Gate- og veinavn i Lillestrøm
De første gate- og veinavna i Lillestrøm ble offisielle i 1888. Fram til Lillestrøm ble bygningskommune i 1878, satte innbyggerne navn på tråkkene og gangstiene som knyttet sammen bolighusene, sagbrukene og jernbanen. Bygningskommunen satte løpende nummer på husa, på Nesa fra 1 til 500, på Volla og Tormosen videre oppover fra 500. Dette var en vrien ordning, og en av de første sakene Lillestrøm bygningskommune begynte å jobbe med, var derfor anlegg av veier og gater. I 1879 ble det stukket ut fire traséer som fikk navna Jernbanegata, Nesgata, Strandgata og Voldgata. Gatene var 15 meter brede, men hadde ikke fast dekke og var dårlig drenert. Derfor ble de sølete i vårløsningen og i regnværsperioder, og da flommet de åpne gaterennene over. Senere ble det foretatt flere navnedåper.
Før gatene fikk navn, ble stiene, tråkkene og de ulike stedene på Måsan og Sørumsnesene (Nesa) navngitt på en spesiell måte. Dette fortelles om i Kjente ”økenavn” på gater og steder i Lillestrøm i 1880-90-årene og ”Storveien” og ”Gutua på Næsa” (Lillestrøm).
Fram til 1877 hadde Lillestrøm ingen annen veiforbindelse med omlandet enn gangstier. Dette året ble det lagt vei over Måsan fra Fetveien til Lillestrøm stasjon. Dermed ble Lillestrøm knyttet til Nedre Romerike med vei. Veien ble lokalt kalt Måsaveien, men fikk i 1888 navnet Storgata. Fram til denne tid gikk folk langs jernbanelinja når de skulle ta seg fram i området, og det kunne skape problemer for togtrafikken. Ellers fulgte folk gang- og krøtterstier, og om vinteren brukte de isen eller «veien» som oppstod i snøen som følge av tømmerslepene. Den tunge transporten fra nabobygdene til Lillestrøm gikk på isen og snøen på vinterstid. En annen tilknytning til Fetveien var Sørumsgata som også hadde sitt utgangspunkt i jernbanestasjonen. Forbindelsen til Strømmen og Rælingen ble knyttet med Lillestrøm bru i 1881.
Den første offisielle navnedåpen ble foretatt i 1888 da 19 gater fikk navn. Bygningskommunens reguleringskommisjon gav i 1898 navn til ni nye gater og veier, og i 1905 fikk nye 21 sine navn.
Blant de eldste navna på stedet er Sørumsnesene og Kjellermyra. Sørumsnesene, senere kalt Nesa, stikker ut mellom Leira og Nitelvas utløp i nordre delen av Øyeren som heter Svelle. Nord- og vestover fra Sørumsnesene lå de fuktige torvmyrene Kjellermyra og Kjellervolla. Disse stedene fikk senere navna Torvmosen eller Måsan og Volla, og var beiteområder for Kjeller gård. Nesa tilhørte Sørum gård. Andre navn som kom senere, var Furuskogen og Vigernes. Langs Nitelva ble det både under gårdene Kjeller og Sørum lagt husmannsplasser. Navnet Lillestrøm ble til da jernbanestasjonen som lå på gården Lille Strøm i Rælingen kommune ble flyttet over Nitelva i 1862. Navnet fulgte med, og stedet fikk navnet Lillestrøm.
Utvikling av gate- og veinettet fram til 1950
Gate- og veinett i Lillestrøm i 1886. Kart fra Hals 1 1978, s. 164.
Utvikling av gate- og veinettet i Lillestrøm mellom 1886 og 1903. Kart fra Hals 1 1978, s. 165.
Utvikling av gate- og veinettet i Lillestrøm mellom 1903 og 1927. Kart bfra Hals 1 1978, s. 306.
Gater og veier i Lillestrøm 1927-1950. Kart fra Hals 2 1978, s. 286.
