Freddy Reddy

Fra lokalhistoriewiki.no
Sideversjon per 20. okt. 2020 kl. 05:56 av Hans P. Hosar (samtale | bidrag) (Rusk)
Hopp til navigering Hopp til søk
Representanter for den første store norske Vietnam-demonstrasjonen utenfor den amerikanske ambassade 12. mars 1965. Freddy Reddy, daværende formann i Det norske Studentersamfund, nummer to fra venstre.

Freddy Reddy, født Granase Veerasamy Reddy den 3. september 1931 i nærheten av Durban i Sør-Afrika, død 8. mai 2006 i Oslo, var psykiater, kommunist, antirasist og fredsaktivist. Som ung mann forlot han Sør-Afrika og apartheidregimet. Han var først en tid i London, deretter kom han til Norge, der han slo seg ned for godt, det meste av tiden i Oslo. Han var blant annet formann i Det Norske Studentersamfund (1965), og sto bak demonstrasjoner mot apartheid i Oslo på sekstitallet, seinere også de første markeringene i Norge med motstand mot Vietnamkrigen.

Reddy skrev en selvbiografi som var nesten fullført da han døde. Et utdrag er publisert i boken Studentminner som kom ut i forbindelse med Universitetet i Oslos 200-årsjubileum.

Sørafrikansk bakgrunn

Freddy Reddy tilhørte den indisk-afrikanske minoritetsbefolkningen i Natal-provinsen (nå Kwa-Zulu-Natal) i Sør-Afrika. Han vokste opp i Cato Manor, en forstad fem kilometer fra Durban sentrum. Området var preget av etniske motsetninger mellom svarte, hvite og folk av indisk opprinnelse. I 1949 kom det til blodige opptøyer. På 1950-tallet ble området erklært hvitt område i henhold til nasjonalistregimets Group Areas Act, noe som medførte tvangsflytting av store befolkningsgrupper. [1]

De siste tre åra før Freddy dro fra hjemlandet i 1957, bodde han hos sin bestefar i sentrum av Durban.[2] Freddy hadde da siden 1952 arbeidet som portør ved King Edward VIII Hospital i Durban. Der ble han helt til han bestemte seg for å dra fra landet i 1957. Samtidig tok han kveldskurs for å fullføre videregående skole (high school) ved ML Sultan College. Ved sjukehuset kom han i konflikt med ledelsen da han stilte seg i spissen for krav om bedre lønn og arbeidsvilkår for de ansatte.

Veien ut

Reddy forlot Sør-Afrika i frustrasjon over utsiktene for en farget mann i apartheidstaten. Han forteller selv at han ikke var politisk aktiv på dette tidspunktet.[3]

Sammen med en kamerat dro han ut på en lang og eventyrlig reise gjennom store deler av det afrikanske kontinentet, nesten uten penger og uten noe egentlig bestemt reisemål. Reddys drøm var å studere juss, bli advokat og vende tilbake hjemlandet og bruke sine kunnskaper i kampen mot apartheid. [4]

Ferden gikk til fots, de haiket, fikk gratis skyss på godstog osv. gjennom Mosambik, Nyasaland (nå Malawi), Tanganyika (Nå Tanzania), Kenya og Uganda. Vennlige mennesker langs ruten hjalp dem med mat og husly. I Uganda sørget innflytelsesrike medlemmer av det indiske samfunnet der for at Reddy fikk samlet inn penger til flybillett til London, mot å holde foredrag i foreninger, skoler osv. Reisekameraten ble værende i Uganda, mens Freddy Reddy kom fram til London innen året var omme.

London

I London fikk Reddy først arbeid ved T-banen (London Underground), seinere bl.a. to år på en fabrikk. Samtidig tok han diverse kveldsskoler for å styrke sin utdannelse.

Det var i London han ble aktiv i antiapartheid-arbeidet. Han kom i kontakt med fremtredende eksilrepresentanter for African National Congress (ANC), som Mac Maharaj, Kadar Asmal og Vella Pillay.[5] Alle de nevnte var av indisk-afrikansk bakgrunn, og de to førstnevnte var også aktive i det sørafrikanske kommunistpartiet, en nær alliert av ANC. Reddy kjente også Labour-politikeren og menneskerettighetsforkjemperen David Ennals, som var sentral i oppbyggingen av den britiske antiapartheidbevegelsen.

