Skribenter
52 110
redigeringer
m
Mer tekst basert på ny kilde
mIngen redigeringsforklaring |
m (Mer tekst basert på ny kilde) |
||
| Linje 7: | Linje 7: | ||
For å få kommunal kontroll over området, var det nødvendig å erverve noe areal på nordsiden av Grunnvannet. Einar Henriksen og Kristine Hansen solgte sine parseller til kommunen for 10.000 kroner hver, mens [[Aage Rønning]] forærte sin parsell uten vederlag. | For å få kommunal kontroll over området, var det nødvendig å erverve noe areal på nordsiden av Grunnvannet. Einar Henriksen og Kristine Hansen solgte sine parseller til kommunen for 10.000 kroner hver, mens [[Aage Rønning]] forærte sin parsell uten vederlag. | ||
Det ble utarbeidet retningslinjer for bruk av Folkeparken der det fremgikk at den skulle brukes i overensstemmelse med det navnet den hadde fått. I planene inngikk at det skulle være restaurant/kafe og toalettforhold på området. Dette ble ivaretatt ved at en tyskerbrakke som [[Harstad Mandskor]] hadde ervervet, ble | == Tyskerbrakka == | ||
Det ble utarbeidet retningslinjer for bruk av Folkeparken der det fremgikk at den skulle brukes i overensstemmelse med det navnet den hadde fått. I planene inngikk at det skulle være restaurant/kafe og toalettforhold på området. Dette ble ivaretatt ved at en tyskerbrakke som [[Harstad Mandskor]] hadde ervervet, Den ble aldri benyttet til sitt formål som skulle være et nytt [[Sangens Hus (Harstad)|Sangens Hus]]. Det lot seg rett og slett ikke gjøre, byens myndigheter satte seg i mot, og selv om Birger Trolie på [[Grand hotel (Harstad)|Grand Hotell]] var interessert i å overta brakka til hotell, ble heller ikke det noe av, og i 1950 ble den solgt til styret i Harstad Folkepark for 5 000 kroner, men oppgjør for salget, fikk ikke koret før i [[1951]]. Brakka ble omarbeidet til et populært forsamlingshus for ungdommen. Her ble det i mange år holdt fester og tilstelninger, og kafeen var dessuten åpen og godt besøkt i forbindels med ulike arrangementer og vinterdager med stor skiutfart. Ved siden av restaurantbrakka stod det en mindre brakke som tjente til utedo. | |||
== Bjørner i parken == | == Bjørner i parken == | ||
På begynnelsen av 1950-tallet gikk det to voksne bjørner i en innhegning i en del av parken som fikk navnet Bjørnebåsen. Denne attraksjonen fikk en dramatisk slutt i april [[1953]] da den gjenværende (Fanny) bjørnen kom seg ut av innhegningen og prøvde seg på husbesøk i nabolaget. Det endte med at politimester Haraldsen troppet opp med skytevåpen og tok bjørnen av dage. Siden ble den utstoppet og tjente som attraksjon i restauranten i Folkeparken. Men restaurantbrakka var i dårlig forfatning og tilfredsstilte ikke kravene til offentlig kafédrift. Den hadde stått ubrukt i mange år da den i [[2004]] ble lagt i aske av Harstad brannvesen. | På begynnelsen av 1950-tallet gikk det to voksne bjørner i en innhegning i en del av parken som fikk navnet Bjørnebåsen. Denne attraksjonen fikk en dramatisk slutt i april [[1953]] da den gjenværende (Fanny) bjørnen kom seg ut av innhegningen og prøvde seg på husbesøk i nabolaget. Det endte med at politimester Haraldsen troppet opp med skytevåpen og tok bjørnen av dage. Siden ble den utstoppet og tjente som attraksjon i restauranten i Folkeparken. Men restaurantbrakka var i dårlig forfatning og tilfredsstilte ikke kravene til offentlig kafédrift. Den hadde stått ubrukt i mange år da den i [[2004]] ble lagt i aske av Harstad brannvesen. | ||
== Skistadion == | == Skistadion == | ||
Kommunen har kjørt en restriktiv linje når det gjelder påtrykk for å bruke parken til andre formål enn dem man mener er i tråd med de opprinnelige intensjonene. Nå har det vært strid om akkurat det, og i [[1987]] ble det foreslått at parken skulle tjene som byens faste langrennsarena. Motstanderne vant frem, og det ble vedtatt at det bare skulle arrangeres mindre renn og renn for barn i parken. Det er imidlertid opparbeidet gode skiløyper med lys i området, og det er tilrettelagt for turmuligheter for gående med utgangspunkt i Folkeparken. Særlig er det idylliske Grunnvannet godt besøkt. | Kommunen har kjørt en restriktiv linje når det gjelder påtrykk for å bruke parken til andre formål enn dem man mener er i tråd med de opprinnelige intensjonene. Nå har det vært strid om akkurat det, og i [[1987]] ble det foreslått at parken skulle tjene som byens faste langrennsarena. Motstanderne vant frem, og det ble vedtatt at det bare skulle arrangeres mindre renn og renn for barn i parken. Det er imidlertid opparbeidet gode skiløyper med lys i området, og det er tilrettelagt for turmuligheter for gående med utgangspunkt i Folkeparken. Særlig er det idylliske Grunnvannet godt besøkt. | ||
Presset for å videreutvikle Folkeparken med etablering av restaurant og toalettforhold holdes stadig i live av ivrige entusiaster. Og de er nok blitt oppmuntret av den stadig økende bruken av området. I [[2011]] ble det bygd toalett ved inngangen til parken til en kostnad av 1.7 mill. kroner. | Presset for å videreutvikle Folkeparken med etablering av restaurant og toalettforhold holdes stadig i live av ivrige entusiaster. Og de er nok blitt oppmuntret av den stadig økende bruken av området. I [[2011]] ble det bygd toalett ved inngangen til parken til en kostnad av 1.7 mill. kroner. | ||
Kilde | |||
*[[Harstad Mandskor]]s arkiver - gjennomgått av [[Gunnar E. Kristiansen]] | |||
{{DEFAULTSORT:Folkeparken i Harstad}} | {{DEFAULTSORT:Folkeparken i Harstad}} | ||
[[Kategori:Friluftsområder]] | [[Kategori:Friluftsområder]] | ||
[[Kategori:Parker]] | [[Kategori:Parker]] | ||
[[Kategori:Harstad kommune]] | [[Kategori:Harstad kommune]] | ||