Veiledere, Administratorer
58 567
redigeringer
{{bm}}
(Satt inn bilde av Fanny og Jann) |
({{bm}}) |
||
| (35 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb høyre|Folkeparken i Harstad.jpg|Idyllen ved Grunnvannet i Folkeparken er godt besøkt både sommer og vinter med stor aktivitet i turløypene i området.|Gunnar Reppen 2008 | <onlyinclude>{{thumb høyre|Folkeparken i Harstad.jpg|Idyllen ved Grunnvannet i Folkeparken er godt besøkt både sommer og vinter med stor aktivitet i turløypene i området.|[[Gunnar Reppen]] (2008)}} | ||
{{thumb høyre|Kart over Folkeparken, Harstad.jpeg|Kart over Folkeparken med omliggende turterreng.}} | |||
Da '''Folkeparken | Da '''[[Folkeparken i Harstad]]''' ble formelt opprettet ved vedtak i bystyret 26. oktober [[1947]], hadde «en komité» arbeidet med saken i mer enn to år. Denne komiteen så for seg et område sentrert omkring Grunnvannet, som kunne danne utgangspunktet for en folkepark i [[Harstad]]. 24. juni 1947 ble parkområdet høytidelig overlevert til Harstads innbyggere, på en festlig tilstelning der St. Hans også ble feiret. | ||
For å få et tilfredsstillende område, var det nødvendig å erverve noe areal på nordsiden av Grunnvannet. Einar Henriksen og Kristine Hansen solgte sine parseller | For å få et tilfredsstillende område til formålet, var det nødvendig å erverve noe areal på nordsiden av Grunnvannet. Einar Henriksen og Kristine Hansen solgte sine parseller for 10.000 kroner, mens [[Aage Rønning]] forærte sin parsell uten vederlag.</onlyinclude> | ||
== Ideen == | == Ideen == | ||
I mellomkrigstida reiste Harstad-folk hytter i nærområdet, i hovedsak i områdene sør for byen – | I [[mellomkrigstida]] reiste Harstad-folk hytter i nærområdet, i hovedsak i områdene sør for byen – rundt Storvann nord, men også i Harstadskaret og det vi seinere kjenner som Folkeparken med tilliggende områder. Verftseier og aktet andretenor i [[Harstad Mandskor]], [[Sigvart Bach]] og kona Gyda bygde sitt Soria Moria, som de døpte «Årvak» i Skaret. | ||
Sigvart Bach hadde overtatt [[Mathiassens Mek. Verksted]] sammen med sangerkollega [[Oscar J. Mathiassen]] i 1916. I 1927 gikk han ut av det kompaniskapet og ervervet [[Tangens Mek. Verksted]], som han ga navnet [[ | [[Sigvart Bach]] hadde overtatt [[Mathiassens Mek. Verksted]] sammen med sangerkollega [[Oscar J. Mathiassen]] i 1916. I 1927 gikk han ut av det kompaniskapet og ervervet [[Tangens Mek. Verksted]] i [[Tordenskjolds gate (Harstad)|Tordenskjolds gate]], som han ga navnet Bachs Verksted i [[1929]]. Han var en ihuga friluftsmann som visste å sette pris på «Guds frie natur». Bach hadde gått svanger med ideen til en folkepark i Harstad i noen tid, før han sommeren [[1945]] besluttet å få den satt ut i livet. Han sammenkalte en gruppe mennesker som han mente kunne ha sammenfallende tanker omkring et slikt prosjekt, og ba dem møte på Årvak mandag den 13. august. | ||
{{thumb høyre|Korsangere på stevne.jpg|Peder Moen og Sigvart Bach, som sammen med Finn Owren, alle var medlemmer av Harstad Mandskor - var også "primuser" i | {{thumb høyre|Korsangere på stevne.jpg|Peder Moen og [[Sigvart Bach]], som sammen med Finn Owren, alle var medlemmer av [[Harstad Mandskor]] - var også "primuser" for å få en Folkepark i Harstad.|Harstad Mandskor - [[Sør-Troms Museum]].}} | ||
== Starten == | == Starten == | ||
Sigvart Bach ønsket 16 gjester velkommen til møtet i hytta der han og kona var verter | Sigvart Bach ønsket 16 gjester velkommen til møtet i hytta der han og kona var verter. Han ga en nærmere orientering om sin store idé før hele selskapet gikk inn i terrenget for å iaktta det påtenkte området. | ||
