Folkeparken i Harstad: Forskjell mellom sideversjoner

Under ARBEID
(Under ARBEID)
(Under ARBEID)
Linje 111: Linje 111:
Denne protokollen ble undertegnet av Peder Moen, Sigv. Bach, Ralf Jørgensen og F. Owren.
Denne protokollen ble undertegnet av Peder Moen, Sigv. Bach, Ralf Jørgensen og F. Owren.
Aage Rønning skrev seinere samme dag under på skjøtet – men ville ikke ha noe for arealet han hadde fradelt eiendommen sin.
Aage Rønning skrev seinere samme dag under på skjøtet – men ville ikke ha noe for arealet han hadde fradelt eiendommen sin.
Folkepark til evig tid
 
== Folkepark til evig tid ==
 
Givere og mottakere var seg sitt meget spesielle ansvar bevisst når de formulerte skjøteteksten:
Givere og mottakere var seg sitt meget spesielle ansvar bevisst når de formulerte skjøteteksten:
«Det er fra vår side (selgerne) en uttrykkelig betingelse for salget at parsellen skal utlegges til folkepark og at den sammen med det tilstøtende areal av Harstad kommunes eiendom som ved Harstad bystyres beslutning av 26/10 1945 er avstått til folkeparken, alltid skal benyttes til dette formål».
«Det er fra vår side (selgerne) en uttrykkelig betingelse for salget at parsellen skal utlegges til folkepark og at den sammen med det tilstøtende areal av Harstad kommunes eiendom som ved Harstad bystyres beslutning av 26/10 1945 er avstått til folkeparken, alltid skal benyttes til dette formål».


Skjøtet, som også beskriver hvilke parter som var blitt utskilt og at både Henriksen og Hansen, ga Harstad kommune forkjøpsrett til de delene av deres eiendommer som i nord og vest ligger mellom parsellen og Sama, «idet forkjøpsretten skal utnyttes til utvidelse av parkområdet».
Skjøtet, som også beskriver hvilke parter som var blitt utskilt og at både Henriksen og Hansen, ga Harstad kommune forkjøpsrett til de delene av deres eiendommer som i nord og vest ligger mellom parsellen og Sama, «idet forkjøpsretten skal utnyttes til utvidelse av parkområdet».
I tillegg til eierne skrev også Bergljot Henriksen og Haldis Rønning – som selgernes hustruer at de samtykket i overdragelsen. Peder Moen og Sigv. Bach bekreftet riktigheten av underskriftene.
I tillegg til eierne skrev også Bergljot Henriksen og Haldis Rønning – som selgernes hustruer at de samtykket i overdragelsen. Peder Moen og Sigv. Bach bekreftet riktigheten av underskriftene.
Dugnad
I pakt med de beste norske tradisjoner, inviterte styre og arbeidsutvalg til en omfattende dugnadsinnsats i forkant av åpningen som altså skulle skje 24. juni 1947. Saken ble gitt god presse i Harstad Tidende lørdag 11. juni. Der ble folk oppfordret til å ta med jernrive, men komiteen hadde sørget for å ha nok hakker og spader, og i pakt med tidsånden lød parolen «alle mann til folkeparken». Kaffe og kaker ville det òg bli en råd med, ble det gitt lovnad om. – Ja avisa regnet også med at selve åpningsseremonien ville bli kringkastet, om ikke direkte, så ville den nok bli «tatt opp på lydbånd og kringkastet over riksnettet ved en senere anledning».
Om parole, lovnader og lokkemidler virket, vet vi faktisk lite om i dag, men åpning ble det.
Offisiell åpning
Begge byens aviser; Høyre-avisa Harstad Tidende og Ap-avisa Folkeviljen gjorde sitt til at tilstrømmingen av organisasjoner og folk skulle bli størst mulig til en godt organisert og vel planlagt St. Hans-feiring i det som skulle ble Harstad Folkepark i 1947.


