Folkeparken i Harstad: Forskjell mellom sideversjoner

m
Flyttet bilder
m (Flyttet bilder)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb høyre|Korsangere på stevne.jpg|Peder Moen og Sigvart Bach, som sammen med Finn Owren, alle var medlemmer av Harstad Mandskor - var også "primuser" i Folkeparken |Harstad Mandskor - Sør-Troms Museum.}}
{{thumb høyre|Folkeparken i Harstad,1947.jpg|«Oppmarsj» til Folkeparken 1947. Vi ser sangkoret Vaarbuds fane, deler av divisjonsmusikken og et folketog. Innfelt ses Sigvart Bach og fungerende ordfører Hans Fr. Giæver |Harstad Tidendes arkiv.}}
{{thumb høyre|Folkeparken i Harstad 2.jpg|Folkeparken 1977. Den ene brakka ble i mange år brukt som festlokale med danseplass utenfor.|Harstad Tidende 1977.}}
{{thumb høyre|Folkeparken i Harstad.jpg|Idyllen ved Grunnvannet i Folkeparken er godt besøkt både sommer og vinter med  stor aktivitet i turløypene i området.|Gunnar Reppen 2008.}}
{{thumb høyre|Folkeparken i Harstad.jpg|Idyllen ved Grunnvannet i Folkeparken er godt besøkt både sommer og vinter med  stor aktivitet i turløypene i området.|Gunnar Reppen 2008.}}
Da Folkeparken i Harstad ble formelt opprettet ved vedtak i bystyret den 26. oktober 1947  
Da Folkeparken i Harstad ble formelt opprettet ved vedtak i bystyret den 26. oktober 1947  
Linje 12: Linje 9:
I mellomkrigstida reiste Harstad-folk hytter i nærområdet, i hovedsak i områdene sør for byen – områdene rundt Storvann nord, men også i Harstadskaret og det vi seinere kjenner som Folkeparkområdet. Verftseier og aktet andretenor i [[Harstad Mandskor]], [[Sigvart Bach]] og kona Gyda bygde sitt Soria Moria, som de døpte «Årvak» i Skaret.
I mellomkrigstida reiste Harstad-folk hytter i nærområdet, i hovedsak i områdene sør for byen – områdene rundt Storvann nord, men også i Harstadskaret og det vi seinere kjenner som Folkeparkområdet. Verftseier og aktet andretenor i [[Harstad Mandskor]], [[Sigvart Bach]] og kona Gyda bygde sitt Soria Moria, som de døpte «Årvak» i Skaret.
Sigvart Bach hadde overtatt [[Mathiassens Mek. Verksted]] sammen med sangerkollega [[Oscar J. Mathiassen]] i 1916. I 1927 gikk han ut av det kompaniskapet og ervervet [[Tangens Mek. Verksted]], som han ga navnet [[Bachs Verksted]] i 1929. Han var en ihuga friluftsmann som visste å sette pris på «Guds frie natur».  Bach hadde gått svanger med ideen til en folkepark i Harstad i noen tid, før han sommeren [[1945]] besluttet å få den satt ut i livet. Han sammenkalte en gruppe mennesker som han nok mente kunne ha sammenfallende tanker omkring et slikt prosjekt, og ba dem møte på Årvak mandag den 13. august.
Sigvart Bach hadde overtatt [[Mathiassens Mek. Verksted]] sammen med sangerkollega [[Oscar J. Mathiassen]] i 1916. I 1927 gikk han ut av det kompaniskapet og ervervet [[Tangens Mek. Verksted]], som han ga navnet [[Bachs Verksted]] i 1929. Han var en ihuga friluftsmann som visste å sette pris på «Guds frie natur».  Bach hadde gått svanger med ideen til en folkepark i Harstad i noen tid, før han sommeren [[1945]] besluttet å få den satt ut i livet. Han sammenkalte en gruppe mennesker som han nok mente kunne ha sammenfallende tanker omkring et slikt prosjekt, og ba dem møte på Årvak mandag den 13. august.
 
{{thumb høyre|Korsangere på stevne.jpg|Peder Moen og Sigvart Bach, som sammen med Finn Owren, alle var medlemmer av Harstad Mandskor - var også "primuser" i Folkeparken |Harstad Mandskor - Sør-Troms Museum.}}
== Starten ==
== Starten ==


Linje 61: Linje 58:
På neste utvalgsmøte; torsdag 23. august, også det heime hos Moen, kunne formannen referere tillatelsen fra politiet til å legge ut innsamlingslister, og sammen med tilsagnet fulgte også 10 innsamlingslister – godkjent med politimesterens stempel.
På neste utvalgsmøte; torsdag 23. august, også det heime hos Moen, kunne formannen referere tillatelsen fra politiet til å legge ut innsamlingslister, og sammen med tilsagnet fulgte også 10 innsamlingslister – godkjent med politimesterens stempel.
Arbeidsutvalget tildelte seg hver sin liste, og de øvrige ble vedtatt utlagt i byens banker, forretninger og avisredaksjoner.
Arbeidsutvalget tildelte seg hver sin liste, og de øvrige ble vedtatt utlagt i byens banker, forretninger og avisredaksjoner.
 
{{thumb høyre|Folkeparken i Harstad 2.jpg|Folkeparken 1977. Den ene brakka ble i mange år brukt som festlokale med danseplass utenfor.|Harstad Tidende 1977.}}
== Tyskerbrakka ==
== Tyskerbrakka ==


Linje 126: Linje 123:
   
   
Om parole, lovnader og lokkemidler virket, vet vi faktisk lite om i dag, men åpning ble det, og det til gangs.
Om parole, lovnader og lokkemidler virket, vet vi faktisk lite om i dag, men åpning ble det, og det til gangs.
{{thumb høyre|Folkeparken i Harstad,1947.jpg|«Oppmarsj» til Folkeparken 1947. Vi ser sangkoret Vaarbuds fane, deler av divisjonsmusikken og et folketog. Innfelt ses Sigvart Bach og fungerende ordfører Hans Fr. Giæver |Harstad Tidendes arkiv.}}
== Offisiell åpning ==
== Offisiell åpning ==


Skribenter
52 110

redigeringer