Betegnelsene vei og gate
Gate- og veinavna i Lillestrøm har naturligvis ikke den nære lokale tilknytningen som på Strømmen, Skedsmokorset, Skjetten, Kjeller og Leirsund. Derfor er det vanligere å benytte vei som sisteledd i navna der, mens gate benyttes mest i Lillestrøm. En grunn kan også være at etterleddet -gate skulle vise Lillestrøms bypreg. Av de 107 navna som har vei og gate som sisteledd i Lillestrøm, er gate benyttet 90 ganger, mens 18 har vei som sisteledd. Til sammenlikning har Strømmen med sine 111 veinavn 100 navn med etterleddet –vei, mens 11 har gate.
Gate- og veinavna i Skedsmo kommune finner en her:Gate- og veinavn i Skedsmo kommune.
1. januar 2020 ble ble Fet, Skedsmo og Sørum slått sammen til Lillestrøm kommune. I den forbindelse måtte nærmere 90 gate- og veinavn endres. I Lillestrøm by ble det gjort to endringer: Asakveien fikk navnet Asakgata, og Borgenveien heter i 2020 Borgenstubben.
| Gate/vei | Navn etter | Vedtatt | Merknader | Bilde |
|---|---|---|---|---|
| A. C. Svarstads gate | Kunstmaleren Anders Castus Svarstad (1869-1943) | Svarstad kom i malerlære i Lillestrøm i 1885, og avla svenneprøven her i 1889-1890 | ||
| Adolph Tidemands gate | Kunstmaleren Adolph Tidemand (1814-1876) | 
| ||
| Alex. Kiellands gate | Forfatteren Alexander Kielland (1849-1906) | Navnet ble forkortet fordi bygningskommunen mente det ville være for langt både for skilt og uttale | 
| |
| Amund Hellands gate | Oppkalt etter geologen Amund Theodor Helland (1846-1918) | Helland skrev det 20 binds store verket Norges land og folk: topografisk-statistisk beskrevet i perioden mellom 1885 og 1921 | ||
| Apotekerveien | Lillestrøm Apotek hadde sine lokaler her | 1888 | Veien fikk først dette navnet i 1888, men denne lille veistubben mellom Kirkegata og Voldgata ble i 1899 omdøpt til Apotekergangen. Her lå Lillestrøms første apotek som ble opprettet i 1882 | |
| Arne Garborgs gate | Forfatteren Arne Garborg (1851-1924) | |||
| Asakgata | Gården Asak i Leirsund | 2019 | Navn før 2020: Asakveien | |
| Badeveien | Veien som fører fra Elvegata til Nebbursvollen friluftsbad | |||
| Baglergata | Opprørsflokken baglerne | Baglerne kjempet mot kong Sverre omkring 1200. De styrte deler av landet | ||
| Bakkergata | Veien er oppkalt etter familien Bakker. Under det britiske flyangrepet 29. april 1944 som var rettet mot Kjeller flyplass, falt en av bombene over Bakkergården. 12 mennesker omkom i Lillestrøm, seks av dem tilhørte familien Bakker som bodde i Bakkergården. | |||
| Birkebeinergata | Opprørsflokken birkebeinerne | Birkebeinerne kom til makten sammen med kong Sverre Sigurdsson i 1177 | ||
| Bjerkealleen | Den tidligere bjørkeskogen i området | |||
| Bjørnsons gate | Forfatteren Bjørnstjerne Bjørnson (1832-1910) | Bare etternavnet er benyttet fordi forfatteren var velkjent i sin samtid | 
| |
| Borgenstubben | Gården Borgen i Fet kommune | 2019 | Navn før 2020: Borgenveien | |
| Brandvoldgata | Sannsynligvis er det Brandval i Solør på Hedmark som er oppkalt | 1888 | Den første dampdrevne saga i Lillestrøm het Brandvalsaga (Brandvoldsaga på folkemunne), og eierne kom fra Brandval. | 
|
