Frederik Gottschalck Haxthausen Due (1796–1873)

Xylografi av Due fra tiden som statsminister.

Foto: Oslo Museum (1853).

Gravminne på Vår Frelsers gravlund

Foto: Stig Rune Pedersen12012

Frederik Gottschalck Haxthausen Due, også omtalt som Frederik Due (født 14. april 1796 i Trondheim, død 16. oktober 1873 i Christiania) var en embetsmann, offiser og miniatyrmaler. Han var i 43 år, fra 1815 til 1858 knyttet til kongehuset, fra 1841 som norsk statsminister i Stockholm i perioden 1841 til 1858, og var den første norske statsminister som ikke var adelig. Han var deretter norsk-svensk sendemann til Wien fra 1858 og fram 1871.

Bakgrunn

Han var født i Trondheim som sønn av skipsreder og trelasthandler Carsten Schjødt Due (1762–1809) og Pauline Heltzen.

Virke

Militært

Due begynte 13 år gammel som kadett ved Artilleriinstituttet i København. I 1811 ble han stykkjunker og han ble sekondløytnant da han gikk ut fra instituttet i 1813. Due deltok deretter i krigen mot Sverige i 1814, men ble etter Mossekonvensjonen kjent med kongehuset.

Due snakket godt fransk, og det var en fordel overfor Karl Johan som bare snakket sitt morsmål, og dette skulle bli en fordel i hele hans virke fram til Karl Johans død i 1844. I tillegg var det en fordel for Due at Karl Johan likte å omgi seg med mennesker med vakre mennesker og Due hadde et godt utseende og visste hvordan han skulle føre seg i de kretser. Kongen utnevnte Due i 1815 som adjutant for sin sønn, prins Oscar, som fra 1818 ble kronprins, og de utviklet et vennskap som varte i resten av Dues tjenestetid.

Denne nære kontakten med kongehuset gjorde at Due steg raskt i gradene, han ble premierløytnant i 1818, kaptein allerede året etter og major i 1822.

Kilder

• Frederik Due i Store norske leksikon
• Frederik Due i Norsk biografisk leksikon
• Frederik Gottschalck Haxthausen Due i Norsk kunstnerleksikon
• Frederik Due hos regjeringen.no
• Frederik Due i Historisk befolkningsregister.