Georg Andreas Bull: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
| (13 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>{{thumb|Gabull.jpg|Arkitekt Georg Andreas Bull (1829-1917)}} | <onlyinclude>{{thumb|Gabull.jpg|Arkitekt Georg Andreas Bull (1829-1917)}} | ||
'''[[Georg Andreas Bull]]''' (født [[26. mars]] [[1829]] i [[Bergen]], død [[1. februar]] [[1917]] i [[Bestum (strøk)|Bestum]] i [[Aker herred]]) var arkitekt og [[stadskonduktør]] i [[Kristiania]] fra [[1865]] til [[1903]]. Han var bror av fiolinisten [[Ole Bull]]. </onlyinclude> | '''[[Georg Andreas Bull]]''' (født [[26. mars]] [[1829]] i [[Bergen]], død [[1. februar]] [[1917]] i [[Bestum (strøk)|Bestum]] i [[Aker herred]]) var arkitekt og [[stadskonduktør]] i [[Kristiania]] fra [[1865]] til stillingen ble delt i 1898, og var da bygningssjef fram til [[1903]]. Han var bror av fiolinisten [[Ole Bull]]. </onlyinclude> | ||
<onlyinclude>Foreldrene var Johan Storm Bull og Anne Dorothes Geelmuyden. Etter å ha fått tegneundervisning i Bergen ble han først maskiningeniør ved den polytekniske høyskole i Hannover (1846-1850) og tok deretter arkitektutdannelse ved | <onlyinclude>Foreldrene var Johan Storm Bull og Anne Dorothes Geelmuyden. Etter å ha fått tegneundervisning i Bergen ble han først maskiningeniør ved den polytekniske høyskole i Hannover (1846-1850) og tok deretter arkitektutdannelse ved Berliner Bauakademie (1855-1856). </onlyinclude> | ||
<onlyinclude>Bull etablerte seg i Kristiania i 1857 og giftet seg året etter med Emilie Constance Hjelm. Samme år ble han også bygningsinspektør i Kristiania. Der var han fra [[1865]] stadskonduktør og han var også bygningssjef i perioden 1898-1903. Bull var blant annet med på å planlegge [[Thorvald Meyer]]s utbygging av [[Grünerløkka]]. </onlyinclude> Han var også en av landets første jernbanearkitekter og tegnet i den perioden både [[Vestbanestasjonen|Vest]]- og [[Østbanestasjonen]] i Oslo (henholdsvis i 1872 og 1878) og en rekke andre stasjoner rundt om i landet. I tillegg har han også tegnet en rekke kirkebygg, blant annet [[Tvedestrand kirke]] (1861), [[Vanylven kirke]] ([[Vanylven kommune]], [[Møre og Romsdal]] fylke) (1864), [[Snarum kirke]] ([[Modum kommune]], [[Buskerud]] fylke) (1869) og [[ | <onlyinclude>Bull etablerte seg i Kristiania i 1857 og giftet seg året etter med Emilie Constance Hjelm. Samme år ble han også bygningsinspektør i Kristiania. Der var han fra [[1865]] [[stadskonduktør]] og han var også bygningssjef i perioden 1898-1903. Bull var blant annet med på å planlegge [[Thorvald Meyer]]s utbygging av [[Grünerløkka]]. </onlyinclude> Han var også en av landets første jernbanearkitekter og tegnet i den perioden både [[Vestbanestasjonen|Vest]]- og [[Østbanestasjonen]] i Oslo (henholdsvis i 1872 og 1878) og en rekke andre stasjoner rundt om i landet. I tillegg har han også tegnet en rekke kirkebygg, blant annet [[Tvedestrand kirke]] (1861), [[Vanylven kirke]] ([[Vanylven kommune]], [[Møre og Romsdal]] fylke) (1864), [[Snarum kirke]] ([[Modum kommune]], [[Buskerud]] fylke) (1869) og [[Jakob kirke (Oslo)|Jakob kirke]] i Kristiania (1880). Sønnen [[Henrik Bull (arkitekt)|Henrik Bull]] var også arkitekt og tegnet flere kjente bygninger i Kristiania. | ||
Bull ble i [[1875]] utnevnt til ridder av [[St. Olavs Orden]].<ref>''Den Kongelige norske Sankt Olavs orden 1847-1947'', utgitt av ordenskanselliet ved O. Delphin Amundsen, Oslo: Grøndahl & Søns Forlag, 1947, s. 201.</ref> Han var også ridder av [[Dannebrogordenen]]. | Bull ble i [[1875]] utnevnt til ridder av [[St. Olavs Orden]].<ref>''Den Kongelige norske Sankt Olavs orden 1847-1947'', utgitt av ordenskanselliet ved O. Delphin Amundsen, Oslo: Grøndahl & Søns Forlag, 1947, s. 201.</ref> Han var også ridder av [[Dannebrogordenen]]. | ||