| Brogata | Gata som fører fram til Lillestrøm bru | 1888 | ||
| Brøtergata | Gården Brøter | 1905 | ||
| Buegata | Ukjent opprinnelse | En rett, kort gate på Volla mellom Grensegata og K. M. Nordangers gate | ||
| Camilla Colletts gate | Forfatteren Camilla Collett (1813-1895) | 
| ||
| Carl J. Hansens gate | Carl J. Hansen (1893-1978) som var ordfører i Lillestrøm kommune fra 1952-1962 | Veien ligger ved Åråsen stadion | ||
| Dampsagveien | Veien som førte fram til Lillestrøm Dampsag og Høvleri fra jernbanestasjonen | |||
| Depotgata | Sannsynligvis har det ligget et depot (lager) her | 1905 | ||
| Eidsvoldsgangen | Eidsvoll kommune | 1899 | ||
| Eidsvoldsgata | Eidsvoll kommune | 1888 | ||
| Einars gate | Lendmannen og trønderhøvdingen Einar Tambarskjelve (982 - ca. 1050) | 1905 | ||
| Eriks gate | Eirik Blodøks (885-954) som var konge i Norge fra 930-935 | |||
| Ekelundsgata | Myrområdet som het Ekelundssletta I myra er det funnet store eikestammer. Derav har gata fått navnet | 1899 | Her lå arbeiderboligene til Egeberg Brug. | 
|
| Ekelundsstien | Navngitt da det ble bygd boliger her omkring 1980. Se forklaringen under Ekelundsgata | 
| ||
| Elvegata | Gata går langs Nitelva og har fått navn etter elva | 1888 | ||
| Engebret Wessels gate | Disponenten på Lillestrøm Torvstrøfabrik, Engebret Wessel (f. 1854) | 
| ||
| Fabrikkgata | Den første fabrikken som lå der, Lillestrøm Væveri | 1888 | Veveriet brant under storbrannen i 1906. | 
|
| Feiringgata | Kommunen Feiring, som nå er en del av Eidsvoll kommune | |||
| Feragens gate | Læreren Andreas Martinius Feragen (1818-1912) | Feragen skrev flere lærebøker i regning og var medutgiver av tidsskriftet Den norske folkeskole | 
| |
| Fetveien | Veien som går på sørsida av Lillestrøm til Fet | |||
| Fletsteins gate | Gården Fletstein i Skedsmo kommune | |||
| Fridtjof Nansens gate | Polar- og naturforskeren Fridtjof Nansen (1861-1930) | |||
| Gjerdrumsgata | Gjerdrum kommune | 
| ||
| Grensegata | Her gikk tidligere grensa mellom området Volla og sentrum i Lillestrøm | 
| ||
| Gunda Robarths vei | Lillestrøms første postmester | 22. sept. 2015 | Stikkvei inn fra Elvegata | |
| Gustav A. Devolds gate | Eieren av Lillestrøm Væveri, Gustav Adolf Devold | |||
| Halvdans gate | Småkongen Halvdan Svarte | 1905 | Halvdan Svarte var småkonge på Ringerike og far til Harald Hårfagre. | |
| Hans Holens gate | Lokalpolitikeren Hans Holen | |||
| Haralds gate | Kong Harald Hårfagre (ca. 850-ca 931/932) | 1905 | ||
| Havnegata | Navnet kommer av havnehage som var et inngjerdet beiteområde for hester | 1888 | ||
| Henrik Sørensens gate | Kunstmaleren Henrik Sørensen (1882-1962) | Sørensen ble født på Nesa, og hadde sine barne- og ungdomsår her | 
| |
| Henrik Wergelands gate | Forfatteren Henrik Wergeland (1808-1845) | 
| ||
| Hjalmar Johansens gate | Polfarer Hjalmar Johansen (1867-1913) | 22. sept. 2015 | Nordre del av Fridtjof Nansens vei - mellom Sørumsgata og Eidsvollsgata | |
| Hurdalsgata | Hurdal kommune | 
| ||
| Haakons gate | Kong Håkon IV Håkonsson (1204-1263) | 1905 | ||
| Inges gate | Kong Inge Bårdsson (1185-1217) | 1905 | ||
