Skribenter
10 736
redigeringer
Forsvarets forskningsinstitutt (vis kilde)
Sideversjonen fra 29. jan. 2022 kl. 18:03
, 29. jan. 2022Redigering.
mIngen redigeringsforklaring |
m (Redigering.) |
||
| Linje 11: | Linje 11: | ||
FFI og Fredly flyfoto.PNG|På dette flyfotoet FFI og ligger Fredly gartneri til venstre og de eldre bygningene som FFi overtok. Årstall ca 1955. | FFI og Fredly flyfoto.PNG|På dette flyfotoet FFI og ligger Fredly gartneri til venstre og de eldre bygningene som FFi overtok. Årstall ca 1955. | ||
Fysikkbygget.jpg|Fysikkbygget ble etter krigen overtatt av FFI. | Fysikkbygget.jpg|Fysikkbygget ble etter krigen overtatt av FFI. | ||
</gallery> | </gallery> | ||
| Linje 62: | Linje 60: | ||
På slutten av 50-tallet var instituttet geografisk spredt og uten sterk sentral styring. Mange stridigheter og svak koordinering gjorde at Hansteen-utvalget foreslo mer konsentrasjon. *[https://no.wikipedia.org/wiki/Finn_Lied] Finn Lied var en sterk talsmann for endringer som forskningssjef fra 1953. Han ble direktør i 1957. Han flyttet sentralstaben fra Oslo til det nye sentralbygget på Kjeller som ble bygget i 1953. Det rommet i tillegg fellesverkstedet og gruppen for systemanalyser som var et rådgivende organ for direktøren. Lied ble ansvarlig leder for instituttet og avdelingene mistet sin frie stilling. | På slutten av 50-tallet var instituttet geografisk spredt og uten sterk sentral styring. Mange stridigheter og svak koordinering gjorde at Hansteen-utvalget foreslo mer konsentrasjon. *[https://no.wikipedia.org/wiki/Finn_Lied] Finn Lied var en sterk talsmann for endringer som forskningssjef fra 1953. Han ble direktør i 1957. Han flyttet sentralstaben fra Oslo til det nye sentralbygget på Kjeller som ble bygget i 1953. Det rommet i tillegg fellesverkstedet og gruppen for systemanalyser som var et rådgivende organ for direktøren. Lied ble ansvarlig leder for instituttet og avdelingene mistet sin frie stilling. | ||
== Fellesverkstedet fikk en ny bygning i 1977 | == Det store nye Avdeling E-bygget sto klart i 1962 == | ||
Alle avdelingene ble samlet på Kjeller med unntak av avdeling for undervannssystemer som holdt til på [[Karljohansvern]] i Horten nær sjøen. Det store, nye elektronikkbygget ble innflyttingsklart i 1962. Dit flyttet radaravdelingen i Bergen, ikke uten motstand, og mange tok andre jobber i Bergen og Trondheim. For å gjøre flyttingen lettere for de ansatte ble det dannet borettslag med rekkehus og små eneboliger i Korsfjellet på [[Skedsmokorset]]. De sto innflyttingsklare i 1962-63. I tillegg fikk flere kjøpt tomter i området der de kunne bygge eget hus. | Det spilte en en viktig rolle i omorganiseringen av FFI og den videre utviklingen av instituttet. Fellesverkstedet fikk en ny bygning i 1977. Alle avdelingene ble samlet på Kjeller med unntak av avdeling for undervannssystemer som holdt til på [[Karljohansvern]] i Horten nær sjøen. Det store, nye elektronikkbygget ble innflyttingsklart i 1962. Dit flyttet radaravdelingen i Bergen, ikke uten motstand, og mange tok andre jobber i Bergen og Trondheim. For å gjøre flyttingen lettere for de ansatte ble det dannet borettslag med rekkehus og små eneboliger i Korsfjellet på [[Skedsmokorset]]. De sto innflyttingsklare i 1962-63. I tillegg fikk flere kjøpt tomter i området der de kunne bygge eget hus. | ||
Avdelingsstrukturen ble også endret, der Avdeling E fikk ansvaret for utvikling av nye, store våpensystemer og dagbaserte kampsystemer. Avd E fikk 40 % av instituttets kapasitet. Siste ledd i samlingen av FFI til «hovedbølet» skjedde i 1996 da Avdeling Tox ble flyttet fra Dompa og fikk en ny moderne dyrestall på baksiden av det tidligere Kjemibygget. | Avdelingsstrukturen ble også endret, der Avdeling E fikk ansvaret for utvikling av nye, store våpensystemer og dagbaserte kampsystemer. Avd E fikk 40 % av instituttets kapasitet. Siste ledd i samlingen av FFI til «hovedbølet» skjedde i 1996 da Avdeling Tox ble flyttet fra Dompa og fikk en ny moderne dyrestall på baksiden av det tidligere Kjemibygget. | ||
