Fritt Ords honnør

Fritt Ords honnør er en pris som deles ut av stiftelsen Fritt Ord. Den gis til personer som har gjort et verdifullt virke i det frie ords tjeneste, oftest i tilknytning til en aktuell sak. Honnørprisen deles ut når stiftelsen mener noen har gjort seg fortjent til den, og det kan derfor bli flere mottakere i løpet av et år. Prisen ble delt ut for første gang i 1979.

Selve prisen består av en krystallvase og et pengebeløp.

Stiftelsen Fritt Ord deler også ut Fritt Ords pris. Mens honnørprisen som nevnt gjerne deles ut i forbindelse med en aktuell sak, går den noe mer høythengende hovedprisen til personer eller organisasjoner som over tid har hatt gjort viktig arbeid for det frie ord.

I vår lokalhistoriske sammenheng er det verdt å nevne at prisen flere ganger har gått til grupper som har stått bak restaurering av bygninger, til bygdebokforfatteren Alf Steinsøy og til museer.

Mottakere og tildelingsgrunn

Begrunnelsene som er oppgitt i denne oversikten er basert på formuleringene i tildelinga, men er til dels forkorta og omskrevet. Den fulle begrunnelsen er gjengitt på Fritt Ords hjemmeside, se litteratur og kilder under.

