Skribenter
52 110
redigeringer
Fredly kapell: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
Ny kategori: Kanebogen
(Flyttet bilder) |
(Ny kategori: Kanebogen) |
||
| (7 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb høyre|Fredly kapell.JPG|Fredly kapell.|[[Harstad Tidende]]}} | {{thumb høyre|Fredly kapell.JPG|Fredly kapell.|[[Harstad Tidende]]}} | ||
{{thumb venstre|Altertavle Fredly kapell.jpg|Altertavla i Fredly kapell gikk tapt under brannen 1984, den var malt og donert av kunstneren J. Norodd Jørgensen.|Ukjent fotograf.}} | {{thumb venstre|Altertavle Fredly kapell.jpg|Altertavla i Fredly kapell gikk tapt under brannen 1984, den var malt og donert av kunstneren J. Norodd Jørgensen.|Ukjent fotograf.}} | ||
'''Fredly kapell''' ble innviet som gravkapell | '''[[Fredly kapell]]''' i nåværende [[Harstad kommune]] ble innviet som gravkapell 29. august [[1939]], og senere utbygd og vigd til kirke. Kapellet lå ved Kanebogen gravlund, før det brant 29. november [[1984]]. I 1999 ble det reist ny kirke på branntomta. Den fikk navnet [[Kanebogen kirke]]. | ||
Da [[Sandtorg kommune|Sandtorg]] ble egen kommune i [[1926]] ble det aktuelt å opparbeide egen kirkegård for den nordlige delen av kommunen. Det ble valgt en komité bestående av Torberg Hansen, Gangsås, Samuel Johansen, Seljestad og [[Hans Petter Jørgensen|Hans Jørgensen]], Medkila. Oppgaven var å finne et passende sted for kirkegård for strekningen Breivik-Seljestad. Den drivende kraft i dette arbeidet ble Hans Jørgensen. | Da [[Sandtorg kommune|Sandtorg]] ble egen kommune i [[1926]], ble det aktuelt å opparbeide egen kirkegård for den nordlige delen av kommunen. Det ble valgt en komité bestående av Torberg Hansen, Gangsås, Samuel Johansen, Seljestad og [[Hans Petter Jørgensen|Hans Jørgensen]], Medkila. Oppgaven var å finne et passende sted for kirkegård for strekningen Breivik-Seljestad. Den drivende kraft i dette arbeidet ble Hans Jørgensen. | ||
Stedsvalget falt på en del av Meltzer-eiendommen på Stangnes, og området ble fradelt ved skylddelingsforretning av 26. november [[1931]]. I herredsstyrets møter i desember ble navnet fastsatt til Fredly kirkegård etter forslag fra Hans Jørgensen. | Stedsvalget falt på en del av Meltzer-eiendommen på Stangnes, og området ble fradelt ved skylddelingsforretning av 26. november [[1931]]. I herredsstyrets møter i desember ble navnet fastsatt til Fredly kirkegård etter forslag fra Hans Jørgensen. | ||
== Fredly kirkegård ble først anlagt == | == Fredly kirkegård ble først anlagt == | ||
Med i prosjektet var bygging av et gravkapell, og det skulle ta sju år å få prosjektet ferdig. Sandtorg menighetsråd oppnevnte en arbeidskomité bestående av overingeniør [[Th. Smith Sunde]], Seljestad, gårdbruker Harald Normann, Kanebogen og lærer [[Hans Petter Jørgensen|Hans Jørgensen]], Medkila (formann). Et av de vanskelige spørsmålene var adkomstvei. Her møtte man vanskelige ervervsforhold, da flere grunneiere var berørt. I tillegg var arbeidsforholdene vanskelig på grunn av et myrområde. I [[1932]] var disse problemene løst og området kunne gjerdes inn. Det var også bestemt tomt til kapellet. I desember 1932 kunne den første begravelsen skje, og Albert Olsen fra [[Seljestad (Harstad)|Seljestad]] var den første som ble gravlagt. Dette skjedde nærmere to år før selve innvielsen av kirkegården. Elever fra Kanebogen skole foresto planting av 300 furutrær på området. Lærer Jørgensen satte også i gang flere utlodninger for å skaffe midler til videre fremdrift, og det lyktes ham å få [[ | Med i prosjektet var bygging av et gravkapell, og det