| Linje 89: | Linje 87: | ||
I 1964 var det slutt. Nye transistorbasert datamaskiner for store datasentre kom på markedet. I et nytt bygg på Kjeller ble KIRA (Kjellerinstituttenes Regneanlegg) opprettet. FFI, IFA og senere LFK sto for driften. Regneanlegget hadde sin egen stab, flere kom fra de to instituttene. Det ble erstattet av Regneanlegget Blindern-Kjeller (RBK)s nye anlegg. Det ble flyttet over til [[UiO]] i 1987. Regneanlegget var sentralt i utvikling av de neste store prosjektene ved FFI. | I 1964 var det slutt. Nye transistorbasert datamaskiner for store datasentre kom på markedet. I et nytt bygg på Kjeller ble KIRA (Kjellerinstituttenes Regneanlegg) opprettet. FFI, IFA og senere LFK sto for driften. Regneanlegget hadde sin egen stab, flere kom fra de to instituttene. Det ble erstattet av Regneanlegget Blindern-Kjeller (RBK)s nye anlegg. Det ble flyttet over til [[UiO]] i 1987. Regneanlegget var sentralt i utvikling av de neste store prosjektene ved FFI. | ||
{{thumb|Kystvaktfartøy.png|FFI er delaktige i utviklingen av kystvaktfartøy som dette i Nordkappklassen.|FFI/FFI}} | {{thumb|Kystvaktfartøy.png|FFI er delaktige i utviklingen av kystvaktfartøy som dette i Nordkappklassen. FFI utviklet navigasjon og operasjonssentralen etter ildlednigssystemer for ubåter.|FFI/FFI}} | ||
<gallery widths=250 heights=250> | |||
Televerket Kjeller 1992.jpg|Televerkets Forskningsinstitutt TF, Kjeller 1992. I 2022 holder [[OsloMet]] til her. | |||
Norsar - Inst for teknologisyst..JPG|Norsar - Institutt for teknologisystemer. | |||
</gallery> | |||
== Nye institutter på Kjeller == | == Nye institutter på Kjeller == | ||
Etter at atomprosjektet ble skilt ut fra FFI som et selvstendig institutt IFA under [[Norges forskningsråd|Forskningsrådet]] i 1948, kunne FFI konsolidere sin stilling på Kjeller og vokse til rundt 500 ansatte på 1960-tallet. | Etter at atomprosjektet ble skilt ut fra FFI som et selvstendig institutt IFA under [[Norges forskningsråd|Forskningsrådet]] i 1948, kunne FFI konsolidere sin stilling på Kjeller og vokse til rundt 500 ansatte på 1960-tallet. | ||
| Linje 112: | Linje 116: | ||
Penguin ble en stor suksess. Norge var først ute i den vestlige verden med taktiske sjømålsmissiler i 1971. Marinens fregatter, MTB-er og F-16 var på slutten av 80-tallet utstyrt med Penguin. I tillegg ble Penguin eksportert til flere vestlige land. I alt 1100 missiler ble produsert, og noen land har fortsatt operative Penguin-missiler. | Penguin ble en stor suksess. Norge var først ute i den vestlige verden med taktiske sjømålsmissiler i 1971. Marinens fregatter, MTB-er og F-16 var på slutten av 80-tallet utstyrt med Penguin. I tillegg ble Penguin eksportert til flere vestlige land. I alt 1100 missiler ble produsert, og noen land har fortsatt operative Penguin-missiler. | ||
[[Bilde:Ildledningssentral.png|thumb|300px|Ildledningssentral utviklet av FFI.]] | |||
[[Bilde:Symposium 10.JPG|thumb|200px|Rolf Skår under et | FFI og Kongsberg startet utviklingen av femte generasjon taktiske sjø- og landmål-missilet NSM i 1986. I dag anskaffes dette i flere av de største vestlige land bl.a. som hovedvåpen på nye amerikanske fregatter. | ||
[[Bilde:Ildledningssentral.png|thumb|300px|Ildledningssentral for ULA-klassen ubåter, utviklet av FFI.]] | |||
[[Bilde:Symposium 10.JPG|thumb|200px|Rolf Skår under et symposium i Tekna. Foto Svein O. Arnesen.]] | |||
== Datasystemer og ildledning == | == Datasystemer og ildledning == | ||