• 1979: Hans Heiberg (posthumt) for kraftfull, evnerik og uredd bruk av det frie ord gjennom femti år.
• 1980: Philip Houm for kampen for åndsfrihet og toleranse der fortielse av annerledes tenkende ofte har vært eneherskende.
  • Hermod Skånland for å ha festa oppmerksomheten på betenkelige sider ved utviklinga av landets økonomi.
  • Anne Ma Ødegaard for å bruke det frie ord til forsvar for ei svak gruppe til tross for belastninger i eget miljø.
• 1981: Ingen pris utdelt.
• 1982: Hans Børli for det han hadde gitt det norske folk gjennom sin diktning.
• 1983: Ingen pris utdelt.
• 1984: Arvid Hansen for sitt forfatterskap som har beriket vår nasjonale visekunst og poesi i ekte nord-norsk språkform.
  • Lars Roar Langslet for å ha åpna for forsøk med flere kringkastingsformer.
  • Alf Steinsøy for gjennom sin bygdebok for Solund å ha vist slektsrøttene i den vestligste bosettinga i landet vårt.
  • Anne-Lisa Amadou for hennes oversettelse av Marcel Prousts På sporet av den tapte tid.
• 1985: Johs. Andenæs for å være læremester for hele samfunnet om rettens og rettferdighetens grunnsetninger.
  • Carsten Smith for arbeidet som formann for Samerettsutvalget.
  • Dag Sørli for sin innsats for det trykte ord i Nord-Norge.
• 1986: Åge Rønning for et forfatterskap med skapende fantasi og utsyn ut over våre landegrenser.
  • Odd Kvaal Pedersen for utstrakt publisistvirksomhet om den undertrykte befolkninga i Sør-Afrika og om u-landsproblemer-
  • Radio Immigranten for aktiv brukt av sjølstyrt nærradio til å fremme forståelse for innvandrere og nordmenns kultur.
  • Anders Bratholm for langt engasjement og uredd bruk av det frie ord, senest i forbindelse med politivoldsaken.
• 1987: Peter Wessel Zapffe for hans mangesidige og originale forfatterskap.
  • Harald Tveterås for banebrytende forskning i norsk forlagsvirksomhet, bokhandel og folkelesing.
  • Birgitte Grimstad for levendegjøring av norske og utenlandske viseskatter.
  • Lillebjørn Nilsen for fornyelse av norsk visetradisjon.
• 1988: Barthélemy Niava for å øke mellommenneskelig forståelse ved å spre kunnskap om afrikansk kultur i Norge.
• 1989: Hå gamle prestegård for restaurering av gårdstunet og levende kulturarbeid i husene
  • Espevær Husmorlag for restaurering av Baadehuset.
  • Thomas Thiis-Evensen for fremragende kulturjournalistikk.
• 1990: Jahn Thon for innsiktsfull litteraturkritikk i forbindelse med Arnulf Øverlands 100-årsdag,
  • Egil Bakke for vedvarende økonomisk publisistisk virksomhet.
  • Edvard Beyer for inititiv til og arbeid med verket Norsk litteraturkritikks historie 1770–1940,
  • Elisabeth Gording for livslang innsats for barne- og ungdomsteater.
  • Bestemødrene foran Stortinget for utrettelig innsats for fred.
  • Sidsel Mørck for modig bruk av ordet i pionerinnsats for miljøvern.
• 1991: Stiftelsen Aur Prestegård for restaurering av prestegårdens forpakterbolig.
• 1992: Odd Abrahamsen for dikterisk innsats for de baltiske landene.
  • Arquebus krigshistorisk museum for innsatsen for å bevare materiale fra okkupasjonen.
  • Svein Ellingsen, Erik Hillestad og Egil Hovland for nyskapende virke innen kirkelig kunst.
• 1993: Jon Bojer Godal ved Museet Kystens arv og Sverre Ødegaard ved Bergverksmuseet på Røros for fremragende museumsarbeid og kulturformidling.
  • Arild Haaland for allsidig kulturarbeid og utrettelig deltakelse i samfunsdebatten.
  • Dagmar Loe for undersøkende journalistikk i pressen og NRK.
  • Anne-May Nilsen for pionerarbeidet ved Det Åpne Teater.
• 1994: Carl Fredrik Thorsager for arbeidet med bevaring av et tradisjonsrikt industrimiljø.
  • Helga Arntzen for arbeidet med Stiftelsen Hvite Busser.
• 1995: Harald Nordeng for fullføring av Norsk riksmålsordbok.
  • Hans Petter Knudsen for forskning i norsk folkelesings historie.
• 1996: Axel Jensen for nyskapende diktning og forsvar for ytringsfriheten.
  • Knut Wigert for arbeidet med Ibsenmuseet og formidling av Henrik Ibsens ord.
  • Kari Risvik for engasjementet for å bringe Salman Rushdies forfatterskap til norske lesere.
  • Kari Vogt for bidrag til forståelse av islam og muslimsk kultur.
  • Christian Norberg-Schulz for hans forfatterskap om arkitektur.
  • Rune Slagstad for utvikling av Nytt Norsk Tidsskrift og bidrag til samfunnsdebatten.
  • Cato Guhnfeldt for et unikt historisk forfatterskap basert på oppsøkende granskning.
• 1997: Nasa Borba i Beograd for avisas forsvar for ytringsfriheten i Serbia.
• 1998: Kristin Brudevoll for arbeid for norsk skjønnlitteratur i utlandet.
  • Erik Dammann for holdningsskapende innsats.
  • Ørnulf Ranheimsæter for fremragende essaykunst.
• 1999: Aldo Keel for omfattende bidrag til Bjørnson-forskningen.
• 2000: Tor Bomann-Larsen, Hans Fredrik Dahl, Geir Hestmark, Geir Kjetsaa og Torill Steinfeld for bidrag til norsk biografisk litteratur.
  • Jan Otto Hauge, Reidar Hirsti, Ivan Kristioffersen og Arve Solstad for innsats for avisenes selvstendighet.
  • Kadra for avdekking av inhuman behandling av kvinner.
• 2001: Åsne Seierstad for uredde reportasjer fra krigsområder.
• 2002: Ottar Brox for vesentlige bidrag til norsk samfunnsdebatt.
  • Åge Hovengen for mangeårig engasjement for småkårsfolk og mennesker på kant med samfunnet.
• 2003: Willy A. Kirkeby for bidrag til norsk og internasjonal ordbokslitteratur.
• 2004: Kristian Ottosen for arbeidet med å framskaffe og formidle kunnskap om norske fanger under andre verdenskrig.
• 2005: Trygve Refsdal og Hermund Slaattelid for innsats for å fremme folkedanning og offentlig ordskifte.
• 2006: Tom Martinsen for utvikling og formidling av norsk fotografi i flere sjangre.
• 2007: Janet Garton og Ljubiša Rajić for bidrag til undervisning i norsk språk og litteratur ved universiteter i utlandet.
  • Ebba Haslund for livslangt engasjement for litteratur og ytringsfrihet.
  • Sissel Benneche Osvold for hennes virke som skribent båret fram av et sosial engasjement.
  • Niels Christian Geelmuyden for originale og frittalende bidrag i norsk offentlighet.
• 2008: Arnhild Lauveng for å ha brutt barrierer innen psykisk helsevern med sine bøker.
• 2009: Else Michelet for mangeårig journalistisk virke, og spesielt for Hallo i uken på NRK P2.
  • Erik Fosse og Mads Gilbert for formidling av sivilbefolkningas lidelser under bombing av Gaza.
• 2010: Harald Eia for å ha utløst en av de heftigste debattene om forskning i nyere tid gjennom programmet Hjernevask.
  • Dag Olav Hessen for formidling av vitenskapelig innsats og deltakelse i offentlig debatt.
  • Bjørn Vassnes for allsidige bidrag til naturvitenskapelig forskning og debatt.
• 2011: Odd S. Lovoll for bidrag til historieskriving om det norske Amerika.
• 2012: Nina Johnsrud for modig journalistikk og forsvar av ytringsfriheten.
  • Louiza Louhibi for mot i debatten om seksualistert vold mot kvinner.
  • Simon Flem Devold for engasjement som formidler av barnes stemmer, livserfaringer og rettigheter.
• 2013: Per Edgar Kokkvold for prinsippfast forsvar for ytringsfriheten og skarpe kommentarer til journalistisk praksis.
  • Nils E. Øy for utrettelig innsats for offentlighet, innsynsrett, redaksjons selsstendighet og profesjonalitet, og oppbygging av et fagarkiv på disse feltene.
• 2014: Ingen pris utdelt.
• 2015: Flemming Rose og Vebjørn Selbekk for prinsippfast forsvar for ytringsfriheten gjennom ti år med karikaturstrid.
• 2016: Loveleen Rihel Brenna og Walid al-Kubaisi for innspill i innvandrings- og integreringsdiskusjoner og vitalisering av mangfoldsdebatten.
• 2017: Leo Ajkic for serien Flukt og «de skamløse jentene» ved tre av dem: Amina Bile, Nancy Herz og Sofia Srour.
• 2018: Simon Malkenes for hans kritiske søkelys på manglende ytringskultur i Osloskolen.
• 2019: Norun Hagen, Frank Nervik og Ola Waagen for filmen Griseindustriens hemmeligheter.
  • Levi Fragell for mangeårig innsats for kritisk religionsdebatt.
• 2020: Sara Johnsen og Pål Sletaune for TV-serien 22. juli

Litteratur og kilder

• Fritt Ords honnør, Fritt Ords hjemmeside.
• Fritt Ords honnør på Wikipedia på bokmål og riksmål.