Utdanning og yrke i Norge

Mens han var i London fikk Freddy Reddy tips om en stipendordning for sørafrikanske studenter som Norsk studentsamband og Det norske Studentersamfund hadde opprettet som en reaksjon på at apartheidregimet hadde skjerpet raseskillet innen utdanningsystemet der. Reddy ble tildelt stipend og kom til Norge i 1961. Han fikk hybel på Studentbyen på Sogn. Han ble anbefalt å studere medisin framfor juss, som var hans opprinnelige ønske. Reddy greide både å lære seg norsk og ta norsk artium på rekordtid. I «Studentminner» uttrykker Reddy stor takknemlighet overfor medstudenten Astrid Nøklebye (Heiberg) som hjalp ham med å komme gjennom artiumspensumet, særlig fysikk og matematikk.

Innen medisinstudiet spesialiserte Freddy Reddy seg i psykiatri. Etter endt studium arbeidet han som psykiater ved Åsgård sjukehus i Tromsø og ved Ullevål i Oslo. Han drev også privat praksis.

Ekteskap

Freddy Reddy giftet seg med en norsk kvinne og fikk to barn. Ekteskapet ble oppløst i 1972.

Solidaritetsarbeid og politisk virksomhet

Fra første stund i Norge var Freddy Reddy politisk aktiv, først og fremst i antiapartheidarbeidet, men også for fredssaken og mot USAs krigføring i Vietnam. Med Sharpeville-massakren i 1960 og tildelingen av Nobels fredspris til ANCs leder Albert Luthuli, var Sør-Afrika i fokus i opinionen. Freddy Reddy gikk fremst i 1. maitoget i Oslo det første året han var her.[6]

I 1964 ble Reddy fremmet som kandidat til formannsvervet i Det norske Studentersamfund, i spissen for et radikalt, sosialistisk styre. Det lyktes ikke første gangen, men vårsemesteret 1965 fikk Reddy flertall. Det første møtet i hans formannstid, 15. januar 1965, hadde som tema seksuelle minoriteter. Det var trolig første gang i Norge at en homofil mann holdt offentlig foredrag om hvordan det var å være skeiv i Norge. Foredragsholderen var Arne Heli, riktignok under psevdonymet Ivar Selholm. Reddy kjente Heli fra antiapartheidbevegelsen. Heli var tilknyttet Krisefondet for Sør-Afrika, som blant annet ytte bistand til sørafrikanske flyktninger i Norge.[7]

Seinere arbeidet Reddy blant annet gjennom Fellesrådet for det sørlige Afrika, som han hadde vært med på å stifte i 1967. Partipolitisk soknet Reddy til NKP. I 1972, da han var ansatt ved Åsgård sjukehus, ble han innvalgt som vara (?) i bystyret i Tromsø på en venstresosialistisk samlingsliste.[8]


Referanser

  1. ↑ South African History Online.
  2. ↑ Lauf, K.R. 2006, chapter 2 p. 18
  3. ↑ Lauf, K.R. 2006, chapter 2 p. 20–21.
  4. ↑ Bernstein, H. 1994 s. 47
  5. ↑ Bernstein, H. 1994 s. 50. Lauf, K.R. 2006 ch. 1.
  6. ↑ Eriksen, T. L. 199 s. 43. Årstallet 1960 som nevnes må være feil, siden Reddy ikke kom til landet før året etter.
  7. ↑ Kristiansen, xxx 19xx s. 207–208.
  8. ↑ ?

Kilder og litteratur

  • Bernstein, Hilda: The Rift. The Exile Experience of South Africans. Jonathan Cape. London. 1994.
  • Eriksen, Tore Linné: Nelson Mandela. Historien om den sørafrikanske frigjøringskampen. Utg. av Tore Linné Eriksen i samarbeid med Fellesrådet for Afrika. 2013. Digital utg. (pdf)
  • Hansen, Tor Ivar (red.): Studentminner. Universitetet i Oslo 1811-2011. Bok 9. Unipub. Oslo 2011. Digital versjon på Nettbiblioteket
  • Kristiansen, Hans W.: Masker og motstand. Diskré homoliv i Norge 1920-1970. Unipub. Oslo 2008.Digital utg. (pdf)
  • Kroglund, Nina Drolsum: For et fritt Afrika. Utg. Fellesrådet for Afrika. 1999. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  • Kroglund, Nina Drolsum: SAIH: utdanning for frigjøring
  • Lauf, Kyle Radford: Mastergradoppgave ved University of Witwatersrand 2006, synopsis til planlagt filmatisering av Freddy Reddys reise fra Sør-Afrika til Norge. WIReDSpace, lest 18.10.2020.
  • Reppesgaard, Harald: «Freddy Reddy - psykiater og revolusjonær», Friheten 2007, lest 04.04.2011
Hentet fra «https://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Freddy_Reddy&oldid=1566181»