Det ble da også et ikke ubetydelig antall faner og flagg med sangkor, speidere, musikk-korps og andre som banet seg veg fra det man seinere kjenner som Harstad Stadion langs St. Olavs gate og opp Skarvegen, til de kom fram ved danseplatten og tyskerbrakkene ved inngangen til parken der de ble ønsket velkommen av flerfoldige voksne og barn, samlet for å lytte til – og gledes over siste tilvekst til byens fornøyelsesliv og samlende fritidsarena på godt og vel 100 mål.
== Dugnad ==
Som seg hør og bør; en prolog ble først lest – av Finn Owren som også hadde skrevet den. Deretter spilte Divisjonsmusikken Griegs Norsk dans nr. 2. Sigvart Bach, som hadde fått det hele i gang, ønsket alle velkommen på vegne av det avisene kalte «den selvbestaltede parkkomite». Han ga en kort orientering om formålet og forarbeidet med å få tiltaket opp å stå, som var gjort i ren og skjær kjærlighet til byen og dens innbyggere. Byen har fortjent en folkepark, sa Bach avslutningsvis, og overleverte den til Harstads innbyggere ved fungerende ordfører Hans Fredrik Giæver (NKP).
I sin takketale poengterte Giæver byens unge alder; «knapt konfirmasjonsalder», men han viste også til den rivende utvikling samfunnet gjennomgikk, og de mange grønne lunger som derved var gått tapt – hvorfor folkepark-tiltaket kom som bestilt. Han utropte så et leve og 3x3 hurra for komiteens samfunnsengasjement og byen.


Underholdningskreftene som var til stede ga så til beste «Ved tjernet» og «Vikingeminner» ved Harstad Mandskor. Så slapp blandakorene Vårbud og Toneveld til med fellesnumrene «Fram då frendar» og «Barndomsminner fra Nordland».
I pakt med de beste norske tradisjoner, inviterte styre og arbeidsutvalg til en omfattende dugnadsinnsats i forkant av åpningen som altså skulle skje 24. juni 1947. Saken ble gitt god presse i [[Harstad Tidende]] lørdag 11. juni. Der ble folk oppfordret til å ta med jernrive, men komiteen hadde sørget for å ha nok hakker og spader, og i pakt med tidsånden lød parolen «alle mann til folkeparken». Kaffe og kaker ville det òg bli en råd med, ble det gitt lovnad om. – Ja avisa regnet også med at selve åpningsseremonien ville bli kringkastet, om ikke direkte, så ville den nok bli «tatt opp på lydbånd og kringkastet over riksnettet ved en senere anledning».
Da det ble tid for å tenne bålet stilte både Divisjonsmusikken og Ungdomskorpset opp med feiende dansbare rytmer – slik at danseplatten raskt ble alt for liten.  
Og – fra kl. 2235 ble festlighetene kringkastet over riksnettet i 20 minutter.
Om parole, lovnader og lokkemidler virket, vet vi faktisk lite om i dag, men åpning ble det, og det til gangs.
== Offisiell åpning ==
 
Begge byens aviser; [[Høyre]]-avisa Harstad Tidende og [[Ap]]-avisa [[Folkeviljen]] gjorde sitt til at tilstrømmingen av organisasjoner og folk skulle bli størst mulig til en godt organisert og vel planlagt St. Hans-feiring i det som skulle ble Harstad Folkepark i 1947.
 
Det ble da også et ikke ubetydelig antall faner og flagg med sangkor, speidere, musikk-korps og andre som banet seg veg fra det man seinere kjenner som [[Harstad Stadion]] langs [[St. Olavs gate]] og opp [[Skarvegen]], til de kom fram ved danseplatten og tyskerbrakkene ved inngangen til parken der de ble ønsket velkommen av flerfoldige voksne og barn, samlet for å lytte til – og gledes over siste tilvekst til byens fornøyelsesliv og samlende fritidsarena på godt og vel 100 mål.
Som seg hør og bør; en prolog ble først lest – av Finn Owren som også hadde skrevet den. Deretter spilte [[Forsvarets distriktsmusikkorps Nord-Norge|Divisjonsmusikken]] [[Edvard Grieg|Grieg]]s Norsk dans nr. 2. Sigvart Bach, som hadde fått det hele i gang, ønsket alle velkommen på vegne av det avisene kalte «den selvbestaltede parkkomite». Han ga en kort orientering om formålet og forarbeidet med å få tiltaket opp å stå, som var gjort i ren og skjær kjærlighet til byen og dens innbyggere. Byen har fortjent en folkepark, sa Bach avslutningsvis, og overleverte den til Harstads innbyggere ved fungerende ordfører [[Hans Fredrik Giæver (1910-1982)|Hans Fredrik Giæver]] ([[NKP]]).
I sin takketale poengterte Giæver byens unge alder; «knapt konfirmasjonsalder», men han viste også til den rivende utvikling samfunnet gjennomgikk, og de mange grønne lunger som derved var gått tapt – hvorfor folkepark-tiltaket kom som bestilt. Han utropte så et leve og 3x3 hurra for komiteens samfunnsengasjement og for byen.
 
