Fritt Ords honnør
Det har trolig ikke vært gjort noen endringer på artikkelen den siste uka. I så fall kan denne markeringa fjernes, men sjekk redigeringshistorikken og eventuelt diskusjonssida først.
Fritt Ords honnør er en pris som deles ut av stiftelsen Fritt Ord. Den gis til personer som har gjort et verdifullt virke i det frie ords tjeneste, oftest i tilknytning til en aktuell sak. Honnørprisen deles ut når stiftelsen mener noen har gjort seg fortjent til den, og det kan derfor bli flere mottakere i løpet av et år. Prisen ble delt ut for første gang i 1979.
Selve prisen består av en krystallvase og et pengebeløp.
Stiftelsen Fritt Ord deler også ut Fritt Ords pris. Mens honnørprisen som nevnt gjerne deles ut i forbindelse med en aktuell sak, går den noe mer høythengende hovedprisen til personer eller organisasjoner som over tid har hatt gjort viktig arbeid for det frie ord.
«Lokalhistorie og kulturminnevern
Prisen har ved noen tilfeller gått til personer og organisasjoner med tilknytning til lokalhistoriefeltet og/eller kulturminnevernet. Første gang var i 1984, da Alf Steinsøy mottok den for sin bygdebok for Solund. I 1989 mottok Hå gamle prestegård prisen for restaurering av gårdstunet og for kulturarbeidet der. Samme år fikk Espevær Husmorlag prisen for restaurering av Baadehuset.
Mottakere og tildelingsgrunn
Begrunnelsene som er oppgitt i denne oversikten er basert på formuleringene i tildelinga, men er til dels forkorta og omskrevet. Den fulle begrunnelsen er gjengitt på Fritt Ords hjemmeside, se litteratur og kilder under.
- 1979: Hans Heiberg (posthumt) for kraftfull, evnerik og uredd bruk av det frie ord gjennom femti år.
- 1980: Philip Houm for kampen for åndsfrihet og toleranse der fortielse av annerledes tenkende ofte har vært eneherskendeHermod Skånland for å ha festa oppmerksomheten på betenkelige sider ved utviklinga av landets økonomi; Anne Ma Ødegaard for å bruke det frie ord til forsvar for ei svak gruppe til tross for belastninger i eget miljø.
- 1981: Ingen pris utdelt.
- 1982: Hans Børli for det han hadde gitt det norske folk gjennom sin diktning.
- 1983: Ingen pris utdelt.
- 1984: Arvid Hansen for sitt forfatterskap som har beriket vår nasjonale visekunst og poesi i ekte nord-norsk språkform; Lars Roar Langslet for å ha åpna for forsøk med flere kringkastingsformer; Alf Steinsøy for gjennom sin bygdebok for Solund å ha vist slektsrøttene i den vestligste bosettinga i landet vårt; Anna-Lisa Amadou for hennes oversettelse av Marcel Prousts På sporet av den tapte tid.
- 1985: Johs. Andenæs for å være læremester for hele samfunnet om rettens og rettferdighetens grunnsetninger; Carsten Smith for arbeidet som formann for Samerettsutvalget; Dag Sørli for sin innsats for det trykte ord i Nord-Norge.
- 1986: Åge Rønning for et forfatterskap med skapende fantasi og utsyn ut over våre landegrenser; Odd Kvaal Pedersen for utstrakt publisistvirksomhet om den undertrykte befolkninga i Sør-Afrika og om u-landsproblemer; Radio Immigranten for aktiv brukt av sjølstyrt nærradio til å fremme forståelse for innvandrere og nordmenns kultur; Anders Bratholm for langt engasjement og uredd bruk av det frie ord, senest i forbindelse med politivoldsaken.
- 1987: Peter Wessel Zappfe for hans mangesidige og originale forfatterskap; Harald Tveterås for banebrytende forskning i norsk forlagsvirksomhet, bokhandel og folkelesing; Birgitte Grimstad for levendegjøring av norske og utenlandske viseskatter; Lillebjørn Nilsen for fornyelse av norsk visetradisjon.
- 1988: Barthélemy Niava for å øke mellommenneskelig forståelse ved å spre kunnskap om afrikansk kultur i Norge.
- 1989: Hå gamle prestegård for restaurering av gårdstunet og levende kulturarbeid i husene; Espevær Husmorlag for restaurering av Baadehuset; THomas Thiis-Evensen for fremragende kulturjournalistikk.
- 1990: Jahn THon for innsiktsfull litteraturkritikk i forbindelse med Arnulf Øverlands 100-årsdag; [[
Litteratur og kilder
- Fritt Ords honnør, Fritt Ords hjemmeside.