Folk og Land
Folk og Land var et tidsskrift knytta til forskjellige grupper for tidligere medlemmer av Nasjonal Samling. Det begynte som Skolenytt i 1947, og ble da utgitt av Nils Vikdal i Kristiansund. I 1948 ble navnet endra til 8. Mai, og i 1952 til Folk og Land med redaksjon i Oslo. Utgiver ble da Forbundet for Sosial Oppreisning. Da forbundet ble nedlagt i 1975 tok Institutt for norsk okkupasjonshistorie over, og ga det ut til 2003, da både bladet og instituttet ble nedlagt.
I den første årgangen var bladet retta primært mot lærere med nazi-sympatier. Fra 1948 begynte det å ta for seg rettsoppgjøret i større grad, og det begynte også å komme mer stoff om okkupasjonshistorie. Etter hvert ble Folk og Land primært et organ for revisjon av norsk okkupasjonshistorie. Hyllester av Adolf Hitler, Franco og Peron forekom jevnlig.
Tidlig i 1970-åra begynte en del yngre personer med nazi-sympatier å trekke mot Folk og Land. Dette førte til en konflikt mellom de som ville støtte opp om nynazister og de som mente at man måtte tone ned det politiske budskapet. [[Odd Erling Melsoms datter Mari Melsom trakk seg fra redaksjonen da de andre ikke ville trykke et innlegg av Erik Rune Hansen, senere kjent som leder i den nynazistiske organisasjonen Zorn88. Da det lenger ut i 1970-åra oppsto alternativer som Norsk Front gikk de fleste av de yhngre ut av INO/Folk og Land-miljøet.
Tidlig i 1950-åra var opplaget på mellom 6000 og 7000 per utgave. Da bladet ble nedlagt var det nede i omkring 3000, hvorav halvparten var delt ut gratis.
Redaktører
- Nils Vikdal, 1947–1950.
- Arvid B. Arntzen, 1950–1952.
- Finn Brun Knudsen, 1952–1955.
- Johannes Kringlebotn, 1955–1958.
- Odd Erling Melsom og Alexander Lange, 1958–1973.
- Odd Isachsen, 1973–1975.
- Rolf Christiansen, 1975–1978.
- Kåre Haugerud, 1978–1988.
- Bjørn Østring, 1988–1997.
- Kjell Blich Schreiner, 1997–2004.
Mens Bjørn Østring var redaktør ble også andre til tider oppgitt som ansvarlig redaktør, men Østring var etter eget utsagn den faktiske redaktøren i perioden 1988–1997.