Frederik Gottschalck Haxthausen Due (1796–1873)
Frederik Gottschalck Haxthausen Due, også omtalt som Frederik Due (født 14. april 1796 i Trondheim, død 16. oktober 1873 i Christiania) var en embetsmann, offiser og miniatyrmaler. Han var i 43 år, fra 1815 til 1858 knyttet til kongehuset, fra 1841 som norsk statsminister i Stockholm i perioden 1841 til 1858, og var den første norske statsminister som ikke var adelig. Han var deretter norsk-svensk sendemann til Wien fra 1858 og fram 1871.
Bakgrunn
Han var født i Trondheim som sønn av skipsreder og trelasthandler Carsten Schjødt Due (1762–1809) og Pauline Heltzen.
Virke
Militært
Due begynte 13 år gammel som kadett ved Artilleriinstituttet i København. I 1811 ble han stykkjunker og han ble sekondløytnant da han gikk ut fra instituttet i 1813. Due deltok deretter i krigen mot Sverige i 1814, men ble etter Mossekonvensjonen kjent med kongehuset. Due snakket godt fransk, og det var en fordel overfor Karl Johan som bare snakket sitt morsmål, og dette skulle bli en fordel i hele hans virke fram til Karl Johans død i 1844. I tillegg var det en fordel for Due at han hadde et godt utseende og visste hvordan han skulle føre seg i de kretser. Kongen utnevnte Due i 1815 som adjutant for sin sønn, prins Oscar, som fra 1818 ble kronprins, og de utviklet et vennskap som varte i resten av Dues tjenestetid.
Denne nære kontakten med kongehuset gjorde at Due steg raskt i gradene, han ble premierløytnant i 1818, kaptein allerede året etter og major i 1822.
Embetsmann
Kilder
- Frederik Due i Store norske leksikon
- Frederik Due i Norsk biografisk leksikon
- Frederik Gottschalck Haxthausen Due i Norsk kunstnerleksikon
- Frederik Due hos regjeringen.no
- Frederik Due i Historisk befolkningsregister.