Frauviken under Overud: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
mIngen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
 
(24 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke)
Linje 8: Linje 8:
| bnr = Umatrikulert
| bnr = Umatrikulert
| type = [[Husmannsplass]]
| type = [[Husmannsplass]]
|altnavn=Frauvigen|bilde=Frauvigen under Overud Kongsvinger kart 1800 A.jpg|bildetekst=Kartet viser husmannplassen Frauvikens beliggenhet nordvest i Digeren. Lenger nord ligger naboplassen [[Dammen under Skinnarbøl|Dammen]]. [[Statens kartverk|Kartverkets historiske arkiv]] (1800)}}
| altnavn = Frauvika, Fredviken
Første gang vi hører om [[Husmannsvesen|husmannsplassen]] '''[[Frauviken under Overud|Frauviken]]''' under [[Overud (Kongsvinger gnr. 8/1)|Overud]] i tidligere [[Vinger kommune]] er da Lars Arnesen Ausbøl i '''1756''' var stevnet for slagsmål med Johan Iversen fra Frauviken i en av gatene i [[Vinger leir|Leiren]] ved [[Kongsvinger festning]]. Ingen av de to ville være ved at de hadde vært uvenner, og Johan Iversen hadde heller ikke påklaget dette. I tillegg var saken foreldet, og den ble dermed henlagt.
| bilde = Frauvigen under Overud Kongsvinger kart 1800 A.jpg
| bildetekst = Kartutsnittet viser husmannplassen Frauviken nordvest i [[Digeren]]. Lenger nord ligger naboplassen [[Dammen under Skinnarbøl|Dammen]]. [[Statens kartverk|Kartverkets historiske arkiv]] (1800)
}}
'''[[Frauviken under Overud|Frauviken]]''' var en [[Husmannsvesen|husmannsplass]] under [[Overud (Kongsvinger gnr. 8/1)|Overud]] i tidligere [[Vinger kommune]].


Johan Iversen døde i 1794, 85 år gammel. Han var gift med Eli Knutsdatter, og vi vet at de hadde sønnen Iver (1756 – 1798) og to døtre, Anne Margrete som døde ugift 18 år gammel i 1770, og Mari (1758 – 1824) gift med Hans Bergersen [[Volden under Skansgården]] (1758 – 1844). De bodde i Frauviken hvor to barn ble født, Peder 1792 og Berger (1793 – 1794).
Første gang vi hører om plassen er da Lars Arnesen Ausbøl i 1756 var stevnet for slagsmål med Johan Iversen fra Frauviken i en av gatene i [[Vinger leir|Leiren]] ved [[Kongsvinger festning]]. Ingen av de to ville være ved at de hadde vært uvenner, og Johan Iversen hadde heller ikke påklaget dette. I tillegg var saken foreldet, og den ble dermed henlagt.


Halvor Halvorsen (1787 – 1865) fra [[Pisud under Skinnarbøl|Pisud]] og Berte Syversdatter (1794 – 1879) fra [[Eidskog kommune|Eidskog]] etterfulgte Johan og hans familie. Halvor og Berte fikk sju barn, den eldste i 1814 og den yngste i 1830.
Johan Iversen Pasainen (1717 – 1794) var fra [[Vastaberget under Skansgården|Vastaberget østre]] og gift med Eli Knutsdatter (1710  – 1783) fra Boger i Vinger. De hadde barna Hans født i 1737 på Boger, Knut (1739  – 1741), Anne i 1741 d. s. år, Margrethe (1751 – 1770) og Iver født i 1754. Iver som var den eneste av barna som ble født i Frauvika, druknet i Butjernet på Ausbølskogen i 1798.


Eldstesønnen, Halvor (1816 – 1879) tok over etter foreldrene da faren døde i 1865. Kona, Karen Johansdatter (1819 – 1903) var fra [[Nord-Odal kommune|Nord-Odal]], og hun og Halvor ble i årene 1846 til 1852 også foreldre til sju barn. Halvors mor, Berte, ble boende i Frauviken som føderådskone fram til sin død.  
Etter dem kom en ny familie til Frauvika, Hans Bergersen Valkoinen (1759 – 1844) fra [[Volden under Skansgården|Volden]] og Maren Jonsdatter (1760 – 1827) fra Utgården på [[Austmarka (Kongsvinger)|Austmarka]]. De hadde sønnene Peder (1792 – 1801) og Berger (1793 – 1794).