Vel tilbake i hytta ble de enige om omfanget av arealet som burde inngå i parken. Harstad kommune burde få omdefinert det området av den tidligere Giæver-eiendommen; fra utmarksgjerdet, begrenset i øst av veien til Harstadvannet. Dessuten så man for seg at det areal som på utskiftningskart av [[1926]] er begrenset av kote 105 og grensen mot øvre og nedre [[Sama]], som var henholdsvis Theodor og | Vel tilbake i hytta ble de enige om omfanget av arealet som burde inngå i parken. Harstad kommune burde få omdefinert det området av den tidligere Giæver-eiendommen; fra utmarksgjerdet, begrenset i øst av veien til Harstadvannet. Dessuten så man for seg at det areal som på utskiftningskart av [[1926]] er begrenset av kote 105 og grensen mot øvre og nedre [[Sama]], som var henholdsvis Theodor og Mikkel Henriksens eiendom og John Rønnings eiendom. | ||
Grunneier Einar Henriksen erklærte at han, som på det tidspunktet var disposisjonsberettiget til området over Th. og M. Henriksens eiendom sammen med frk. Kristine Hansen, ville stille seg velvillig til en slik avståelse. Han ville ta dette opp med frk. Hansen, for på et seinere tidspunkt å komme med forslag til kjøpesum om også hun stilte seg positiv. | Grunneier Einar Henriksen erklærte at han, som på det tidspunktet var disposisjonsberettiget til området over Th. og M. Henriksens eiendom sammen med frk. Kristine Hansen, ville stille seg velvillig til en slik avståelse. Han ville ta dette opp med frk. Hansen, for på et seinere tidspunkt å komme med forslag til kjøpesum om også hun stilte seg positiv. | ||
| Linje 43: | Linje 44: | ||
*Ingrid Moen | *Ingrid Moen | ||
*Gyda Bach | *Gyda Bach | ||
*Sigv(art) Bach | *[[Sigvart Bach|Sigv(art) Bach]] | ||
*Solveig Budahl | *Solveig Budahl | ||
*Sigurd Saue | *[[Sigurd Saue]] | ||
*Harald Schjelderup | *Harald Schjelderup | ||
*M(ads) Haugen | *M(ads) Haugen | ||
| Linje 61: | Linje 62: | ||
== Tyskerbrakka == | == Tyskerbrakka == | ||
Dessverre finnes det ingen opptegnelser over resultatet av innsamlingene, men at den ikke gikk helt etter forutsetningen, kan vi lese oss til gjennom referatene i Harstad Mandskor sine protokoller. Mannskoret hadde kjøpt ei av tyskerbrakkene som sto på [[Trondenes]] i et håp om å få satt den opp på tomta der korets eiendom, [[Sangens hus (Harstad)|Sangens hus]] | Dessverre finnes det ingen opptegnelser over resultatet av innsamlingene, men at den ikke gikk helt etter forutsetningen, kan vi lese oss til gjennom referatene i [[Harstad Mandskor]] sine protokoller. Mannskoret hadde kjøpt ei av tyskerbrakkene som sto på [[Trondenes]] i et håp om å få satt den opp på tomta der korets eiendom, [[Sangens hus (Harstad)|Sangens hus]] stod i Strandgata 36 før huset brant ned i [[1943]]. Da dette prosjektet, som også var ledet av [[Sigvart Bach]], [[Finn Owren |Finn Owren]] og [[Rikard Kaarbøs gate 10 (Harstad)|Peder Moen]], ikke lyktes, vedtok koret å selge brakka til Folkeparken. Men oppgjør lot vente på seg; ikke før i [[1951]] fikk [[Harstad Mandskor]] de 5.000,- kroner fra styret i Folkeparken.<br /> | ||
I [[1956]] overtok ekteparet Gudrun og Leon Leonardsen brakka. Den hadde da vært en enkel kafé der folk kunne kjøpe seg is, kaffe, vafler eller pølser i sommerhalvåret. Brakka ble pusset opp innvendig av de nye innehaverne, og den daværende unggutten og hobbymaleren, [[Karl Erik Harr]], fikk frie tøyler til å dekorere veggene med ulike motiver. Med til inventaret hørte også garn og kulørte lykter i taket. En severdighet [[Svartbjørner fra Canada til Harstad|var en utstoppet bjørn]] som tidligere hadde gått i en innhegning i Folkeparken. | |||