Siffergruppen ved Avd E startet med Yngvar Lundh som kom hjem fra et studieopphold ved MIT i 1960. Det startet i 1962 med en transistorisert signalbehandlingsmaskin kalt Lydia. Den første generelle datamaskinen SAM sto ferdig i 1964, deretter en forbedret versjon i 1967. Denne prototypen dannet grunnlaget for industrieventyret Norsk Data (ND). Forskere fra FFI dannet grunnstammen i ND i 1967, og de bygde en stor industri som etter hvert talte 4000 ansatte. Kjernen i den kommersielle utviklingen var Rolf Skår. NDs maskiner ble viktig for utvikling av Penguin og en rekke andre prosjekter på FFI. | Siffergruppen ved Avd E startet med Yngvar Lundh som kom hjem fra et studieopphold ved MIT i 1960. Det startet i 1962 med en transistorisert signalbehandlingsmaskin kalt Lydia. Den første generelle datamaskinen SAM sto ferdig i 1964, deretter en forbedret versjon i 1967. Denne prototypen dannet grunnlaget for industrieventyret Norsk Data (ND). Forskere fra FFI dannet grunnstammen i ND i 1967, og de bygde en stor industri som etter hvert talte 4000 ansatte. Kjernen i den kommersielle utviklingen var Rolf Skår. NDs maskiner ble viktig for utvikling av Penguin og en rekke andre prosjekter på FFI. | ||
| Linje 120: | Linje 126: | ||
Modernisering av vårt luftvern krever integrering av mange sensorer og kommando og kontroll. Med nye algoritmer fra FFI utviklet Kongsberg sammen med Raytheon NASAMS som ble operativt i Luftforsvaret fra 1998. Det ble en rekke leveranser til vestlige land, bl.a. for beskyttelse av Det Hvite Hus. Nye versjoner i flere varianter dekker et verdensmarked. | Modernisering av vårt luftvern krever integrering av mange sensorer og kommando og kontroll. Med nye algoritmer fra FFI utviklet Kongsberg sammen med Raytheon NASAMS som ble operativt i Luftforsvaret fra 1998. Det ble en rekke leveranser til vestlige land, bl.a. for beskyttelse av Det Hvite Hus. Nye versjoner i flere varianter dekker et verdensmarked. | ||
Systemer for data og informasjonsbehandling har vært en viktig utviklingslinje og gitt betydelig industriproduksjon i Norge siden slutten av 60-tallet, og er fortsatt like viktig. Anvendelsene har gått fra ildledning av våpen til kampsystemer, navigasjon og beslutnings¬støttesystemer for kommandosentraler. | Systemer for data og informasjonsbehandling har vært en viktig utviklingslinje og gitt betydelig industriproduksjon i Norge siden slutten av 60-tallet, og er fortsatt like viktig. Anvendelsene har gått fra ildledning av våpen til kampsystemer, navigasjon og beslutnings¬støttesystemer for kommandosentraler. Utvikling av våpensentraler for ubåter, der Kongsberg har blitt en stor leverandør, også i kommende prosjekter. | ||
== Bruk av verdensrommet == | == Bruk av verdensrommet == | ||
| Linje 130: | Linje 136: | ||
Kongsberg Seatex har nå overtatt produksjonen av en serie småsatellitter kalt Norsat, og Kystverket er bruker av data fra satellittene operativt i overvåkningen av havområdene. | Kongsberg Seatex har nå overtatt produksjonen av en serie småsatellitter kalt Norsat, og Kystverket er bruker av data fra satellittene operativt i overvåkningen av havområdene. | ||
[[Bilde:FFI Satellittovervåkning.png|thumb|200px|FFI | [[Bilde:FFI Satellittovervåkning.png|thumb|200px|FFI utvikler også små satellitter.]] | ||
== Satellittovervåkning == | == Satellittovervåkning == | ||
