Forside:Bodø kommune: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
m (Q1 > F1)

Sideversjonen fra 4. apr. 2010 kl. 15:23

Mal:Forside Salten

Om forsida
Nordlandsmuseet.jpg
Bodø (lokal uttale ["bɷ:dɛ]; pitesamisk Buvdda, lulesamisk Båddådjo[1]) er en kommune og en by i Salten i Nordland. Den grenser mot Sørfold, Fauske, Saltdal, Beiarn og Gildeskål. Byen er fylkesadministrasjonssenter og Nord-Norges nest største by.

Det har lenge vært bosetning i området, og navnet Bodø er nevnt på 1500-tallet. Byen er av nyere dato, den ble grunnlagt i 1816 som handelsby for nordnorske fiskere. Man hadde tre alternativer for en ny by: Brønnøy, Vågan og Hundholmen — der sistnevnte var navnet på stedet som ble til Bodø by. Valget ble fattet i 1813 av danske myndigheter, og denne beslutningen ble altså satt ut i livet under unionen med Sverige.

Veksten gikk tregt i den nye byen, og i 1824 var det fortsatt bare 210 innbyggere. Vendepunktet kom med vintersilda, som fra 1865 kom til kysten utenfor Bodø hvert år. Innen dette tok slutt i 1880-årene hadde mange etablert seg i Bodø, og byen klarte å fortsette å vokse. I 1900 var det hele 6000 innbyggere, og Bodø var dermed landsdelens tredje største by.
Eksterne ressurser
Kategorier for Bodø kommune
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
Smakebiter fra artikler
Domkirkeruinene på Storhamar i 1890-åra. I en periode var grisehuset på Storhamar gard bygd oppå ruinene.
Storhamar er et område på vestsida av Hamar, ved Mjøsa. Området grenser til Hamar sentrum, Martodden og Stormyra/Bondesvea. Storhamar har en rik historie, særlig fordi Hamarkaupangen lå her i middelalderen, og spiller derfor en viktig rolle både i områdets og landets historie. Etter at kaupangen forfalt, har Storhamar vært gard like til moderne tid, og var i lang tid adelig setegard med stort gods i de nærmeste bygdene. Storhamar havnet i Vang kommune etter formannskapslovene av 1837, og forble del av kommunen fram fram til 1946, da det ble lagt inn under Hamar kommune. I dag er området hovedsakelig et villastrøk, men på Domkirkeodden ligger også Hedmarksmuseet, som blant annet har ruinene av Hamardomen. Grensene for området er ikke klare, og tradisjonelt hører naboområdene Stormyra, Bondesvea og Martodden til Storhamar. Navnet kommer av norrønt hamarr, som betyr «fjellknatt». Prefikset stor- har kommet til senere for å markere motsetning til Lillehammer, der det også var kaupang i middelalderen.   Les mer…


Nordre Follo lokalhistoriske arkiv. Fotograf: Dagfinn W. Jakobsen
Nordre Follo lokalhistoriske arkiv består av de to lokalhistoriske arkivene i Ski og Oppegård. Arkivet i Oppegård befinner seg på Kolben bibliotek og arkivet i Ski holder til i Ski bibliotek. Nordre Follo lokalhistoriske arkiv har kontor i underetasjen i Ski bibliotek og holder åpent i bibliotekets åpningstider.   Les mer…
Reidar Gording fotografert ca. 1935.
Foto: Ukjent/Oslo Museum
Reidar Christensen Gording (født 3. februar 1873 i Sandefjord, død 15. juni 1952 i Oslo) var lege og spesialist i øre/nese/hals-medisin med virke i Kristiania/Oslo. Han drev i en årrekke egen privatpraksis, og mot slutten av karrieren var han dessuten spesialistlege ved Sanitetsforeningens revmatismesykehus. Han var også i en årrekke sensor for den medisinske embetseksamen.   Les mer…
Hans Misvær.
Foto: Ukjent, hentet fra Aspesæter (1984): Det norske hageselskaps historie 1884-1984.
Hans Mikal (Michael) Pedersen Misvær (født 25. mai 1864 på Hoset i Skjerstad i dagens Bodø kommune, død 16. juli 1938) var gartner og hagebrukspioner, ansatt ved Norges landbrukshøgskole fra 1900, til 1908 som lærer, deretter som overlærer til 1919, da han ble utnevnt til professor i fruktdyrking. Han skrev også fagbøker, og arbeidet for fremme av hagebruket.   Les mer…
Foto av Rudolf Nilsen
Foto: Ukjent, hentet fra Johan Faltin Bjørnsens biografi om Nilsen fra 1951.
Rudolf William Nilsen (født 28. februar 1901 i Kristiania, død 23. april 1929 i Paris) var dikter, journalist og kulturformidler. Til tross for at han døde tidlig, regnes han blant de mest betydningsfulle norske lyrikerne i mellomkrigstida, særlig kjent for sine kampdikt for arbeiderklassen og for sine østkantskildringer.   Les mer…