skulle ta sju år å få prosjektet ferdig. Sandtorg menighetsråd oppnevnte en arbeidskomité bestående av overingeniør [[Th. Smith Sunde]], Seljestad, gårdbruker Harald Normann, Kanebogen og lærer [[Hans Petter Jørgensen|Hans Jørgensen]], Medkila (formann). Et av de vanskelige spørsmålene var adkomstvei. Her møtte man vanskelige ervervsforhold, da flere grunneiere var berørt. I tillegg var arbeidsforholdene vanskelig på grunn av et myrområde. I [[1932]] var disse problemene løst og området kunne gjerdes inn. Det var også bestemt tomt til kapellet. I desember 1932 kunne den første begravelsen skje, og Albert Olsen fra [[Seljestad (Harstad)|Seljestad]] var den første som ble gravlagt. Dette skjedde nærmere to år før selve innvielsen av kirkegården. Elever fra Kanebogen skole foresto planting av 300 furutrær på området. Lærer Jørgensen satte også i gang flere utlodninger for å skaffe midler til videre fremdrift, og det lyktes ham å få [[Merkur Sildoljefabrikk|A/S Merkur Sildoljefabrikk]] til å gi klokke til kirkegården og det fremtidige kapellet. | ||
Søndag 30. september [[1934]] foregikk innvielsen av Fredly kirkegård ved sokneprest [[Ole K. Steinholt]]. Det var en fin høstdag og mer enn 1000 mennesker var møtt frem. Jørgensen ringte selv med den nye klokken, som var anlagt på et stillas på høyden i den nordre delen av kirkegården – akkurat der Fredly kapell skulle bli oppført. | Søndag 30. september [[1934]] foregikk innvielsen av Fredly kirkegård ved sokneprest [[Ole K. Steinholt]]. Det var en fin høstdag og mer enn 1000 mennesker var møtt frem. Jørgensen ringte selv med den nye klokken, som var anlagt på et stillas på høyden i den nordre delen av kirkegården – akkurat der Fredly kapell skulle bli oppført. | ||
| Linje 23: | Linje 23: | ||
Alle tre lokalavisene viste innvielsen stor oppmerksomhet, og Hans Jørgensens innsats for kapellet ble gitt rosende omtale. Samme heder fikk han fra ordfører [[Peder Jacobsen]] og menighetsrådets formann, Alfred Vaskinn. | Alle tre lokalavisene viste innvielsen stor oppmerksomhet, og Hans Jørgensens innsats for kapellet ble gitt rosende omtale. Samme heder fikk han fra ordfører [[Peder Jacobsen]] og menighetsrådets formann, Alfred Vaskinn. | ||
Fredly kapell ble ødelagt av brann den 29. | Fredly kapell ble ødelagt av brann den 29. november [[1984]]. Også den fine altertavla strøk med. | ||
{ | |||
|[[Bilde:Fredly kapells klokke.JPG|thumb|300px|Kapellets klokke som ble reddet ved brannen.Foto [[Harstad Tidende]].]] | Det skulle gå lang tid før kapellet ble gjenoppbygd. [[Kanebogen kirke]] kunne imidlertid vigsles 19. desember 1999. Den står på samme sted som kapellet hadde stått. | ||
{|[[Bilde:Fredly kapells klokke.JPG|thumb|300px|Kapellets klokke som ble reddet ved brannen.Foto [[Harstad Tidende]].]] | |||
|[[Bilde:Fredly_kapell_spiret.JPG|thumb|300px|Spiret på kapellet som ble berget under brannslukkingen.Foto [[Harstad Tidende]].]] | |[[Bilde:Fredly_kapell_spiret.JPG|thumb|300px|Spiret på kapellet som ble berget under brannslukkingen.Foto [[Harstad Tidende]].]] | ||
|} | |} | ||
== Kilder == | == Kilder == | ||
*[[Sellæg, Johannes]]: «Fredly kirkegård og kapell» i [[Årbok for Harstad]] [[2002]]. | *[[Sellæg, Johannes]]: «Fredly kirkegård og kapell» i [[Årbok for Harstad]] [[2002]]. | ||
| Linje 34: | Linje 37: | ||
[[Kategori:Personer]] | [[Kategori:Personer]] | ||
[[Kategori:Harstad kommune]] | [[Kategori:Harstad kommune]] | ||
[[Kategori:Kanebogen]] | |||
[[Kategori:Etableringer i 1934]] | [[Kategori:Etableringer i 1934]] | ||
[[Kategori:Opphør i 1984]] | [[Kategori:Opphør i 1984]] | ||