Forside:Beiarn kommune: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(Ny side: {{Forside Salten}} {{Portal underside|Om forsiden|tittel=Om forsida|bilde=Nordlandsmuseet.jpg}} <!-- Høyre kolonne --> <div style="width: 34%; float: right;"> {{Forside underside|Eksterne...)
 
Ingen redigeringsforklaring
Linje 1: Linje 1:
{{Forside Salten}}
{{Forside Salten}}


{{Portal underside|Om forsiden|tittel=Om forsida|bilde=Nordlandsmuseet.jpg}}
{{Portal underside|Om forsiden|tittel=Om forsida|bilde=Nordlandsmuseet.jpg}}<br clear="right"/>
<!-- Høyre kolonne -->
<!-- Høyre kolonne -->
<div style="width: 34%; float: right;">
<div style="width: 34%; float: right;">

Sideversjonen fra 8. jul. 2009 kl. 21:00

Mal:Forside Salten

Om forsida
Nordlandsmuseet.jpg
1839 Beiarn komm.png
Beiarn kommune (utt. ["beiɑɳ]; eldre dativ ["beiɑɾɑ]; pitesamisk Bájjdár, lulesamisk Bájddár, nordsamisk Báidár) er en av kommunene i Salten i Nordland fylke og grenser mot Bodø kommune, Gildeskål kommune, Meløy kommune, Rana kommune og Saltdal kommune. Kommunen var fram til 1853 en del av Gildeskål kommune. I 1965 fikk Beiarn veiforbindelse med omverdenen gjennom Rv 813 til Misvær i daværende Skjerstad kommune; før den tid var det båt ut fjorden i retning Gildeskål som var hovedferdselsåre.


Kategorier for Beiarn kommune
ingen underkategorier
Smakebiter fra artikler
Jacob Aall, eier av jernverket 1799-1844.
Nes Jernverk, tidligere Baaseland, er et nedlagt jernverk i Tvedestrand kommune. Verket var i drift fra 1665 til 1959. Anlegget ved Storelva er Norges best bevarte produksjonsanlegg for jern med masovn, hammerbygning, digelstålverk og maskinverksted. Stiftelsen Næs Jernverksmuseum vedlikeholder og driver anlegget som er omgjort til museum hvor man kan oppleve hvordan jern og stål ble fremstilt i tidligere tider. Anlegget er et av Riksantikvarens 15 prioriterte tekniske og industrielle kulturminner.I 1665 fikk Niels Pedersen, Lauritz Andersen og Strange Trøner privilegier til å starte et jernverk i Holt prestegjeld. Initiativtakeren var Niels Pedersen, som i 1664-65 oppholdt seg i København og drev lobbyvirksomhet blant annet for opprettelsen av jernverket. Privilegiene omfattet blant annet at eierne skulle få kjøpe gårdene Barbu og Vestre kroken, som begge var krongods, og få kjøpe billige redskaper fra det nedlagte jernverket Barbo. Navnet Baaseland kjenner vi først fra 1670, da verksprivilegiene igjen ble stadfestet av kongen under navnet «Holdte eller Baase Jernverch».   Les mer…


Nordre Follo lokalhistoriske arkiv. Fotograf: Dagfinn W. Jakobsen
Nordre Follo lokalhistoriske arkiv består av de to lokalhistoriske arkivene i Ski og Oppegård. Arkivet i Oppegård befinner seg på Kolben bibliotek og arkivet i Ski holder til i Ski bibliotek. Nordre Follo lokalhistoriske arkiv har kontor i underetasjen i Ski bibliotek og holder åpent i bibliotekets åpningstider.   Les mer…
Reidar Gording fotografert ca. 1935.
Foto: Ukjent/Oslo Museum
Reidar Christensen Gording (født 3. februar 1873 i Sandefjord, død 15. juni 1952 i Oslo) var lege og spesialist i øre/nese/hals-medisin med virke i Kristiania/Oslo. Han drev i en årrekke egen privatpraksis, og mot slutten av karrieren var han dessuten spesialistlege ved Sanitetsforeningens revmatismesykehus. Han var også i en årrekke sensor for den medisinske embetseksamen.   Les mer…
Hans Misvær.
Foto: Ukjent, hentet fra Aspesæter (1984): Det norske hageselskaps historie 1884-1984.
Hans Mikal (Michael) Pedersen Misvær (født 25. mai 1864 på Hoset i Skjerstad i dagens Bodø kommune, død 16. juli 1938) var gartner og hagebrukspioner, ansatt ved Norges landbrukshøgskole fra 1900, til 1908 som lærer, deretter som overlærer til 1919, da han ble utnevnt til professor i fruktdyrking. Han skrev også fagbøker, og arbeidet for fremme av hagebruket.   Les mer…
Foto av Rudolf Nilsen
Foto: Ukjent, hentet fra Johan Faltin Bjørnsens biografi om Nilsen fra 1951.
Rudolf William Nilsen (født 28. februar 1901 i Kristiania, død 23. april 1929 i Paris) var dikter, journalist og kulturformidler. Til tross for at han døde tidlig, regnes han blant de mest betydningsfulle norske lyrikerne i mellomkrigstida, særlig kjent for sine kampdikt for arbeiderklassen og for sine østkantskildringer.   Les mer…