Underholdningskreftene som var til stede ga så til beste «Ved tjernet» og «Vikingeminner» ved Harstad Mandskor. Så slapp blandakorene [[Vårbud (Harstad)|Vårbud]] og [[Toneveld (Harstad)|Toneveld]] til med fellesnumrene «Fram då frendar» og «Barndomsminner fra Nordland».
 
Da det ble tid for å tenne bålet stilte både Divisjonsmusikken og [[Harstad Janitsjar|Ungdomskorpset]] opp med feiende dansbare rytmer – slik at danseplatten raskt ble alt for liten.  
 
Og – fra kl. 2235 ble festlighetene kringkastet over [[NRK|riksnettet]] i 20 minutter.


Harstad kommunes innbyggere hadde fått en lenge etterlengtet grønn lunge, til å puste i. Eller som Sigvart Bach sa det i et notat fra februar 1958:
Harstad kommunes innbyggere hadde fått en lenge etterlengtet grønn lunge, til å puste i. Eller som Sigvart Bach sa det i et notat fra februar 1958:
«Måtte Gud give at alle som får noe å gjøre med disse papirer og de eiendommer som de hjemler, måtte få den samme glede som vi har hatt, vi som startet.
«Måtte Gud give at alle som får noe å gjøre med disse papirer og de eiendommer som de hjemler, måtte få den samme glede som vi har hatt, vi som startet.
Da vet vi med sikkerhet at Folkeparken for alltid vil vedbli å være det fredens Paradis i Guds frie natur, som alle kan gledes ved».
Da vet vi med sikkerhet at Folkeparken for alltid vil vedbli å være det fredens Paradis i Guds frie natur, som alle kan gledes ved».
Linje 137: Linje 148:
== Bjørner i parken ==
== Bjørner i parken ==


På begynnelsen av 1950-tallet gikk det to voksne bjørner i en innhegning i en del av parken som fikk navnet Bjørnebåsen. Denne attraksjonen fikk en dramatisk slutt i april [[1953]] da den gjenværende (Fanny)  bjørnen kom seg ut av innhegningen og prøvde seg på husbesøk i nabolaget. Det endte med at politimester Haraldsen troppet opp med skytevåpen og tok bjørnen av dage. Siden ble den utstoppet og tjente som attraksjon i restauranten i Folkeparken. Men restaurantbrakka var i dårlig forfatning og tilfredsstilte ikke kravene til offentlig kafédrift. Den hadde stått ubrukt i mange år da den i [[2004]] ble lagt i aske av Harstad brannvesen.
Folkeparkens stiftere og midlertidige styre la seg ikke på latsida etter åpningen. Det gjaldt å holde ideene, formen og bruksområdetankene varme.
29. september i [[1950]] sto følgende overskrift over to spalter i Harstad Tidende:
*'''Bjørnene fra Bardufoss overføres til Harstad Folkepark i høst.'''
Igjen var det parkstyrets formann som sto fram. Nå kunne han fortelle at de tre bjørnene som hadde kommet sammen med norske flygere fra [[Little Norway]] i [[Canada]] til [[Bardufoss]], snart kom til Folkeparken. Det var oberst [[Ole Reistad]] som hadde tatt med seg binna Fanny og ungene Per og Pål.
 
