Frauviken under Overud: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Tagger: Mobilredigering Mobilwebredigering
Linje 26: Linje 26:
Rundt 1880 overtas Frauviken av tredje generasjon med navnet Halvor Halvorsen. Denne siste Halvor (1854 – 1923) var ungkar og drev plassen i 1900 sammen med sin mor og yngste søster som også het Karen (1858 – 1926). Han og søsteren som også var ugift, var de siste brukerne av Frauviken.
Rundt 1880 overtas Frauviken av tredje generasjon med navnet Halvor Halvorsen. Denne siste Halvor (1854 – 1923) var ungkar og drev plassen i 1900 sammen med sin mor og yngste søster som også het Karen (1858 – 1926). Han og søsteren som også var ugift, var de siste brukerne av Frauviken.


Det ble fortalt om de to søsknene, Karen og Halvor Frauvigen, at de var så ulike som noen kunne bli. Hun ville hevde seg og sa hun var av «''av Løvenskiold­folka»'', og det kunne jo være riktig nok. Han derimot var beskjedenheten selv, og det ble sagt at han heller gikk sulten enn å ta imot mat noen ville gi han. Før han døde, ga han bort ei steikepanne og ei lita gryte. Det var alt han eide.
Det ble fortalt om de to søsknene, Karen og Halvor Frauvigen, at de var så ulike som noen kunne bli. Hun ville hevde seg og sa hun var av «''Løvenskiold­folka»'', og det kunne jo være riktig nok. Han derimot var beskjedenheten selv, og det ble sagt at han heller gikk sulten enn å ta imot mat noen ville gi han. Før han døde, ga han bort ei steikepanne og ei lita gryte. Det var alt han eide.


I 2020 er det få spor igjen etter plassen. Navnet lever videre som navn på en vei i området, Frauvikavegen.
I 2020 er det få spor igjen etter plassen. Navnet lever videre som navn på en vei i området, Frauvikavegen.
[[Kategori:Husmannsplasser]]
[[Kategori:Husmannsplasser]]
[[Kategori:Kongsvinger kommune]]
[[Kategori:Kongsvinger kommune]]
== Kilder og litteratur: ==
== Kilder og litteratur: ==
* [[Lillevold, Eyvind]]: ''Vinger bygdebok (1), side 238''. Utg. [Bygdebokkomitéen]. 1972. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2012022308180|side=241}}
* [[Lillevold, Eyvind]]: ''Vinger bygdebok (1), side 238''. Utg. [Bygdebokkomitéen]. 1972. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2012022308180|side=241}}

Sideversjonen fra 13. jul. 2021 kl. 20:04

Frauviken
Frauvigen under Overud Kongsvinger kart 1800 A.jpg
Kartutsnittet viser husmannplassen Frauvigens beliggenhet nordvest i Digeren. I nord ligger naboplassen Dammen. Kartverkets historiske arkiv (1800)
Alt. navn: Frauvigen
Først nevnt: 1756
Sokn: Vinger sokn
Fylke: Innlandet (Hedmark)
Kommune: Kongsvinger
Gnr.: 8
Bnr: Umatrikulert
Type: Husmannsplass

Første gang vi hører om husmannsplassen Frauviken under Overud i tidligere Vinger kommune er da Lars Arnesen Ausbøl i 1756 var stevnet for slagsmål med Johan Iversen fra Frauviken i en av gatene i Leiren ved Kongsvinger festning. Ingen av de to ville være ved at de hadde vært uvenner, og Johan Iversen hadde heller ikke påklaget dette. I tillegg var saken foreldet, og den ble dermed henlagt.

Johan Iversen døde i 1794, 85 år gammel. Han var gift med Eli Knutsdatter, og vi vet at de hadde sønnen Iver (1756 – 1798) og to døtre, Anne Margrete som døde ugift 18 år gammel i 1770, og Mari (1758 – 1824) gift med Hans Bergersen Volden under Skansgården (1758 – 1844). De bodde i Frauviken hvor to barn ble født, Peder 1792 og Berger (1793 – 1794).

Halvor Halvorsen (1787 – 1865) fra Pisud og Berte Syversdatter (1794 – 1879) fra Eidskog etterfulgte Johan og hans familie. Halvor og Berte fikk sju barn, den eldste i 1814 og den yngste i 1830.

Eldstesønnen, Halvor (1816 – 1879) tok over etter foreldrene da faren døde i 1865. Kona, Karen Johansdatter (1819 – 1903) var fra Nord-Odal, og hun og Halvor ble i årene 1846 til 1863 også foreldre til sju barn. Halvors mor, Berte, ble boende i Frauviken som føderådskone fram til sin død.

Det var ikke rent liten jordvei her inne. I 1865 hadde de 5 kyr, 9 sauer og 1 gris, og sådde 2 skjepper bygg, 3 tønner blandkorn og satte 5 tønner poteter, og det var åker til å så ½ tønne bygg, 2½ tønner bland­korn og sette 5 tønner poteter. Husdyrholdet ti år senere var 3 kyr, 1 kalv, 6 sauer og 1 gris, mens de dyrket sammen mengder korn og poteter som ved forrige telling.

Sønnen, Syver Halvorsen født 29. oktober 1863, kunne i 1955 fortelle følgende i en samtale med Haldis Tjernsberg:

All redskap ble dratt av folk når vi pløyde eller satte poteter, vi leide aldri hest eller fikk lånt på gården. Vi brukte treplog (finneplog). Bratt og steinete var det i Frauvika, så vi dro nedover og bar plogen oppover igjen. All avling ble båret på ryggen til låven. All veden ble dratt hjem fra skogen på skikjelke. Kornet ble tresket med slitu – to bjørkestokker bundet sammen med vidjetau.

Husmannen hadde aldri kost på gården. Vi kjøpte aldri noe på gården av matvarer, men en enkelt gang noe såkorn. Det ble da gjort dagarbeid for såkornet. Vi fikk aldri noe hjelp av kommunen eller andre. Vi fikk aldri noen avlagte klær. Vi barna, både gutter og jenter, gikk i stakk heime like til vi tok til på skolen. Av klær hadde vi skjorte av heimvevd lerret, og etter at stakken var tatt av, fikk vi bukser av vadmel. Vi hadde strømper av heimspunnet garn, og om vinteren hadde vi heimgjorte lærstøvler. Om sommeren brukte vi neversko, men som regel gikk vi barbeint hele sommeren. Yttertøy hadde vi ikke.

– Norsk folkemuseum, avdeling for arbeiderminner

Rundt 1880 overtas Frauviken av tredje generasjon med navnet Halvor Halvorsen. Denne siste Halvor (1854 – 1923) var ungkar og drev plassen i 1900 sammen med sin mor og yngste søster som også het Karen (1858 – 1926). Han og søsteren som også var ugift, var de siste brukerne av Frauviken.

Det ble fortalt om de to søsknene, Karen og Halvor Frauvigen, at de var så ulike som noen kunne bli. Hun ville hevde seg og sa hun var av «Løvenskiold­folka», og det kunne jo være riktig nok. Han derimot var beskjedenheten selv, og det ble sagt at han heller gikk sulten enn å ta imot mat noen ville gi han. Før han døde, ga han bort ei steikepanne og ei lita gryte. Det var alt han eide.

I 2020 er det få spor igjen etter plassen. Navnet lever videre som navn på en vei i området, Frauvikavegen.

Kilder og litteratur:

Koordinater: 60.16105° N 12.136504° Ø