Det var ikke rent liten jordvei her inne. I 1865 fødde de 5 kyr, 9 sauer og 1 gris, og sådde 2 [[Leksikon:Skjepper|skjepper]] bygg, 3 [[Leksikon:Tønne|tønner]] [[Leksikon:Blandkorn|blandkorn]] og satte 5 tønner poteter, og det var åker til å så ½ [[Leksikon:Tønne|tønne]] bygg, 2½ tønner bland­korn og sette 5 tønner poteter. Mens besetningen 10 år senere var 3 kyr, 1 kalv, 6 sauer og 1 gris, mens de dyrket sammen mengder korn og poteter som ved forrige telling.
Halvor Halvorsen født i 1787 fra [[Pissut (Kongsvinger gnr. 7/24)|Pisud]] og Berte Syversdatter (1794 – 1879) fra [[Eidskog kommune|Eidskog]] etterfulgte Hans og Maren i Frauvika. Halvor og Berte fikk sju barn, Anne i 1814, Halvor i 1816, Maren i 1819, Hans i 1821, Syver i 1825, Berte i 1826 og Martea i 1830.


Rundt 1880 overtas Frauviken av tredje generasjon med navnet Halvor Halvorsen. Denne siste Halvor (1854 – 1923) var ungkar og drev plassen i 1900 sammen med sin mor og yngste søster som også het Karen (1858 – 1926). Han og søsteren som også var ugift, var de siste brukerne av Frauviken.
Eldstesønnen, Halvor (1816 – 1879) tok over etter foreldrene da faren døde i 1865. Kona, Karen Johansdatter (1819 – 1903) var fra [[Nord-Odal kommune|Nord-Odal]],  og hun og Halvor ble foreldre til sju barn, Bertea i 1846, Halvor (1849 – 1854), Randine i 1851, Halvor i 1854, Karen i 1858, Johan i 1861 og Syver i 1863. Halvors mor, Berte, ble boende i Frauviken som føderådskone fram til sin død.  


Det ble fortalt om de to søsknene, Karen og Halvor Frauvigen, at de var så ulike som noen kunne bli. Hun ville hevde seg og sa hun var av «''av Løvenskiold­folka»'', og det kunne jo være riktig nok. Han derimot var beskjedenheten selv, og det ble sagt at han heller gikk sulten enn å ta imot mat noen ville gi han. Før han døde, ga han bort ei steikepanne og ei lita gryte. Det var alt han eide.
Frauvika var en stor plass. I 1865 hadde de 5 kyr, 9 sauer og 1 gris, og sådde 2 [[Leksikon:Skjepper|skjepper]] bygg, 3 [[Leksikon:Tønne|tønner]] [[Leksikon:Blandkorn|blandkorn]] og satte 5 tønner poteter, og det var åker til å så ½ [[Leksikon:Tønne|tønne]] bygg, 2½ tønner bland­korn og sette 5 tønner poteter. Husdyrholdet ti år senere var 3 kyr, 1 kalv, 6 sauer og 1 gris, mens de dyrket sammen mengder korn og poteter som ved forrige telling.


I 2020 er det få spor igjen etter plassen. Navnet lever videre som navn på en vei i området, Frauvikavegen.
Den yngste i søskenflokken, Syver Halvorsen, kunne i 1955 fortelle følgende i en samtale med [[Haldis Tjernsberg]]:
{{Sitat|All redskap ble dratt av folk når vi pløyde eller satte poteter, vi leide aldri hest eller fikk lånt på gården. Vi brukte treplog (finneplog). Bratt og steinete var det i Frauvika, så vi dro nedover og bar plogen oppover igjen. All avling ble båret på ryggen til låven. All veden ble dratt hjem fra skogen på skikjelke. Kornet ble tresket med slitu – to bjørkestokker bundet sammen med vidjetau.
 
Husmannen hadde aldri kost på gården. Vi kjøpte aldri noe på gården av matvarer, men en enkelt gang noe såkorn. Det ble da gjort dagarbeid for såkornet. Vi fikk aldri noe hjelp av kommunen eller andre. Vi fikk aldri noen avlagte klær. Vi barna, både gutter og jenter, gikk i stakk heime like til vi tok til på skolen. Av klær hadde vi skjorte av heimvevd lerret, og etter at stakken var tatt av, fikk vi bukser av vadmel. Vi hadde strømper av heimspunnet garn, og om vinteren hadde vi heimgjorte lærstøvler. Om sommeren brukte vi neversko, men som regel gikk vi barbeint hele sommeren. Yttertøy hadde vi ikke.| Norsk folkemuseum, avdeling for arbeiderminner}}
 
Rundt 1880 overtas Frauviken av tredje generasjon med navnet Halvor Halvorsen. Denne siste Halvor var ungkar og ved  folketellingen i 1900 er han bruker av plassen sammen med sin mor og  sin yngste søster Karen. Søsknene Karen og Halvor har fortsatt tilhold på plassen ved tellingen tjue år senere, hun som husmor for broren og han som jordbruksarbeidende husmann.
 
