Gate- og veinavn i Lillestrøm: Forskjell mellom sideversjoner

'''[[Gate- og veinavn i Lillestrøm|De første gate- og veinavna]] i [[Lillestrøm (pekere)|Lillestrøm]]''' ble offisielle i 1888. Fram til Lillestrøm ble [[Lillestrøm bygningskommune|bygningskommune]] i 1878, satte innbyggerne navn på tråkkene og gangstiene som knyttet sammen bolighusene, sagbrukene og jernbanen. Bygningskommunen satte løpende nummer på husa, på Nesa fra 1 til 500, på Volla og Torvmosen videre oppover fra 500. Dette var en vrien ordning, og en av de første sakene Lillestrøm bygningskommune begynte å jobbe med, var derfor anlegg av veier og gater. I 1879 ble det stukket ut fire traséer som fikk navna Jernbanegata, Nesgata, Strandgata og Voldgata. Gatene var 15 meter brede, men hadde ikke fast dekke og var dårlig drenert. Derfor ble de sølete i vårløsningen og i regnværsperioder, og da flommet de åpne gaterennene over. Senere ble det foretatt flere [[Offisielle gate- og veinavn i Lillestrøm|navnedåper]].</onlyinclude>

Fram til 1877 hadde Lillestrøm ingen annen veiforbindelse med omlandet enn gangstier. Dette året ble det lagt vei over Måsan fra [[Fetveien]] til [[Lillestrøm stasjon]]. Dermed ble Lillestrøm knyttet til [[Romerike|Nedre Romerike ]] med vei. Veien ble lokalt kalt Måsaveien, men fikk i 1888 navnet Storgata. Fram til denne tid gikk folk langs jernbanelinja når de skulle ta seg fram i området, og det kunne skape problemer for togtrafikken. Ellers fulgte folk gang- og krøtterstier, og om vinteren brukte de isen eller «veien» som oppstod i snøen som følge av tømmerslepene. Den tunge transporten fra nabobygdene til Lillestrøm gikk på isen og snøen på vinterstid. En annen tilknytning til Fetveien var Sørumsgata som også hadde sitt utgangspunkt i jernbanestasjonen. Forbindelsen til [[Strømmen]] og [[Rælingen kommune|Rælingen]] ble knyttet med Lillestrøm bru i 1881.  

Blant de eldste navna på stedet er Sørumsnesene og Kjellermyra. Sørumsnesene, senere kalt Nesa, stikker ut mellom [[Leira]] og [[Nitelva]]s utløp i nordre delen av [[Øyern]] som heter [[Svelle]]. Nord- og vestover fra Sørumsnesene lå de fuktige torvmyrene  [[Kjellermyra]] og [[Kjellervolla]]. Disse stedene fikk senere navna Torvmosen eller [[Måsan]] og [[Volla]], og var beiteområder for [[Kjeller gård]]. Nesa tilhørte [[Sørum gård (Skedsmo)|Sørum gård]]. Andre navn som kom senere, var Furuskogen og Vigernes. Langs Nitelva ble det både under gårdene Kjeller og Sørum lagt [[Husmannsplassene på Måsan|husmannsplasser]]. Navnet Lillestrøm ble til da jernbanestasjonen som lå på gården [[Lille Strøm (Rlingen)|Lille Strøm]] i [[Rælingen kommune]] ble flyttet over Nitelva i 1862. Navnet fulgte med, og stedet fikk navnet [[Lillestrøm]].

Gate- og veinavna i Lillestrøm har ikke den nære lokale tilknytningen som [[Gatenavn i Strømmen og gamle Skjetten|navna i Strømmen]]. Dessuten er det vanligere å benytte vei som sisteledd i navna i Strømmen, mens gate benyttes mest i Lillestrøm. Av de 108 navna som har vei og gate som sisteledd i Lillestrøm, er gate benyttet 90 ganger, mens 18 har vei som sisteledd. 111 navn i Strømmen har 100 sisteleddet vei, mens 11 har gate.