Etter at Leonardsens overtok, ble stedet fort populært. Her var det få naboer å forstyrre, og når godværet kom, åpnet danseplatten ute. Det ble ikke satt opp noen jukeboks. I stedet ga både soldater og sivilister bygningen musikalsk liv. Tilbudet var imidlertid sesongbetont der det lå et stykke fra sentrum. Men fordi det slo så godt an, bestemte ekteparet seg for å etablere noe tilsvarende inne i byen. | |||
De kom i kontakt med [[Johan Rønbeck]]. Han hadde en «fot» innenfor i «samfunnshusprosjektet», og dette ble opptakten til ungdomsresturanten [[Corner ungdomsrestaurant|Corner]].<br /> | |||
50 år senere stod fremdeles brakka i Folkeparken tom og ble til slutt brent ned av brannvesenet. | |||
== Styre og vedtekter == | == Styre og vedtekter == | ||
Fra en relativt hurtig og effektiv | Fra en relativt hurtig og effektiv behandling skulle det nå gå hele 10 måneder til neste protokollerte møte, som arbeidsutvalget holdt i hytta til familien Bach i Harstad-Skaret den 6. juni [[1946]]. Her satte man først opp forslag til et «endelig styre» for Harstad Folkepark: | ||
*Harstad kommune: 2 representanter | *Harstad kommune: 2 representanter | ||
*Harstad Mandskor: 1 representant | *[[Harstad Mandskor]]: 1 representant | ||
*Harstad Handelsstands | *[[Harstad Handelsstands Forening]]: 1 representant | ||
*Harstad Håndverkerforening: 1 representant | *[[Harstad Håndverkerforening]]: 1 representant | ||
*Harstad faglige samorganisasjon: 1 representant. | *Harstad faglige samorganisasjon: 1 representant. | ||
| Linje 75: | Linje 83: | ||
På dette møtet var det Odly Ravn Owren som var sekretær og signerte sammen med Sigv. Bach, Peder Moen og Finn Owren. | På dette møtet var det Odly Ravn Owren som var sekretær og signerte sammen med Sigv. Bach, Peder Moen og Finn Owren. | ||
Fra det tillyste vedtektsmøtet foreligger intet protokollert, men 26. oktober 1945 gjorde bystyret det nødvendige | Fra det tillyste vedtektsmøtet foreligger intet protokollert, men 26. oktober 1945 gjorde bystyret det nødvendige vedtaket som ga initiativtagerne muligheten for å kunne gå videre med saken, idet et bestemt areal eid av kommunen da ble båndlagt til «folkepark-område». | ||
== Første styremøte == | == Første styremøte == | ||
11. september 1946 var styret konstituert og til det innkalte styremøtet i Bachs hytte møtte følgende: Sigurd Saue, Sigvart Bach, Peder Moen, [[Leif Roger Johansen]], Finn Owren og [[Ralf Jørgensen]]. | 11. september 1946 var styret konstituert og til det innkalte styremøtet i Bachs hytte møtte følgende: Sigurd Saue, Sigvart Bach, Peder Moen, [[Leif Roger Johansen]], Finn Owren og [[Ralf Jørgensen]]. | ||
Formann Sigvart Bach redegjorde | Formann Sigvart Bach redegjorde for det som til da var gjort – og for midlene som var kommet inn. Deretter ga Saue en utredning om det juridiske arbeidet forbundet med ervervelsen av den del av parkområdet som var i privat eie. | ||
Protokollen ble signert av Sigv. Bach, Peder Moen, Ralf Jørgensen og F. Owren. | Protokollen ble signert av Sigv. Bach, Peder Moen, Ralf Jørgensen og F. Owren. | ||
| Linje 88: | Linje 96: | ||
Formann Bach opplyste at det var oppnådd enighet om kjøp av den skylddelte tomt som var eid av Einar Henriksen og Kristine Hansen, samt Aage Rønning. For eiendommen tilhørende de to første var man enige om en pris av kr. 10.000,-. Likeså hadde Aage Rønning foreløpig stilt 2 mål til disposisjon for parken – uten vederlag. | Formann Bach opplyste at det var oppnådd enighet om kjøp av den skylddelte tomt som var eid av Einar Henriksen og Kristine Hansen, samt Aage Rønning. For eiendommen tilhørende de to første var man enige om en pris av kr. 10.000,-. Likeså hadde Aage Rønning foreløpig stilt 2 mål til disposisjon for parken – uten vederlag. | ||
