Forside:Bodø kommune

Fra lokalhistoriewiki.no
Sideversjon per 8. jul. 2009 kl. 20:53 av Olve Utne (samtale | bidrag) (Q1 > F1)
Hopp til navigering Hopp til søk

Mal:Forside Salten

Om forsida
Nordlandsmuseet.jpg
Bodø (lokal uttale ["bɷ:dɛ]; pitesamisk Buvdda, lulesamisk Båddådjo[1]) er en kommune og en by i Salten i Nordland. Den grenser mot Sørfold, Fauske, Saltdal, Beiarn og Gildeskål. Byen er fylkesadministrasjonssenter og Nord-Norges nest største by.

Det har lenge vært bosetning i området, og navnet Bodø er nevnt på 1500-tallet. Byen er av nyere dato, den ble grunnlagt i 1816 som handelsby for nordnorske fiskere. Man hadde tre alternativer for en ny by: Brønnøy, Vågan og Hundholmen — der sistnevnte var navnet på stedet som ble til Bodø by. Valget ble fattet i 1813 av danske myndigheter, og denne beslutningen ble altså satt ut i livet under unionen med Sverige.

Veksten gikk tregt i den nye byen, og i 1824 var det fortsatt bare 210 innbyggere. Vendepunktet kom med vintersilda, som fra 1865 kom til kysten utenfor Bodø hvert år. Innen dette tok slutt i 1880-årene hadde mange etablert seg i Bodø, og byen klarte å fortsette å vokse. I 1900 var det hele 6000 innbyggere, og Bodø var dermed landsdelens tredje største by.
Eksterne ressurser
Kategorier for Bodø kommune
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
Smakebiter fra artikler
Mortenssaga i 1927.
Foto: Petter Kristiansen/Eiker Arkiv
Mølledrift hadde gode betingelser i Eikerbygdenes til dels bratte åser og mange bekker. Faktisk var Eiker et av landets første distrikter med en stor grad av utnyttelse av vannressursene, og møller var det aller første de ble benyttet til. Gårdene lå nær bekkene, og det gjorde det enkelt å regulere vassdragene.
Allerede for 5-600 år siden oppdaget gårdbrukerne denne muligheten, og forsto å gjøre nytte av den. Det var så mange kverner eller møllebruk at man også kunne dekke behov utenfor Eiker, og det var kort avstand til det voksende bysamfunnet ved Bragernes. Begrepene mølle og kvern dekket samme innretning, men hadde noe ulik teknikk. Kvern som ble drevet med vannkraft ble tatt i bruk allerede på 1200-tallet, og vannkrafta ble enten fanget opp av et vasshjul (mølle), eller kvernkall (kvern). Kvernkallen ble mest benyttet på vanlige gårdskverner, mens større bygdekverner brukte vasshjulet. Det var viktig arbeid å male korn, og prosessen tok lang tid.   Les mer…


Nordre Follo lokalhistoriske arkiv. Fotograf: Dagfinn W. Jakobsen
Nordre Follo lokalhistoriske arkiv består av de to lokalhistoriske arkivene i Ski og Oppegård. Arkivet i Oppegård befinner seg på Kolben bibliotek og arkivet i Ski holder til i Ski bibliotek. Nordre Follo lokalhistoriske arkiv har kontor i underetasjen i Ski bibliotek og holder åpent i bibliotekets åpningstider.   Les mer…
Reidar Gording fotografert ca. 1935.
Foto: Ukjent/Oslo Museum
Reidar Christensen Gording (født 3. februar 1873 i Sandefjord, død 15. juni 1952 i Oslo) var lege og spesialist i øre/nese/hals-medisin med virke i Kristiania/Oslo. Han drev i en årrekke egen privatpraksis, og mot slutten av karrieren var han dessuten spesialistlege ved Sanitetsforeningens revmatismesykehus. Han var også i en årrekke sensor for den medisinske embetseksamen.   Les mer…
Hans Misvær.
Foto: Ukjent, hentet fra Aspesæter (1984): Det norske hageselskaps historie 1884-1984.
Hans Mikal (Michael) Pedersen Misvær (født 25. mai 1864 på Hoset i Skjerstad i dagens Bodø kommune, død 16. juli 1938) var gartner og hagebrukspioner, ansatt ved Norges landbrukshøgskole fra 1900, til 1908 som lærer, deretter som overlærer til 1919, da han ble utnevnt til professor i fruktdyrking. Han skrev også fagbøker, og arbeidet for fremme av hagebruket.   Les mer…
Foto av Rudolf Nilsen
Foto: Ukjent, hentet fra Johan Faltin Bjørnsens biografi om Nilsen fra 1951.
Rudolf William Nilsen (født 28. februar 1901 i Kristiania, død 23. april 1929 i Paris) var dikter, journalist og kulturformidler. Til tross for at han døde tidlig, regnes han blant de mest betydningsfulle norske lyrikerne i mellomkrigstida, særlig kjent for sine kampdikt for arbeiderklassen og for sine østkantskildringer.   Les mer…