremøbler. I lokalene ble det i de siste krigsårene produsert illegale aviser for Osloområdet.


Eiendommen Flaen hadde bruksnummer 4 under gårdsnummer 79 [[Vestby (Skedsmo)|Vestby]]. Bygningene lå slik at den nye [[Hovedbanen]] i [[1854]] ville ha passert like forbi hovedbygningen, som derfor måtte rives. Tett ved elven lå gnr. 79 bnr. 1. Området er for tiden under reguleringsbehandling.<!-- det ville være fint med en tidsbestemmelse her, siden vi ikke har en trykkedato å forholde oss til i dette leksikonet, skriv f.eks. heller "Området er i 2010 under..." dersom det er korrekt :) -->
Eiendommen Flaen hadde opprinnelig bruksnummer 4 under gårdsnummer 79 [[Vestby (Skedsmo)|Vestby]]. Bygningene lå slik at den nye [[Hovedbanen]] i [[1854]] ville ha passert like forbi hovedbygningen, som derfor måtte rives. Tett ved elven lå gnr. 79 bnr. 1.  
 
Etter krigen har flere mindre bedrifter også holdt til på Flaenområdet, men siden [[2000]] har ingen benyttet husene. All trebebyggelse er revet, og området ble fra [[2012]] utbygd med variert boligbebyggelse for rundt 300 beboere. Den gamle betongbygningen ombygges og vil inngå i den nye bebyggelsen. Også det gamle fyrhuset med sine fine teglbuer er bevart for felles bruk av beboerne.
 
[[Norges første industrispor]] fra [[1852]] passerte gjennom området - mer enn 200 meter av sporet lå på eiendommen Flaen. Kartet fra [[1935]] viser at det ovenfor Flaen grenet av og lå som dobbeltspor over eiendommen. Fra 1852 til noen år etter [[1860]] gikk industrisporet videre til [[Skjærvasaga]], med bru over Sagelva rett nedenfor Flaen.  


==Litteratur==
==Litteratur==
 
*[[Bunæs, Steinar]]: ''Gisledal mølle. Et hundreårsminne for Strømmen.'' Utgitt av Sagelvas Venner og Strømmen Vel. Strømmen 2007.
*Haavelmo, Halvor: ''Fra bondegårder til by. Vannsag – Storindustri''. Oslo 1955.  
*[[Haavelmo, Halvor]]: ''Fra bondegårder til by. Vannsag – Storindustri''. Lillestrøm 1955. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2012052224042}}
*Molaug, Sonja, Kari Amundsen og Arnesen, Kirsten: ''Industrihistorie langs Sagelva''. Den kulturelle skolesekken. Skedsmo kommune 2007.
*Molaug, Sonja, Kari Amundsen og Arnesen, Kirsten: ''Industrihistorie langs Sagelva''. Den kulturelle skolesekken. Skedsmo kommune 2007.
*Stefferud, Alf og Steinar Bunæs: ''Sagelva … med landskapet omkring gjennom fem hundre år.'' Utgitt av Sagelvas Venner. Strømmen 2004. Ill.
*Stefferud, Alf og Steinar Bunæs: ''Sagelva … med landskapet omkring gjennom fem hundre år.'' Utgitt av Sagelvas Venner. Strømmen 2004. Ill.
*Bunæs, Steinar: ''Gisledal mølle. Et hundreårsminne for Strømmen.'' Utgitt av Sagelvas Venner og Strømmen Vel. Strømmen 2007.
*Stefferud, Alf og Steinar Bunæs: ''Strømmen II. Fra frigjøringen til åttiårene''. Utgitt av Sagelvas Venner og Strømmen Vel. Strømmen 2008.
*Stefferud, Alf og Steinar Bunæs: ''Strømmen II. Fra frigjøringen til åttiårene''. Utgitt av Sagelvas Venner og Strømmen Vel. Strømmen 2008.
*Stefferud, Alf og Steinar Bunæs: ''Strømmen I. Historier om stedet og folket.'' Utgitt av Sagelvas Venner og Strømmen Vel. 2. opplag. Strømmen 2009.
*Stefferud, Alf og Steinar Bunæs: ''Strømmen I. Historier om stedet og folket.'' Utgitt av Sagelvas Venner og Strømmen Vel. 2. opplag. Strømmen 2009.
* Sørheim, Thor: ''Skedsmo. Lokalhistorisk opplegg''. Skedsmo 1986. Se også [http://lokalhistorie.skedsmo.kommune.no/ Skedsmo kommunes lokalhistoriesider]


[[Kategori:Strømmen]]
[[Kategori:Sagbruk]]
[[Kategori:Lillestrøm kommune]]
[[Kategori:Skedsmo]]
[[Kategori:Grender og bygdelag]]
[[Kategori:Jernbane]]


[[Kategori: Bedrifter i Skedsmo kommune]]
{{F1}}
[[Kategori: Strømmen]]
[[Kategori: Skedsmo kommune]]
Marianne Wiig
Byråkrater, checkuser, editaccount, Grensesnittadministratorer, staff, Sidefjernere, Administratorer
25 486

redigeringer

Hentet fra «https://dev.lokalhistoriewiki.no/wiki/Spesial:Mobildiff/126443...1888779»