Som sak 2 behandlet møtet den offisielle åpningen av parken. Det framkom forslag om å legge åpninga til | Som sak 2 behandlet møtet den offisielle åpningen av parken. Det framkom forslag om å legge åpninga til sankhansaften. Forskjellige typer av arrangement ble drøftet. Alle var enige om å anmode «samtlige byens foreninger og korporasjoner» om å delta. Det endelige program ville bli utarbeidet til neste styremøte. | ||
Signert: Sigv. Bach, Peder Moen, Ralf Jørgensen og F. Owren. | Signert: Sigv. Bach, Peder Moen, Ralf Jørgensen og F. Owren. | ||
| Linje 110: | Linje 118: | ||
== Folkepark til evig tid == | == Folkepark til evig tid == | ||
{{thumb høyre|Gapahuk i Folkeparken.jpg|Det er lagt til rette for at Folkeparken skal bli nettopp en park der folk kan komme seg ut og nyte naturens trivsel. Vedlikehold av stier og skiløyper er en del av dette, samt bygging av gapahuker med grillmuligheter. Den første kom i 2004 og siden er det blitt flere.|Gunnar Reppen 2016.}} | |||
<onlyinclude>Givere og mottakere var seg sitt meget spesielle ansvar bevisst da de formulerte skjøteteksten: | |||
«Det er fra vår side (selgerne) en uttrykkelig betingelse for salget at parsellen skal utlegges til folkepark og at den sammen med det tilstøtende areal av Harstad kommunes eiendom som ved Harstad bystyres beslutning av 26/10 1945 er avstått til folkeparken, alltid skal benyttes til dette formål».</onlyinclude> | |||
Skjøtet, som også beskriver hvilke parter som var blitt utskilt og at både Henriksen og Hansen ville selge mer av de delene av deres eiendommer som i nord og vest ligger mellom parsellen og Sama, men da slik at dette skulle utnyttes til utvidelse av parkområdet. | |||
Skjøtet, som også beskriver hvilke parter som var blitt utskilt og at både Henriksen og Hansen | |||
I tillegg til eierne skrev også Bergljot Henriksen og Haldis Rønning – som selgernes hustruer at de samtykket i overdragelsen. Peder Moen og Sigv. Bach bekreftet riktigheten av underskriftene. | I tillegg til eierne skrev også Bergljot Henriksen og Haldis Rønning – som selgernes hustruer at de samtykket i overdragelsen. Peder Moen og Sigv. Bach bekreftet riktigheten av underskriftene. | ||
| Linje 126: | Linje 134: | ||
== Offisiell åpning == | == Offisiell åpning == | ||
Begge byens aviser; [[Høyre]]-avisa Harstad Tidende og [[Ap]]-avisa [[Folkeviljen]] gjorde sitt til at tilstrømmingen av organisasjoner og folk skulle bli størst mulig til en godt organisert og vel planlagt St. Hans-feiring i det som skulle | Begge byens aviser; [[Høyre]]-avisa Harstad Tidende og [[Ap]]-avisa [[Folkeviljen]] gjorde sitt til at tilstrømmingen av organisasjoner og folk skulle bli størst mulig til en godt organisert og vel planlagt St. Hans-feiring i det som skulle bli Harstad Folkepark i 1947. | ||
Det ble da også et ikke ubetydelig antall faner og flagg med sangkor, speidere, musikk-korps og andre som banet seg veg fra det man seinere kjenner som [[Harstad Stadion]] langs [[St. Olavs gate (Harstad)|St. Olavs gate]] og opp [[Skarvegen]], til de kom fram ved danseplatten og tyskerbrakkene ved inngangen til parken der de ble ønsket velkommen av flerfoldige voksne og barn, samlet for å lytte til – og gledes over siste tilvekst til byens fornøyelsesliv og samlende fritidsarena på godt og vel 100 mål. | Det ble da også et ikke ubetydelig antall faner og flagg med sangkor, speidere, musikk-korps og andre som banet seg veg fra det man seinere kjenner som [[Harstad Stadion]] langs [[St. Olavs gate (Harstad)|St. Olavs gate]] og opp [[Skarvegen]], til de kom fram ved danseplatten og tyskerbrakkene ved inngangen til parken der de ble ønsket velkommen av flerfoldige voksne og barn, der flere hadde slått opp telt og alle var samlet for å lytte til – og gledes over siste tilvekst til byens fornøyelsesliv og samlende fritidsarena på godt og vel 100 mål. | ||
