Veiledere, Administratorer
58 567
redigeringer
{{bm}}
(Ny side: '''Frihetsstøtta på Ørje''' er et minnesmerke over unionen med Sverige. Denne støtta ble reist i 1834 etter initiativ av kanalbygger Engebret Soot med flere. Støtta er av [...) |
({{bm}}) |
||
| (15 mellomliggende versjoner av 6 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''Frihetsstøtta på Ørje''' er et minnesmerke over unionen med [[Sverige]]. Denne støtta ble reist i [[1834]] etter initiativ av kanalbygger [[Engebret Soot]] med flere. Støtta er av [[kleberstein]] og står like ved veikrysset Ørje - | {{thumb høyre|Orjestotta2.JPG|Ørjestøtta|[[Bruker:Vidariv|Vidar Iversen]]}} | ||
'''[[Frihetsstøtta på Ørje]]''' er et minnesmerke over grunnlovsvedtaket [[17. mai]] [[1814]] og unionen med [[Sverige]] fra [[4. november]] samme år. Denne støtta ble reist i [[1834]] etter initiativ av kanalbygger [[Engebret Soot (1786-1859)|Engebret Soot]] med flere. Støtta er av [[kleberstein]] og står like ved veikrysset [[Storgata (Ørje)|Storgata]] og [[Haldenveien (Ørje)|Haldenveien]]. | |||
Soot hadde følge av bonde [[Iver Andreassen Aarnæs]] og mark- og skogeieren [[Christian Haneborg]] i arbeidet med å få reist monumentet. Stein ble henta fra et klebersteinsbrudd på [[Solerød]]. Støtta har en nisje med en uthugget løvefigur. Fra begynnelsen av var det en annen løvefigur i nisjen enn den vi ser nå. Den skal ha blitt hugget ut av en mann ved navn [[Ole Kjøstelsen (1783–1847)|Ole Kjøstelsen]]. Han skal ha vært en meget god dyrlege. Som billedhugger var han likevel ikke fullt så dyktig, og figuren skal visstnok ha hatt et utseende som vanskelig kunne minne om dyrets naturlige skikkelse. I 1884, til 50-årsdagen for dens reisning, var imidlertid en ny løve på plass. Denne var hugget ut av billedhuggeren [[Mathias Skeibrok]]. Rester av den gamle løveskikkelsen stikker imidlertid fremdeles sitt eiendommelige hode fram på baksiden av stenen. | |||
Innskriften på monumentet lyder: | |||
{{sitat|Denne Sten er reist<br/> | |||
Til Minde om<br/> | |||
Friheden af den 17. Mai og<br/> | |||
Foreningen d 4. NOVB.<br/> | |||
1814<br/> | |||
AF ET FRIT FOLKS<br/> | |||
KJÆRLIGHED<br/> | |||
TIL DETS FORFATNING.}} | |||
På folkefesten ved avdukingen av monumentet hadde det møtt opp hundrevis av mennesker fra bygdene på begge sider av grensen. Engebret Soot talte til folket. Det vakte munterhet da en av tilskuerne ropte under selve avdukingen: «Er det en sau – eller kanskje en hund det der på toppen!» | |||
== Litteratur == | |||
* ''Almuevennen'', Følgeblad nr. 18, 4. mai 1892. | |||
* Einar Diesen: ''Aremark og Ømark : en prestegjeldsbeskrivelse'', 1909. | |||
* Arnt-Erik Selliaas: «17. maiminnesmerker i Norge» i [[Lokalhistorisk magasin]] nr. 1/2013 | |||
{{17. maiminnesmerker}} | |||
[[Kategori:Minnesmerker]] | [[Kategori:Minnesmerker]] | ||
[[Kategori:Grunnlovsdagen]] | |||
[[Kategori:Marker kommune]] | [[Kategori:Marker kommune]] | ||
[[Kategori:Ørje]] | |||
{{artikkelkoord|59.4803|N|11.6597|Ø}} | |||
{{bm}} | |||