Leksikon:Offiserer og militær struktur

Offiserer og militær struktur. Det militære hierarki i hæren har med mindre variasjoner vært slik:

1. Generalfeltmarskalk,
2. Felt­mar­skalk,
3. Feltmarskalkløytnant,
4. General,
5. Generalløytnant,
6. Generalmajor,
7. Oberst,
8. Oberstløytnant,
9. Major,
10. Kaptein/rittmester (kavaleriet) / stykkhauptmann (artilleriet),
11. Premierløytnant,
12. Sekondløytnant,
13. Fenrik/kornett (kavaleriet) / stykkjunker (artilleriet),
14. Ser­sjant/ fyrverker (artilleriet),
15. Korporal/bombarderer (artilleriet),
16. Menig, gemen (s.d.) soldat / under- og overkonstabler (artilleriet).

Rang 1–13 var offiserer, 14–15 underoffiserer.

Styrkene var organisert i regimenter à 800–2400 mann. Regimentssjefen var av rang 1–7 og regimentets stabsoffiserer 8–9. Organisatorisk og finansielt var regimentene underinndelt i 8–16 kompanier à 70–150 mann. Kompanisjefene var av rang 1–10, og altså eventuelt samtidig regimentssjefer eller stabsoffiserer. I så tilfelle ble deres daglige plikter delvis ivaretatt av en sted­fortredende stabskaptein. Kompanienes lavere offiserer, grad 11–13, ble kalt subalternoffiserer. Taktisk (i kamp) ble ikke regimentene primært delt i kompanier, men i 1–3 bataljoner (infanteriet), 4–6 eskadroner (kavaleriet) eller 10–12 batterier (artilleriet).

Norsk historisk leksikon. Kultur og samfunn ca. 1500 – ca. 1800 Hovedside  | Forord  | Forkortelser  | Forfattere  | Artikler  | Kilder og litteratur

Denne artikkelen, med evt tilhørende illustrasjoner, er hentet fra Norsk historisk leksikon 2. utgave, 3. opplag (2004), og er beskyttet av opphavsrett. Den publiseres på lokalhistoriewiki.no etter avtale med Cappelen Damm forlag. Formateringen er tilpasset wikipublisering og forkortelser er skrevet helt ut, men teksten er ellers ikke endret i forhold til den trykte utgaven av oppslagsverket. Videre bruk av tekst eller illustrasjoner forutsetter avtale med Cappelen forlag.