I brev av 16. september 1950 var Sigvart Bach blitt orientert om at styret i Folkeparken ville få både bjørnene og gjerdet om bjørnegården på Bardufoss gratis fra [[Luftkommando Nord-Norge]]. Og – i oktober 1950 var Harstad Folkepark en skikkelig attraksjon rikere: Tre svartbjørner gikk i innhegningen i en naturlig dal med et lite bekkeløp.
I henhold til avisintervjuet 29. september så Bach lyst på framtida. Det hadde allerede vært rekordstort frammøte i Folkeparken sommeren 1950, noe som også skyldtes det gode været. Økonomien parkstyret rådde over var bedret, men man ville trenge mer, om alle planer skulle følges opp. Så her ser det ut til at han så mulighetene for en inntektskilde.
 
== Siste dans ==
 
Hvilke konkrete utgifter og inntekter Folkeparkens styre slet med har vi liten oversikt over i dag. Imidlertid gir et lite enspalters oppslag i [[Venstre]]-avisa [[Haalogaland]] for 30. september 1950 et visst innblikk i inntektene:
«Harstad Folkepark tar farvel med sine gjester fra sommerens besøk i dag og i morgen». Det rapporteres at nå går det ugjenkallelig mot slutten for dansetilstelningene, og publikum oppfordres til å ta årets siste dans i Folkeparken, «i dag – eller i morgen kveld».


== Skistadion ==
== Skistadion ==


Kommunen har kjørt en restriktiv linje når det gjelder påtrykk for å bruke parken til andre formål enn dem man mener er i tråd med de opprinnelige intensjonene. har det vært strid om akkurat det, og i [[1987]] ble det foreslått at parken skulle tjene som byens faste langrennsarena. Motstanderne vant frem, og det ble vedtatt at det bare skulle arrangeres mindre renn og renn for barn i parken. Det er imidlertid opparbeidet gode skiløyper med lys i området, og det er tilrettelagt for turmuligheter for gående med utgangspunkt i Folkeparken. Særlig er det idylliske Grunnvannet godt besøkt.
Kommunen har kjørt en restriktiv linje når det gjelder påtrykk for å bruke parken til andre formål enn dem man mener er i tråd med de opprinnelige intensjonene. Lenge har det vært strid om akkurat det, og i [[1987]] ble det foreslått at parken skulle tjene som byens faste langrennsarena. Motstanderne vant frem, og det ble vedtatt at det bare skulle arrangeres mindre renn og renn for barn i parken. Det er imidlertid opparbeidet gode skiløyper med lys i området, og det er tilrettelagt for turmuligheter for gående med utgangspunkt i Folkeparken. Særlig er det idylliske Grunnvannet godt besøkt.


Presset for å videreutvikle Folkeparken med etablering av restaurant og toalettforhold holdes stadig i live av ivrige entusiaster. Og de er nok blitt oppmuntret av den stadig økende bruken av området. I [[2011]] ble det bygd toalett ved inngangen til parken til en kostnad av 1.7 mill. kroner.  
Presset for å videreutvikle Folkeparken med etablering av restaurant og toalettforhold holdes stadig i live av ivrige entusiaster. Og de er nok blitt oppmuntret av den stadig økende bruken av området. I [[2011]] ble det bygd toalett ved inngangen til parken til en kostnad av 1.7 mill. kroner.  


==Kilde==
==Kilder==
 
*Fossland, Andreas: Legenden Ole Reistad: Hans liv og virke på Bardufoss 1945-1959, Moen i Målselv 1998
*[[Harstad Mandskor]]s arkiver - gjennomgått av [[Gunnar E. Kristiansen]]
*Harstad Folkepark sin protokoll.
*[[Harstad Mandskor]]s arkiver
*Avisoppslag i Harstad Tidende 11., 19., 20. og 25. juli 1947 + 29. september 1950
*Avisoppslag i Folkeviljen 19., 21. og 25. juli 1947
*Avisoppslag i Haalogaland 30. september 1950


==Eksterne lenker==
==Eksterne lenker==
Skribenter
52 110

redigeringer