| I. Opsahls gate | Skolestyrer Ingjald J. Opsal ved Sørum skole | |||
| Isakveien | Området omkring heter Isakken, og gjennom området renner Isakbekken | |||
| Jernbanegata | Gata som fører fram til jernbanestasjonen | 1879 | .jpg)
| |
| Johan Sverdrups gate | Stortingsmann, stortingspresident og statsminister Johan Sverdrup (1816-1894) | |||
| Jonas Lies gate | Forfatteren Jonas Lie (1833-1908) | |||
| Jølsengata | Gården Jølsen i Fet kommune | |||
| Kanalveien | Veien som gikk mellom Lillestrøm stasjon og Dampskipskanalen | |||
| Kirkegata | Gata fikk navnet i 1888 ved at Lillestrøms første kirke, Lillestrøm bedehus, lå her | 1888 | .jpg)
| |
| Kjellergata | Kjeller gård | 1888 | Gata gikk opprinnelig fra Volla og over Måsan til Kjeller | 
|
| Kjerulfs gate | Komponisten Halfdan Kjerulf (1815-1868) | 
| ||
| K. M. Nordangers vei | Knut Monsen Nordanger (1883-1965) | Monsen var lærer og ordfører i Lillestrøm kommune | ||
| Konsul Haneborgs vei | Eieren av Haneborg Dampsag & Høvleri, Anders Olai Haneborg (1836-1920) | |||
| Krokgata | Tidligere benyttet | 22. sept. 2015 | Stikkvei inn fra Elvegata | |
| Kåres gate | Sannsynligvis oppkalt etter hersen Horda-Kåre (ca. 870 - ca. 920) | 1905 | Horda-Kåre var en mektig herse (en norsk høvdingtittel brukt fram til ca. 1050) i Hordaland i begynnelsen av Harald Hårfagres regjeringstid. | |
| Landstads gate | Presten og folkeminnesamleren Magnus Brostrup Landstad (1802-1880) | |||
| Leiv Eirikssons gate | Leiv Eiriksson (ca. 973-ca. 1020) som oppdaget Vinland ca år 1000 | Gata het Skolegata fram til kommunesammenslåingen i 1962. For å unngå forveksling med samme gatenavn i Strømmen ble den omdøpt | ||
| Lundsalleen | Husmannsplassen Lund | Plassen lå under Sørum gård | ||
| Magnus gate | Kong Magnus Lagabøte (1238-1280) | 1905 | ||
| Markveien | Gate som førte ut til marka nord og vest for Lillestrøm | 1888 | ||
| Messeveien | Veien som fører inn til Messehallene (Norges varemesse) fra Svelleveien | |||
| Mjølnergata | Den norrøne guden Tors hammer: Mjølner | |||
| Nannestadgata | Navn etter Nannestad kommune | 
| ||
| Nesgata | Etter bydelen Nesa | 1879 | Gata lå i en av Lillestrøms bydel som ble kalt Nesa, en kortversjon og flertallsform av Sørumsnesene. Innbyggerne kalte gata Storveien fram til den fikk offisielt navn | 
|
| Nils Kristensens gate | Læreren Nils Kristensen (1832-1906) | Kristensen jobbet ved Lillestrøm Brugsskole fra 1875 til 1906. Fra 1899 var han bestyrer | ||
| Nittebergveien | Gården Nitteberg | |||
| Nittedalsgata | Nittedal kommune | 1905 | 
| |
| Nordahl Bruns gate | Forfatteren Johan Nordahl Brun (1745-1816) | |||
| Nordahl Griegs gate | Forfatteren Nordahl Grieg (1902-1943) | |||
| Odalsgata | Odalen på Hedmark. | Mange sagbruksarbeidere og grunnleggerne av Brandvalsaga kom fra Odalen | 
| |
| Ole Bulls gate | Komponisten og fiolinisten Ole Bornemann Bull (1810-1880) | 
| ||
| Ole Vigs gate | Grundtvigianeren Ole Vig (1824-1857) | Vig er kjent for sine sanger, opplysningsskrifter og bladet Folkevennen | 
| |
| P. A. Munchs gate | Historikeren Peter Andreas Munch (1810-1863) | Munchs hovedverk er åttebindsverket Det norske Folks Historie | ||