FFI engasjerte seg allerede på 60-tallet med å bygge opp en telemetristasjon for mottak av satellittdata i [[Tromsø]], TTS, og på [[Svalbard]] i samarbeid med Forskningsrådet. Den første ND-maskinen i 1967 ble installert ved TTS. FFI kom sentralt med i Forskningsrådets romkomiteer og deltok for Norge i Den europeiske romfartsorganisasjonen ESA. | FFI engasjerte seg allerede på 60-tallet med å bygge opp en telemetristasjon for mottak av satellittdata i [[Tromsø]], TTS, og på [[Svalbard]] i samarbeid med Forskningsrådet. Den første ND-maskinen i 1967 ble installert ved TTS. FFI kom sentralt med i Forskningsrådets romkomiteer og deltok for Norge i Den europeiske romfartsorganisasjonen ESA. | ||
| Linje 136: | Linje 142: | ||
Som del av suverenitetshevdelsen og forvaltning av de 2 millioner kvadratkilometer havområder under norsk jurisdiksjon, valgte FFI i 1977 å utvikle kompetanse og systemer for å bruke satellitter. Det var særlig radarsatellitter som kunne se gjennom skyer og som ikke trengte dagslys for å gi klare bilder som ble valgt. Den amerikanske radarsatellitten SEASAR demonstrerte i 1978 teknologien, men de store datamengdene og svært krevende prosessering gjorde at det trengtes 1000 ganger kraftigere prosessering enn hva som fantes da, og evne til å svelge unna de store datamengdene om slike satellitter kunne brukes operativt. | Som del av suverenitetshevdelsen og forvaltning av de 2 millioner kvadratkilometer havområder under norsk jurisdiksjon, valgte FFI i 1977 å utvikle kompetanse og systemer for å bruke satellitter. Det var særlig radarsatellitter som kunne se gjennom skyer og som ikke trengte dagslys for å gi klare bilder som ble valgt. Den amerikanske radarsatellitten SEASAR demonstrerte i 1978 teknologien, men de store datamengdene og svært krevende prosessering gjorde at det trengtes 1000 ganger kraftigere prosessering enn hva som fantes da, og evne til å svelge unna de store datamengdene om slike satellitter kunne brukes operativt. | ||
[[Bilde:Bauta fra Tekna på Kjeller.PNG|thumb|300px|Bauta for forskning og knoppskyting fra Tekna.]] | [[Bilde:Bauta fra Tekna på Kjeller.PNG|thumb|300px|Bauta for forskning og knoppskyting fra Tekna.]] | ||
FFI medvirket til å få Norge som medlem av ESA, få avtaler med ESA og [[Canada]] om rettigheter til å motta og bruke radardata. FFI utviklet effektive algoritmer og en datamaskin som var rask nok til å prosessere radardataene i nær sann tid. Først i 1991 etter forsinkelser kom ERS-1 fra ESA i bane og TTS som nå het Tromsø Satellittstasjon TSS kunne starte å levere overvåknings-bilder for operativt bruk til Forsvaret og Kystvakten som del av fiskerioppsynet. | FFI medvirket til å få Norge som medlem av ESA, få avtaler med ESA og [[Canada]] om rettigheter til å motta og bruke radardata. FFI utviklet effektive algoritmer og en datamaskin som var rask nok til å prosessere radardataene i nær sann tid. Først i 1991 etter forsinkelser kom ERS-1 fra ESA i bane og TTS som nå het Tromsø Satellittstasjon TSS kunne starte å levere overvåknings-bilder for operativt bruk til Forsvaret og Kystvakten som del av fiskerioppsynet. AISSat får info om fartøyers identifikasjon, last osv. Informasjonen kombineres med bilder fra radarsatellittene som gir en god overvåkning av våre havområder. Norge var først ute i [[Europa]] med operative tjenester. Sammen med data fra de senere AISSat/Norsat satellittene får man sikker observasjon av skipstrafikk i aktuelle havområder. | ||
I dag er TSS blitt KSAT eid 50% av Kongsberg og 50% av Norsk Romsenter. De har installasjoner i Tromsø, på Svalbard, i Antarktis og verden over og behandler data fra alle typer jordobservasjonssatellitter. De har blitt den største tjenestelerandøren i verden på nedlesing av data fra slike satellitter. | I dag er TSS blitt KSAT eid 50% av Kongsberg og 50% av Norsk Romsenter. De har installasjoner i Tromsø, på Svalbard, i Antarktis og verden over og behandler data fra alle typer jordobservasjonssatellitter. De har blitt den største tjenestelerandøren i verden på nedlesing av data fra slike satellitter. | ||