Skribenter
15 705
redigeringer
→Tyskerbrakka: Tillegg
(→Tyskerbrakka: Tillegg) |
|||
| Linje 62: | Linje 62: | ||
== Tyskerbrakka == | == Tyskerbrakka == | ||
Dessverre finnes det ingen opptegnelser over resultatet av innsamlingene, men at den ikke gikk helt etter forutsetningen, kan vi lese oss til gjennom referatene i Harstad Mandskor sine protokoller. Mannskoret hadde kjøpt ei av tyskerbrakkene som sto på [[Trondenes]] i et håp om å få satt den opp på tomta der korets eiendom, [[Sangens hus (Harstad)|Sangens hus]] sto før det brant ned i [[1943]]. Da dette prosjektet, som også var ledet av Sigvart Bach, Finn Owren og Peder Moen, ikke lyktes, vedtok koret å selge brakka til Folkeparken. Men oppgjør lot vente på seg; ikke før i [[1951]] fikk Harstad Mandskor de 5.000,- kroner fra styret i Folkeparken. | Dessverre finnes det ingen opptegnelser over resultatet av innsamlingene, men at den ikke gikk helt etter forutsetningen, kan vi lese oss til gjennom referatene i Harstad Mandskor sine protokoller. Mannskoret hadde kjøpt ei av tyskerbrakkene som sto på [[Trondenes]] i et håp om å få satt den opp på tomta der korets eiendom, [[Sangens hus (Harstad)|Sangens hus]] sto før det brant ned i [[1943]]. Da dette prosjektet, som også var ledet av Sigvart Bach, Finn Owren og Peder Moen, ikke lyktes, vedtok koret å selge brakka til Folkeparken. Men oppgjør lot vente på seg; ikke før i [[1951]] fikk Harstad Mandskor de 5.000,- kroner fra styret i Folkeparken.<br /> | ||
I [[1956]] overtok ekteparet Gudrun og Leon Leonardsen brakka. Den hadde da vært en enkel kafé der folk kunne kjøpe seg is, kaffe, vafler eller pølser i sommerhalvåret. Brakka ble pusset opp innvendig av de nye innehaverne, og den daværende unggutten og hobbymaleren, [[Karl Erik Harr]], fikk frie tøyler til å dekorere veggene med ulike motiver. Med til inventaret hørte også garn og kulørte lykter i taket. En severdighet var en utstoppet bjørn som tidligere hadde gått i en innhegning i Folkeparken. | |||
Etter at Leonardsens overtok, ble stedet fort populært. Her var det få naboer å forstyrre, og når godværet kom, åpnet danseplatten ute. Det ble ikke satt opp noen jukeboks. I stedet ga både soldater og sivilister bygningen musikalsk liv. Tilbudet var imidlertid sesongbetont der det lå et stykke fra sentrum. Men fordi det slo så godt an, bestemte ekteparet seg for å etablere noe tilsvarende inne i byen. | |||
De kom i kontakt med [[Johan Rønnbeck]]. Han hadde en «fot» innenfor i «samfunnshusprosjektet», og dette ble opptakten til ungdomsresturanten [[Corner ungdomsrestaurant|Corner]].<br /> | |||
50 år senere stod fremdeles brakka i Folkeparken tom og ble til slutt brent ned av brannvesenet. | |||
== Styre og vedtekter == | == Styre og vedtekter == | ||