Fredly kapell: Forskjell mellom sideversjoner

Stedsvalget falt på en del av Meltzer-eiendommen på Stangnes, og området ble fradelt ved skylddelingsforretning av 26. november [[1931]]. I herredsstyrets møter i desember ble navnet fastsatt til Fredly kirkegård etter forslag fra Hans Jørgensen.

Med i prosjektet var bygging av et gravkapell, og det skulle ta sju år å få prosjektet ferdig. Sandtorg menighetsråd oppnevnte en arbeidskomité bestående av overingeniør [[Th. Smith Sunde]], Seljestad, gårdbruker Harald Normann, Kanebogen og lærer [[Hans Petter Jørgensen|Hans Jørgensen]], Medkila (formann). Et av de vanskelige spørsmålene var adkomstvei. Her møtte man vanskelige ervervsforhold, da flere grunneiere var berørt. I tillegg var arbeidsforholdene vanskelig på grunn av et myrområde. I [[1932]] var disse problemene løst og området kunne gjerdes inn. Det var også bestemt tomt til kapellet. I desember 1932 kunne den første begravelsen skje, og Albert Olsen fra [[Seljestad (Harstad)|Seljestad]] var den første som ble gravlagt. Dette skjedde nærmere to år før selve innvielsen av kirkegården. Elever fra Kanebogen skole foresto planting av 300 furutrær på området. Lærer Jørgensen satte også i gang flere utlodninger for å skaffe midler til videre fremdrift, og det lyktes ham å få [[A/S Merkur Sildoljefabrikk |A/S Merkur Sildoljefabrikk]] til å gi klokke til kirkegården og det fremtidige kapellet.