Fellesrådet for Afrika

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

Fellesrådet for Afrika ble stifta som Fellesrådet for det sørlige Afrika i 1967. Det var opprinnelig knytta til motstand mot raseskillesystemet apartheid. Etter at apartheidregimet falt i 1994, ble fokuset soldaritet og menneskerettsarbeid på hele det afrikanske kontinentet, og navnet ble endra for å reflektere dette.

Historie

I 1950- og 1960-åra ble det stadig mer oppmerksomhet omkring apartheid blant nordmenn. Det ble stifta flere organisasjoner, som blant annet jobba for en internasjonal boikott og for å støtte ofrene for apartheidpolitikken. På den tida var dette ikke bare i Sør-Afrika man praktiserte en slik politikk, og særlig i Sør-Rhodesia (fra 1980 Zimbabwe) hadde man et svært likt system for undertrykkelse av den svarte majoriteten. I 1967 var det et tjuetalls norske organisasjoner som engasjerte seg i dette arbeidet på forskjellige måter, og Fellesrådet ble stifta som en paraplyorganisasjon for disse. Etter hvert forsvant stadig flere av de mindre organisasjonene, og Fellesrådet ble fra 1976 en medlemsorganisasjon med egne lokallag. Fellesrådet ble den store drivkrafta i norsk grasrotinnsats mot apartheid, ofte i samarbeid med andre organisasjoner.

Etter hvert som Sør-Afrika ble mer og mer isolert, ble det viktig for Fellesrådet å støtte opp om en utvikling i demokratisk retning. Samtidig var det viktig å ikke slippe opp på boikotten, som var et av de mest effektive virkemidlene mot apartheidregimet. I Norge var det særlig fokus på skipsrederne, som ble satt under hardt press for å ikke omgå blokaden. Fellesrådet var også sentralt i kampen mot opprettelsen av et sørafrikansk konsulat i Oslo.

Blant viktige arbeidsområder etter apartheidregimets fall kan nevnes en innsats mot oljeselskapenes ødeleggelser i Nigerdeltaet i Nigeria i 2000-åra, og i senere år en innsats for mer rettferdig fordeling av verdier i Angola.

Aktiviteter

Informasjonsarbeid står sentralt i Fellesrådets innsats. Dekningen av hendelser i Afrika i norske medier er ofte knytta til store enkelthendelser, og det kan være vanskelig å se de store linjene. Fattigdoms- og fordelingsproblematikk blir underkommunisert; det er gjerne bare når større katastrofer inntreffer at dette blir dekka.

Informasjonen når folk gjennom publikasjoner, nyhetsbrev, nettsider og seminarer. Mye er retta mot allmennheten generelt, men Fellesrådet legger også stor vekt på å informere politikere som skal ta beslutninger i saker som berører afrikanske forhold.

Litteratur og kilder