Fredly kapell

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Fredly kapell.
Altertavla i Fredly kapell gikk tapt under brannen 1984, den var malt og donert av kunstneren J. Norodd Jørgensen.
Foto: Ukjent fotograf.

Fredly kapell i nåværende Harstad kommune ble innviet som gravkapell 29. august 1939, og senere utbygd og vigd til kirke. Kapellet lå ved Kanebogen gravlund, før det brant 29. november 1984. I 1999 ble det reist ny kirke på branntomta. Den fikk navnet Kanebogen kirke.

Da Sandtorg ble egen kommune i 1926, ble det aktuelt å opparbeide egen kirkegård for den nordlige delen av kommunen. Det ble valgt en komité bestående av Torberg Hansen, Gangsås, Samuel Johansen, Seljestad og Hans Jørgensen, Medkila. Oppgaven var å finne et passende sted for kirkegård for strekningen Breivik-Seljestad. Den drivende kraft i dette arbeidet ble Hans Jørgensen.

Stedsvalget falt på en del av Meltzer-eiendommen på Stangnes, og området ble fradelt ved skylddelingsforretning av 26. november 1931. I herredsstyrets møter i desember ble navnet fastsatt til Fredly kirkegård etter forslag fra Hans Jørgensen.

Fredly kirkegård ble først anlagt

Med i prosjektet var bygging av et gravkapell, og det skulle ta sju år å få prosjektet ferdig. Sandtorg menighetsråd oppnevnte en arbeidskomité bestående av overingeniør Th. Smith Sunde, Seljestad, gårdbruker Harald Normann, Kanebogen og lærer Hans Jørgensen, Medkila (formann). Et av de vanskelige spørsmålene var adkomstvei. Her møtte man vanskelige ervervsforhold, da flere grunneiere var berørt. I tillegg var arbeidsforholdene vanskelig på grunn av et myrområde. I 1932 var disse problemene løst og området kunne gjerdes inn. Det var også bestemt tomt til kapellet. I desember 1932 kunne den første begravelsen skje, og Albert Olsen fra Seljestad var den første som ble gravlagt. Dette skjedde nærmere to år før selve innvielsen av kirkegården. Elever fra Kanebogen skole foresto planting av 300 furutrær på området. Lærer Jørgensen satte også i gang flere utlodninger for å skaffe midler til videre fremdrift, og det lyktes ham å få A/S Merkur Sildoljefabrikk til å gi klokke til kirkegården og det fremtidige kapellet.

Søndag 30. september 1934 foregikk innvielsen av Fredly kirkegård ved sokneprest Ole K. Steinholt. Det var en fin høstdag og mer enn 1000 mennesker var møtt frem. Jørgensen ringte selv med den nye klokken, som var anlagt på et stillas på høyden i den nordre delen av kirkegården – akkurat der Fredly kapell skulle bli oppført.

Kapellet bygges

Neste fase var planlgging av kapellet. Lærer Jørgensen var aktiv både i dette arbeidet og med innsamling av midler. Men hvor stort skulle kapellet være? Bare et gravkapell på 7 x 7 meter? Komiteen ville ha et kapell på 7 x 12 meter, og slik ble det.

Konrad Normann, Harstadbotn ble antatt til å føre opp selve bygget etter at grunnarbeidet var ferdig. Normann ble også antatt til det videre arbeid, herunder oppføring av galleri og trapp. Benker ble finansiert ved innsamlinger og ved gave fra Trondenes Sparebank.

Søndag 29. august 1939 kom dagen for innvielse av Fredly kapell. Det ble igjen en fin værdag, med så mye folk at det ikke ble plass i kapellet for alle. Det ble derfor satt opp benker for dem som måtte sitte utenfor. Innvielsesgusdtjenesten ble forrettet av hjelpeprest i Trondenes, Ørnulf Henriksen. Ved orgelet satt lærer Jørgen Norodd Jørgensen, sønn av Hans Jørgensen.

Kapellet ble formelt innviet som gravkapell. Først mange år senere ble det vigslet som vanlig kirkebygg etter å ha blitt utvidet ved en stor ombygging. Allerede til innvielsen i august 1939 var altertavlen kommet på plass, idet Jørgen Norodd Jørgensen våren 1939 malte en vakker altertavle med Jesu oppstandelse som motiv. Den ble gitt som gave til kapellet.

Alle tre lokalavisene viste innvielsen stor oppmerksomhet, og Hans Jørgensens innsats for kapellet ble gitt rosende omtale. Samme heder fikk han fra ordfører Peder Jacobsen og menighetsrådets formann, Alfred Vaskinn.

Fredly kapell ble ødelagt av brann den 29. november 1984. Også den fine altertavla strøk med.

Det skulle gå lang tid før kapellet ble gjenoppbygd. Kanebogen kirke kunne imidlertid vigsles 19. desember 1999. Den står på samme sted som kapellet hadde stått.

Spiret på kapellet som ble berget under brannslukkingen.Foto Harstad Tidende.

Kilder