Gammelvangen under Overud

Husmannsplassen Gammelvangen under Overud i tidligere Vinger kommune var opprinnelig ei sæter til Skalfuruberget nedre og er nevnt allerede i 1667. Sætra lå inne ved Digeren og i 1801 var det fastboende her, Ole Haagensen 26 år og kona Anne Olsdatter. Ved folketellingen står det anført at "hendes mand ligger ude i garnisonen" ved Kongsvinger festning. De hadde barna Marte Kristine 1797, Karen 1800 og Mari 1807.

Gammelvangen
Den tidligere husmannsplassen Gammelvangen. Foto: Per Tore Broen (2020).
Alt. navn:	Gamlevangen, Hestebækken vestre
Først nevnt:	1667
Sokn:	Vinger
Fylke:	Innlandet (Hedmark)
Kommune:	Kongsvinger
Gnr.:	8
Bnr:	Umatrikulert
Type:	Fritidsbolig (tidligere husmannsplass)

Omkring 1830 kom Arne Ellefsen hit. Han var sønn av Ellef Monsen fra Sverige født omkring 1743. Moren var Mari Torkildsdatter født rundt 1764 som Ellef hadde giftet seg med som enkemann. Fra første ekteskap hadde Ellef sønnen Mons født 1775 og fikk senere fem barn med Mari, og den eldste av disse var Arne. I 1801 satt foreldrene og de to barna Arne og Torkild som innerster og dagleiere på Ausbøl.

De nye brukerne på Gammelvangen, Arne Ellefsen (1799 – 1881) og kona Marte Gulbrandsdatter (1803 – 1877) fra Aasum fikk åtte barn i årene 1827 til 1847.

I 1865 kunne de på plassen så 1 tønne havre, 2 skjepper blandkorn og litt bygg og sette 2 tønner poteter. Besetningen var 2 kyr, 5 sauer og 1 geit. 10 år senere var både avlingene og besetningen omtrent den samme.

Sønnen Erik Arnesen (1828 – 1861) flyttet til Kongsvinger og kalte seg Erik Wang. Han var maler som broren Gulbrand født 1833 og fikk den 20. juli 1855 det første håndverksborgerskapet i nye Kongsvinger by. Erik giftet seg med Anne Bergitte Olsdatter fra Lødingen og bygde Wangsgården i Brugata på Kongsvinger der hvor Hygea-gården ligger i dag. Wangsgården ble revet våren 1971.

Maren (1827 – 1906), eldstedatteren til Marte og Arne, giftet seg i 1880 med Johannes Johannesen (1851 – 1910) fra Hellerud øvre. Disse to tok over på Gammelvangen etter Arne. De forble barneløse og flyttet før 1900 til naboplassen Hestebækken.

Kilder og litteratur

• Lillevold, Eyvind: Vinger bygdebok (1), side 247. Utg. [Bygdebokkomitéen]. 1972. Digital versjon på Nettbiblioteket
• Ole Haagensen, Nye Baraqver i folketelling 1801 for Vinger prestegjeld fra Digitalarkivet
• Anne Olsdatter, Skalfuruberget i folketelling 1801 for Vinger prestegjeld fra Digitalarkivet
• Arne Ellefsen, Gamlevangen i folketelling 1865 for Vinger prestegjeld fra Digitalarkivet
• Arne Ellefsen, Pladsen Gamlevangen i folketelling 1875 for Vinger prestegjeld fra Digitalarkivet
• Johannes Johanness., Gamlevangen i folketelling 1891 for Vinger herred fra Digitalarkivet