Frogner hovedgård

Hovedbygningen på Frogner hovedgård. Oppført i 1750-åra, ombygd 1791–1792 og i 1830-åra.

Foto: Chris Nyborg (2013)

Gården rundt 1895, rett før de siste private eierne solgte til kommunen. På jordene som vises på bildet ligger nå Frognerparken.

Foto: Per Adolf Thorén

Frogner hovedgård i Oslo var i middelalderen en stor gård, som strakte seg fra Uranienborg øst til Vestre gravlund i vest, og fra Hegdehaugen i nord til Frognerkilen i sør. Gårdstunet, som har gårdsnummer 212/377, ligger på adressa Frognerveien 67. Hovedbygningen huser nå Bymuseet.

Navnet Frogner antas å komme av fraun, som betyr «fruktbar/gjødsla jord». I dag forbindes navnet blant annet med strøket Frogner og bydel Frogner, og ikke minst med Frognerparken som er anlagt på gårdens eiendom. Frogner er også et gårds- og stedsnavn man finner andre steder i landet.

I middelalderen var Frogner delt i flere bruk. På 1300-tallet ble store deler av gården klostergods under Nonneseter kloster og Hovedøya. Den ble ved reformasjonen overført til kronen, og var krongods fram til 1667. Noen år før dette, i 1659, ble gårdne pantsatt til kjøpmann Selius Marselis. Det var da to bruk, Nordre og Søndre Frogner. Pantet ble ikke innløst, og i 1667 ble begge bruk solgt til Niels Toller d.y.. Han holdt de to brukene samla, men etter hans død ble de delt mellom hans to svigersønner Caspar Hermann von Hausmann (Nordre Frogner) og Hans Ernst von Tritschler (Søndre Frogner).

I 1744 ble brukene så samla igjen. Ulrik Fredrik de Cicignon, som var Hausmanns dattersønn, hadde arva Nordre Frogner. Han kjøpte Søndre Frogner av Johan Henrik Garmann, som var gift med enka etter von Tritschler. Cicignon beholdt gården bare til 1747, men den ble solgt samla til Hans Jacob Scheel. General Scheel kjøpte samtidig også Lille Frogner. Han lot oppføre en ny hovedbygning, som er kjernen i bygningen som står i dag.

Scheel solgte i 1760 gården til Fredrik Clausen. Hans enke gifta seg med Bernt Sverdrup, slottspresten på Akershus. Sverdrup solgte videre i 1787 til Iver Elieson, som allerede i 1790 så seg tvunget til å selge videre. Nå kom Bernt Anker inn som eier. Det er fra hans tid at man begynte å omtale gården som hovedgård, da han la Ullevål inn som et underbruk av Frogner. Han lot om- og påbygge hovedbygningen i 1791–1792, til omtrent den form som den har nå. Han utvida mot både øst og vest, og bygde en ny fløy på sørsida slik at det ble en innelukka gårdsplass. Tårnet ble reist på sørfløyen, men ble senere flytta til hoveddelen i nord. Anker utvida også barokkhagen Sverdrup hadde fått anlagt. Denne utgjør nå en del av Frognerparken.

I 1794 skilte Anker ut Lille Frogner. Etter hans død i 1807 solgte så Det ankerske fideikommiss Frogner hovedgård til Bernt Ankers brorsønn Morten Anker. Han eide den til 1836, da han solgte videre til Benjamin Wegner. Wegner rev sørfløyen og flytta tårnet over til norddelen. Etter ham fulgte slekta Gade. Kjøpmann Fredrik Georg Gade kjøpte gården i 1848, og slekta satt på den til 1896. De ble de siste private eiere.

Kristiania kommune kjøpte gården i 1896. Den tidligere eierfamilien fikk ble boende helt til 1909. Det året begynte Bymuseet å flytte inn i deler av hovedbygningen. Bygningen ble freda i 1927, og etterhvert fikk Bymuseet ta over alle deler av den. Oslo Nye Teater leide en tid lokaler der. En ny sørfløy ble oppført i betong i 1950. Serveringsstedet Herregårdskroen ble etablert i 1961 i en sidebygning. Siden 2009 har den også hatt en avdeling inne på museet.

Det har vært flere husmannsplasser under Frogner hovedgård. I 1711 nevnes Kirsebærhagen, Sagstuen og Skillebekk. Frognerseteren var som navnet antyder opprinnelig ei seter under Frogner.

Galleri

• 

  Hovedbygningen og østfløyen.

  Foto: Chris Nyborg (2013)
• 

  Gårdsanlegget sett fra vest.

  Foto: Chris Nyborg (2013)
• 

  Gårdsanlegget sett fra nordøst.

  Foto: Chris Nyborg (2013)
• 

  Museumsinngangen i den nye sørfløyen fra 1950.

  Foto: Stig Rune Pedersen (2012)
• 

  Gårdsanlegget sett fra sør.

  Foto: Chris Nyborg (2013)
• 

  Frogner hovedgård malt av I.C. Dahl for Benjamin Wegner (1842)

• 

  Solur utafor museet.

  Foto: Stig Rune Pedersen (2012)
• 

  Blå plakett på muren mot Frognerveien.

  Foto: Chris Nyborg (2013)
• 

  Byste av konsul Gerhard Gade, Frogners siste private eier.

  Foto: Chris Nyborg (2013)

Kilder

• Holden, Finn: Akergårder i Oslo, Andresen & Butenschøn, Oslo 2003.
• Knut Are Tvedt (red.): Oslo byleksikon. Utg. Kunnskapsforlaget. 2010. Digital versjon på Nettbiblioteket.
• Gul liste fra Oslo byantikvar (Excel-ark)
• Frogner hovedgård på Riksantikvarens nettsted kulturminnesok.no