Det ble fortalt om de to søsknene, Karen og Halvor Frauvigen, at de var så ulike som noen kunne bli. Hun ville hevde seg og sa hun var av «Løvenskiold­folka''»'', mens han derimot var beskjedenheten selv, og det ble sagt at han heller gikk sulten enn å ta imot mat noen ville gi han. Før han døde i 1923, ga han bort ei steikepanne og ei lita gryte. Det var alt han eide. Karen døde i 1926.
 
I 2020 er det få spor igjen etter plassen. Navnet lever videre som navn på en vei i området, Frauvikavegen, og i navnet på en holme i Digeren, Frauvikholmen.
 
== Kilder og litteratur:==
*[[Lillevold, Eyvind]]: ''Vinger bygdebok (1), side 238''. Utg. [Bygdebokkomitéen]. 1972. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2012022308180|side=241}}
*Arbeidsdokumentet ''”Frauvika under Overud”'' utarbeidet av Finn Sollien, Kongsvinger
*{{Folketelling|pf01058240000476|Hans Bergersen, Overud|1801|Vinger prestegjeld|}}
*{{Folketelling|pf01038039004049|Halvor Halvorsen, Frauvigen|1865|Vinger prestegjeld|}}
*{{Folketelling|pf01052067001114|Halvor Halvorsen, Pladsen Frauvigen|1875|Vinger prestegjeld|}}
*{{Folketelling|pf01052733001934|Halvor Halvors., Frauviken|1891|Vinger herred|}}
*{{Folketelling|pf01037058002774|Halvor Halvorsen Frauviken, Frauviken|1900|Vinger herred|}}
*{{Folketelling|pf01036405000436|Halvor Halvorsen, Framviken (plads)|1910|Vinger herred|}}
*{{Folketelling|pf01073714002485 |Halvor Halvorsen Framviken, Framviken|1920|Vinger herred|}}
*Kartverket: [https://www.norgeskart.no/#!?project=norgeskart&layers=1002&zoom=13&lat=6672776.80&lon=341150.27&markerLat=6672776.802856935&markerLon=341150.2674258854&panel=searchOptionsPanel&p=searchOptionsPanel&sok=Frauviken Norgeskart]
{{Artikkelkoord|60.16105|N|12.13650|Ø}}
[[Kategori:Husmannsplasser]]
[[Kategori:Husmannsplasser]]
[[Kategori:Kongsvinger kommune]]
[[Kategori:Kongsvinger kommune]]
== Kilder og litteratur: ==
* [[Lillevold, Eyvind]]: ''Vinger bygdebok (1), side 238''. Utg. [Bygdebokkomitéen]. 1972. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2012022308180|side=241}}
* {{Folketelling|pf01058240000476|Hans Bergersen, Overud|1801|Vinger prestegjeld|}}
* {{Folketelling|pf01038039004049|Halvor Halvorsen, Frauvigen|1865|Vinger prestegjeld|}}
* {{Folketelling|pf01052067001114|Halvor Halvorsen, Pladsen Frauvigen|1875|Vinger prestegjeld|}}
* {{Folketelling|pf01052733001934|Halvor Halvors., Frauviken|1891|Vinger herred|}}
* {{Folketelling|pf01037058002774|Halvor Halvorsen Frauviken, Frauviken|1900|Vinger herred|}}
* {{Folketelling|pf01036405000436|Halvor Halvorsen, Framviken (plads)|1910|Vinger herred|}}
{{Artikkelkoord|60.16105|N|12.136504|Ø}}
{{bm}}
{{bm}}
[[Kategori:Vinger]]

Nåværende revisjon fra 15. apr. 2023 kl. 12:26

Frauviken
Frauvigen under Overud Kongsvinger kart 1800 A.jpg
Kartutsnittet viser husmannplassen Frauviken nordvest i Digeren. Lenger nord ligger naboplassen Dammen. Kartverkets historiske arkiv (1800)
Alt. navn: Frauvika, Fredviken
Først nevnt: 1756
Sokn: Vinger sokn
Fylke: Innlandet (Hedmark)
Kommune: Kongsvinger
Gnr.: 8
Bnr: Umatrikulert
Type: Husmannsplass

Frauviken var en husmannsplass under Overud i tidligere Vinger kommune.

Første gang vi hører om plassen er da Lars Arnesen Ausbøl i 1756 var stevnet for slagsmål med Johan Iversen fra Frauviken i en av gatene i Leiren ved Kongsvinger festning. Ingen av de to ville være ved at de hadde vært uvenner, og Johan Iversen hadde heller ikke påklaget dette. I tillegg var saken foreldet, og den ble dermed henlagt.