Som seg hør og bør; en prolog ble først lest – av Finn Owren som også hadde skrevet den. Deretter spilte [[Forsvarets distriktsmusikkorps Nord-Norge|Divisjonsmusikken]] [[Edvard Grieg|Grieg]]s Norsk dans nr. 2. Sigvart Bach, som hadde fått det hele i gang, ønsket alle velkommen på vegne av det avisene kalte «den selvbestaltede parkkomite». Han ga en kort orientering om formålet og forarbeidet med å få tiltaket opp å stå, som var gjort i ren og skjær kjærlighet til byen og dens innbyggere. Byen har fortjent en folkepark, sa Bach avslutningsvis, og overleverte den til Harstads innbyggere ved fungerende ordfører [[Hans Fredrik Giæver (1910-1982)|Hans Fredrik Giæver]] ([[NKP]]). | Som seg hør og bør; en prolog ble først lest – av Finn Owren som også hadde skrevet den. Deretter spilte [[Forsvarets distriktsmusikkorps Nord-Norge|Divisjonsmusikken]] [[Edvard Grieg|Grieg]]s Norsk dans nr. 2. Sigvart Bach, som hadde fått det hele i gang, ønsket alle velkommen på vegne av det avisene kalte «den selvbestaltede parkkomite». Han ga en kort orientering om formålet og forarbeidet med å få tiltaket opp å stå, som var gjort i ren og skjær kjærlighet til byen og dens innbyggere. Byen har fortjent en folkepark, sa Bach avslutningsvis, og overleverte den til Harstads innbyggere ved fungerende ordfører [[Hans Fredrik Giæver (1910-1982)|Hans Fredrik Giæver]] ([[NKP]]). | ||
I sin takketale poengterte Giæver byens unge alder; «knapt konfirmasjonsalder», men han viste også til den rivende utvikling samfunnet gjennomgikk, og de mange grønne lunger som derved var gått tapt – hvorfor folkepark-tiltaket kom som bestilt. Han utropte så et leve og 3x3 hurra for komiteens samfunnsengasjement og for byen. | I sin takketale poengterte Giæver byens unge alder; «knapt konfirmasjonsalder», men han viste også til den rivende utvikling samfunnet gjennomgikk, og de mange grønne lunger som derved var gått tapt – hvorfor folkepark-tiltaket kom som bestilt. Han utropte så et leve og 3x3 hurra for komiteens samfunnsengasjement og for byen. | ||
Underholdningskreftene som var til stede | Underholdningskreftene som var til stede framførte «Ved tjernet» og «Vikingeminner» ved Harstad Mandskor. Så slapp blandakorene [[Vårbud (Harstad)|Vårbud]] og [[Toneveld (Harstad)|Toneveld]] til med fellesnumrene «Fram då frendar» og «Barndomsminner fra Nordland». | ||
Da det ble tid for å tenne bålet stilte både Divisjonsmusikken og [[Harstad Janitsjar|Ungdomskorpset]] opp med feiende dansbare rytmer – slik at danseplatten raskt ble alt for liten. | Da det ble tid for å tenne bålet stilte både Divisjonsmusikken og [[Harstad Janitsjar|Ungdomskorpset]] opp med feiende dansbare rytmer – slik at danseplatten raskt ble alt for liten. | ||
Og – fra kl. 2235 ble festlighetene kringkastet over [[NRK|riksnettet]] i 20 minutter. | Og – fra kl. 2235 ble festlighetene kringkastet over [[NRK|riksnettet]] i 20 minutter. | ||
{{thumb høyre|Annonse fra Harstad Folkepark i Harstad Tidende 13. september 1950.jpg|Det utviklet seg en egen kultur i Folkeparken. Annonsen i [[Harstad Tidende]] 13. september 1950 forteller om dans og hattekonkurranse|[[Gunnar E. Kristiansen]]}} | |||