| Parkalleen | Planlagt som en bred gate med trær på begge sider, men det ble anlagt tomter som gikk tettere inn til gata. Den lever derfor ikke opp til navnet sitt | 
| ||
| Prost Ingiers gate | Frederik Ingier (1805-1882) | Ingier var prost på Nedre Romerike. Han var en ivrig grundtvigianer | ||
| Roald Amundsens gate | Polarforskeren Roald Amundsen (1872-1928) | 2016 | ||
| Rolf Wickstrøms gate | Fagforeningsleder Rolf Wickstrøm (1912-1941) | Wickstrøm var fagforeningsmann og metallarbeider i Oslo. Sammen med Viggo Hansteen var han den første nordmann som ble henrettet av tyskerne under andre verdenskrig | 
| |
| Romeriksgata | Romerike | 
| ||
| Selboes gate | Gårdbruker Lars Peter Selboe (1787-1856) | 1905 | Selboe var Skedsmos første ordfører fra 1837 til 1839. Han var stortingsrepresentant i flere perioder mellom 1833 og 1851. | |
| Sigurds gate | Kong Sigurd Jorsalfare som styrte landet mellom 1190 og 1230. | 1905 | ||
| Sjøgata | Gata fører fram til stedet der Nitelva munner ut i Øyeren | 1905 | ||
| Skedsmogata | Etter eldste bebodde del av Skedsmo kommune | 1888 | 
| |
| Skåvålenga | Gården Skogvoll, utt. Skåvål | 22. sept. 2015 | Del av Leiraveien | |
| Snorres gate | Islendingen og forfatteren Snorre Sturlasson (1178/1179-1241) | Snorre skrev blant annet historieverket Heimskringla på 1220-tallet | ||
| Sognastubben | Elva Sogna | 22. sept 2015 | Veistubb inn fra Sognaveien | |
| Sognaveien | Elva Sogna | |||
| Solheimsgata | Solheim pensjonat lå her | 1899 | 
| |
| Sophie Radichs vei | Sophie Radich (1845-19125) | Radich var lærerinne ved Lillestrøm Brugsskole fra 1875 til 1918 | 
| |
| Stillverksveien | Stillverk var et anlegg for å sikre skifteveier, isolering av jernbanesporene og sentralveksler/sporsperrer | 
| ||
| St. Olavs gate | Kong Olav den hellige | 1905 | ||
| St. Sunnivas gate | Helgenen St. Sunniva | Sunniva som var fra Irland, levde i siste halvdel av 900-tallet. Hun ble drept på øya Selje i Sogn og Fjordane | ||
| St. Sunnivas plass | Helgenen St. Sunniva. Se ovenfor! | |||
| Storgata | Den første store gata i Lillestrøm der hovedbebyggelsen etablerte seg fra omkring 1880 | 1888 | Storgata het først Måsaveien fordi den gikk over Måsan. | 
|
| Stortorget | Navngitt av folket. Det største torget av to torg | Ikke i bruk som torg, men parkeringsplass | ||
| Strandgata | Gata følger flomvollen ved Nitelva fra Dampsagtomta og nordover | 1879 | ||
| Strandpromenaden | Elvebredden langs Nitelva fra Lillestrøm bru til Nebbursvollen | 1888 | Stedet egnet seg for promenade. | |
| Svelleveien | Veien går i retning Svelle, som er nordre del av Øyeren | Strandveien 1899-1962 | Veien het opprinnelig Strandveien, men ble endret etter kommunesammenslåingen i 1962 for å unngå forveksling med samme navn i Strømmen | |
| Sverres gate | Kong Sverre Sigurdsson | 1905 | ||
| Sørumsgata | Sørum gård | 1888 | 
| |
| Sørumsparken | Sørum gård | 1905 | ||
| Teatergata | Her lå Konservativen som var et forsamlingslokale for Lillestrøm konservative Arbeiderforening der det ble vist teater og kino | 1899 | 
| |
| Thorvald Lammers gate | Sangeren, dirigenten, komponisten og læreren Thorvald Lammers (1841-1922) | |||