Johan Iversen Pasainen (1717 – 1794) var fra Vastaberget østre og gift med Eli Knutsdatter (1710 – 1783) fra Boger i Vinger. De hadde barna Hans født i 1737 på Boger, Knut (1739 – 1741), Anne i 1741 d. s. år, Margrethe (1751 – 1770) og Iver født i 1754. Iver som var den eneste av barna som ble født i Frauvika, druknet i Butjernet på Ausbølskogen i 1798.

Etter dem kom en ny familie til Frauvika, Hans Bergersen Valkoinen (1759 – 1844) fra Volden og Maren Jonsdatter (1760 – 1827) fra Utgården på Austmarka. De hadde sønnene Peder (1792 – 1801) og Berger (1793 – 1794).

Halvor Halvorsen født i 1787 fra Pisud og Berte Syversdatter (1794 – 1879) fra Eidskog etterfulgte Hans og Maren i Frauvika. Halvor og Berte fikk sju barn, Anne i 1814, Halvor i 1816, Maren i 1819, Hans i 1821, Syver i 1825, Berte i 1826 og Martea i 1830.

Eldstesønnen, Halvor (1816 – 1879) tok over etter foreldrene da faren døde i 1865. Kona, Karen Johansdatter (1819 – 1903) var fra Nord-Odal, og hun og Halvor ble foreldre til sju barn, Bertea i 1846, Halvor (1849 – 1854), Randine i 1851, Halvor i 1854, Karen i 1858, Johan i 1861 og Syver i 1863. Halvors mor, Berte, ble boende i Frauviken som føderådskone fram til sin død.

Frauvika var en stor plass. I 1865 hadde de 5 kyr, 9 sauer og 1 gris, og sådde 2 skjepper bygg, 3 tønner blandkorn og satte 5 tønner poteter, og det var åker til å så ½ tønne bygg, 2½ tønner bland­korn og sette 5 tønner poteter. Husdyrholdet ti år senere var 3 kyr, 1 kalv, 6 sauer og 1 gris, mens de dyrket sammen mengder korn og poteter som ved forrige telling.

Den yngste i søskenflokken, Syver Halvorsen, kunne i 1955 fortelle følgende i en samtale med Haldis Tjernsberg:

All redskap ble dratt av folk når vi pløyde eller satte poteter, vi leide aldri hest eller fikk lånt på gården. Vi brukte treplog (finneplog). Bratt og steinete var det i Frauvika, så vi dro nedover og bar plogen oppover igjen. All avling ble båret på ryggen til låven. All veden ble dratt hjem fra skogen på skikjelke. Kornet ble tresket med slitu – to bjørkestokker bundet sammen med vidjetau.

Husmannen hadde aldri kost på gården. Vi kjøpte aldri noe på gården av matvarer, men en enkelt gang noe såkorn. Det ble da gjort dagarbeid for såkornet. Vi fikk aldri noe hjelp av kommunen eller andre. Vi fikk aldri noen avlagte klær. Vi barna, både gutter og jenter, gikk i stakk heime like til vi tok til på skolen. Av klær hadde vi skjorte av heimvevd lerret, og etter at stakken var tatt av, fikk vi bukser av vadmel. Vi hadde strømper av heimspunnet garn, og om vinteren hadde vi heimgjorte lærstøvler. Om sommeren brukte vi neversko, men som regel gikk vi barbeint hele sommeren. Yttertøy hadde vi ikke.

– Norsk folkemuseum, avdeling for arbeiderminner

Rundt 1880 overtas Frauviken av tredje generasjon med navnet Halvor Halvorsen. Denne siste Halvor var ungkar og ved folketellingen i 1900 er han bruker av plassen sammen med sin mor og sin yngste søster Karen. Søsknene Karen og Halvor har fortsatt tilhold på plassen ved tellingen tjue år senere, hun som husmor for broren og han som jordbruksarbeidende husmann.

Det ble fortalt om de to søsknene, Karen og Halvor Frauvigen, at de var så ulike som noen kunne bli. Hun ville hevde seg og sa hun var av «Løvenskiold­folka», mens han derimot var beskjedenheten selv, og det ble sagt at han heller gikk sulten enn å ta imot mat noen ville gi han. Før han døde i 1923, ga han bort ei steikepanne og ei lita gryte. Det var alt han eide. Karen døde i 1926.

I 2020 er det få spor igjen etter plassen. Navnet lever videre som navn på en vei i området, Frauvikavegen, og i navnet på en holme i Digeren, Frauvikholmen.

Kilder og litteratur:

Koordinater: 60.16105° N 12.13650° Ø

Hentet fra «https://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Frauviken_under_Overud&oldid=1859365»