Harstad kommunes innbyggere hadde fått en lenge etterlengtet grønn lunge, til å puste i. Eller som Sigvart Bach sa det i et notat fra februar 1958: | Harstad kommunes innbyggere hadde fått en lenge etterlengtet grønn lunge, til å puste i. Eller som Sigvart Bach sa det i et notat fra februar 1958: | ||
{{sitat|Måtte Gud give at alle som får noe å gjøre med disse papirer og de eiendommer som de hjemler, måtte få den samme glede som vi har hatt, vi som startet. | |||
Da vet vi med sikkerhet at Folkeparken for alltid vil vedbli å være det fredens Paradis i Guds frie natur, som alle kan gledes | Da vet vi med sikkerhet at Folkeparken for alltid vil vedbli å være det fredens Paradis i Guds frie natur, som alle kan gledes ved.}} | ||
== Bjørner i parken == | == Bjørner i parken == | ||
{{thumb høyre|Jann og Fanny.jpg|Jann Sørensen fra Harstad avtjente verneplikten under oberst Ole Reistad på Bardufoss. Med sitt medfødte dyretekke falt det naturlig at han ble bjørne-vokter og -lufter. Her er det Fanny som får en godbit.|Ukjent.}} | {{thumb høyre|Jann og Fanny.jpg|Jann Sørensen fra Harstad avtjente verneplikten under oberst [[Ole Reistad]] på Bardufoss. Med sitt medfødte dyretekke falt det naturlig at han ble bjørne-vokter og -lufter. Her er det Fanny som får en godbit.|Ukjent.}} | ||
Folkeparkens stiftere og midlertidige styre la seg ikke på latsida etter åpningen. Det gjaldt å holde ideene, formen og bruksområdetankene varme. | Folkeparkens stiftere og midlertidige styre la seg ikke på latsida etter åpningen. Det gjaldt å holde ideene, formen og bruksområdetankene varme. | ||
29. september i [[1950]] sto følgende overskrift over to spalter i Harstad Tidende: | 29. september i [[1950]] sto følgende overskrift over to spalter i Harstad Tidende: | ||
*'''Bjørnene fra Bardufoss overføres til Harstad Folkepark i høst.''' | *'''[[Svartbjørner fra Canada til Harstad|Bjørnene fra Bardufoss overføres til Harstad Folkepark i høst]].''' | ||
Igjen var det parkstyrets formann som sto fram. Nå kunne han fortelle at de tre bjørnene som hadde kommet sammen med norske flygere fra [[Little Norway]] i [[Canada]] til [[Bardufoss]], snart kom til Folkeparken. Det var oberst [[Ole Reistad]] som hadde tatt med seg binna Fanny og ungene Per og Pål. | Igjen var det parkstyrets formann som sto fram. Nå kunne han fortelle at de tre bjørnene som hadde kommet sammen med norske flygere fra [[Little Norway]] i [[Canada]] til [[Bardufoss]], snart kom til Folkeparken. Det var oberst [[Ole Reistad]] som hadde tatt med seg binna Fanny og ungene Per og Pål. | ||
| Linje 166: | Linje 176: | ||
==Kilder== | ==Kilder== | ||
*Fossland, Andreas: ''Legenden Ole Reistad: Hans liv og virke på Bardufoss 1945-1959'', Moen i Målselv 1998 | *Fossland, Andreas: ''Legenden Ole Reistad: Hans liv og virke på Bardufoss 1945-1959'', Moen i Målselv 1998 | ||
*Harstad Folkepark sin protokoll | *Harstad Folkepark sin protokoll | ||
*[[Harstad Mandskor]]s arkiver | *[[Harstad Mandskor]]s arkiver | ||
*Avisoppslag i Harstad Tidende 11., 19., 20. og 25. juli 1947 + 29. september 1950 | *Avisoppslag i [[Harstad Tidende]] 11., 19., 20. og 25. juli 1947 + 29. september 1950 | ||
*Avisoppslag i Folkeviljen 19., 21. og 25. juli 1947 | *Avisoppslag i [[Folkeviljen]] 19., 21. og 25. juli 1947 | ||
*Avisoppslag i Haalogaland 30. september 1950 | *Avisoppslag i [[Haalogaland (blad)|Haalogaland]] 30. september 1950 | ||
==Eksterne lenker== | ==Eksterne lenker== | ||
| Linje 179: | Linje 189: | ||
[[Kategori:Parker]] | [[Kategori:Parker]] | ||
[[Kategori:Harstad kommune]] | [[Kategori:Harstad kommune]] | ||
[[Kategori:Folkeparken i Harstad]] | |||
{{F1}} | |||
{{artikkelkoord|68.79492|N|16.50488|Ø}} | {{artikkelkoord|68.79492|N|16.50488|Ø}} | ||
{{bm}} | |||