| Tomtegata | Trolig en sagtomt, opplagsplass for trelast, eller oppkalt etter gården Tomt i Skedsmo-bygda | 1899 | ||
| Torvet | Se ulike tolkninger | 1899 | Skrivemåten bygde på uttalen av ordet torg som i Lillestrøm var torv | |
| Torvgata | Gata som gikk fra Torvmosen til Torvstrøfabrikken. Derfor ble førsteleddet Torv- | Nordre gate 1888-1905 | 
| |
| Tor Jonssons gate | Forfatteren Tor Jonsson (1916-1951) | Henrik Ibsens gate 1905-1962 | Før kommunesammenslåingen i 1962 het gata Henrik Ibsens gate, men endret navn siden dette navnet også fantes i Strømmen | 
|
| Tærudgata | Kjøpmann Christian Andersen Tærud (1841- ) | 1899 | Tærud opprettet en landhandel i 1867, og ble en av stedets største handelsmann. | 
|
| Vestbygata | Vestby kommune | 
| ||
| Viggo Hansteens gate | Høyesterettsadvokat Viggo Hansteen (1900-1941) | Sammen med Rolf Wickstrøm var Hansteen den første sivile nordmann som ble henrettet av tyskerne under andre verdenskrig. | 
| |
| Vigernesgata | Bydelen Vigernes | |||
| Voldgata | Vollen mot Nitelva | 1879 | En av de eldste gatene i Lillestrøm. Den førte fram til myra Kjellervollen | 
|
| Westye Egebergs vei | Westye Egeberg (1805-1898) | Egeberg var konsul, rittmester, grosserer og eier av Egeberg Brug | ||
| Øyeren plass | Ei løkke i nedre del av Havnegata, ikke langt fra Nitelvas utløp i Øyeren | |||
| Øysteinsgate | Kong Øystein Magnusson som styrte landet mellom 1190 og 1223. | 1905 |
Litteratur og kilder
- Hals, Harald: Lillestrøms historie. Bind I. Utgitt av Skedsmo kommune. Lillestrøm 1978. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Hals, Harald: Lillestrøms historie. Bind II . Utgitt av Skedsmo kommune. Lillestrøm 1978. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Helleland, Botolv: Adresser og stadnamn. Del 2: Stadnamn i offentleg og privat bruk. Oslo 1993.
- Haavelmo, Halvor: Skedsmo. Bygdens historie. Bind II. Oslo 1950-1952. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Haavelmo, Halvor: Skedsmo. Bygdens historie. Bind III. Oslo 1950-1952. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Johnsrud, Wenche: Gatenavn på Lillestrøm. Semesteroppgave i norsk ved NTNU 1974.
- Kart: Hals 1 1978, s. 158, 164, 165, 306. Hals 2 1978, s. 74, 264-265, 286.
- Lindbæck, Odd m. fl.: Byen på Måsan. Trekk fra Lillestrøms historie. Utgitt av Lillestrøm historielag og Lillestrømfondet. Lillestrøm 2000.
- Møtebog 1877-1909 Lillestrøm Bygningsrepresentantskap.
- Nordanger, K. M.: Lillestrøm. Et tilbakeblikk på kommunens 25 års jubileum. Utgitt av Lillestrøm Herredsstyre. Oslo 1933. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Rygh, Oluf: Norske Gaardnavne: Oplysninger samlede til brug ved Matrikelens Revision: Gaardnavne i Akershus amt. Kristiania 1899. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Norgeskart.no
- Stemshaug, Ola: Namn i Noreg. Oslo 1985. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Store norske leksikon http://www.snl.no/
- Syvertsen, Ole Bernt: «Gatenamn». I Sandnes, Jørn og Ola Stemshaug (red.) Norsk stadnamnleksikon. Oslo 1976, s. 49-51.
- Utskrifter av møtebok for Skedsmos kommunestyre 1963-1974.