| Linje 12: | Linje 12: | ||
<gallery widths=175 heights=175> | <gallery widths=175 heights=175> | ||
Fil:Drammen stasjon juli 2017.JPG|[[Drammen stasjon]] (1866).{{byline|Stig Rune Pedersen}} | Fil:Drammen stasjon juli 2017.JPG|[[Drammen stasjon]] (1866).{{byline|Stig Rune Pedersen}} | ||
Gustavs gate 2.jpg|[[Gustavs gate (Oslo)|Gustavs gate]] 2 (1859–1860){{byline|[[Bruker:Jan-Tore|Jan-Tore Egge]]|2016}} | |||
Fil:Josefines gate 7 Oslo 2013.jpg|[[Josefines gate (Oslo)|Josefines gate]] 7, [[Homansbyen]], Oslo (1866).{{byline|Stig Rune Pedersen}} | Fil:Josefines gate 7 Oslo 2013.jpg|[[Josefines gate (Oslo)|Josefines gate]] 7, [[Homansbyen]], Oslo (1866).{{byline|Stig Rune Pedersen}} | ||
Fil: 9452 Vestbanehallen - Nobels fredssenter.jpg| Vestbanestasjonen (1872) huser i dag Nobels fredssenter. {{byline|Olve Utne}} | Fil: 9452 Vestbanehallen - Nobels fredssenter.jpg| Vestbanestasjonen (1872) huser i dag Nobels fredssenter. {{byline|Olve Utne}} | ||
| Linje 19: | Linje 20: | ||
Fil:Oscars gate 25.jpg|[[Oscars gate (Oslo)|Oscars gate]] 25, [[Homansbyen]], Oslo (1860).{{byline|[[Bruker:PaulVIF|Pål Giørtz]]|2017}} | Fil:Oscars gate 25.jpg|[[Oscars gate (Oslo)|Oscars gate]] 25, [[Homansbyen]], Oslo (1860).{{byline|[[Bruker:PaulVIF|Pål Giørtz]]|2017}} | ||
Fil:Oscars gate 27.jpg|[[Oscars gate (Oslo)|Oscars gate]] 27, [[Homansbyen]], Oslo (1864).{{byline|[[Bruker:PaulVIF|Pål Giørtz]]|2017}} | Fil:Oscars gate 27.jpg|[[Oscars gate (Oslo)|Oscars gate]] 27, [[Homansbyen]], Oslo (1864).{{byline|[[Bruker:PaulVIF|Pål Giørtz]]|2017}} | ||
Fil:Matrand stasjon.JPG|[[Matrand stasjon]] (1865).{{byline|[[Bruker:Jan-Tore|Jan-Tore Egge]]|2009}} | |||
Fil:Domus Chemica 2012.jpg|[[Frederiks gate]] 3: [[Domus Chemica]].{{byline|Stig Rune Pedersen (2012)}} | |||
Fil:Gassverksbygget Storgata 36c i Oslo 001.JPG|Administrasjonsbygning til [[Christiania Gasværk]] i [[Storgata (Oslo)|Storgata]] 36 c (1883).{{byline|[[Bruker:Cnyborg|Chris Nyborg]]|2013}} | |||
Fil:Villa Tullinberget.jpg|[[Tullinberget|Villa Tullinberget]], fra 1900 [[Skovveien (Oslo)|Skovveien]] 7, Oslo (1866). {{byline|[[Ole Tobias Olsen (1830-1924)|Ole Tobias Olsen]]/[[Oslo Museum]]}} | Fil:Villa Tullinberget.jpg|[[Tullinberget|Villa Tullinberget]], fra 1900 [[Skovveien (Oslo)|Skovveien]] 7, Oslo (1866). {{byline|[[Ole Tobias Olsen (1830-1924)|Ole Tobias Olsen]]/[[Oslo Museum]]}} | ||
Fil:Skotterud stasjon.jpg|[[Skotterud stasjon]] (1889).{{byline|[[:Commons:User:Ters|Tor Egil Riegels Strand]]|2010}} | |||
Fil:Bestum stn første.jpg|Den første stasjonsbygningen på [[Bestun stasjon]] (1890), står idag på [[Norsk Jernbanemuseum]].{{byline|[[Bruker:PaulVIF|Pål Giørtz]]|2018}} | |||
</gallery> | </gallery> | ||
Nåværende revisjon fra 23. feb. 2023 kl. 13:53
Georg Andreas Bull (født 26. mars 1829 i Bergen, død 1. februar 1917 i Bestum i Aker herred) var arkitekt og stadskonduktør i Kristiania fra 1865 til stillingen ble delt i 1898, og var da bygningssjef fram til 1903. Han var bror av fiolinisten Ole Bull.
Foreldrene var Johan Storm Bull og Anne Dorothes Geelmuyden. Etter å ha fått tegneundervisning i Bergen ble han først maskiningeniør ved den polytekniske høyskole i Hannover (1846-1850) og tok deretter arkitektutdannelse ved Berliner Bauakademie (1855-1856).
Bull etablerte seg i Kristiania i 1857 og giftet seg året etter med Emilie Constance Hjelm. Samme år ble han også bygningsinspektør i Kristiania. Der var han fra 1865 stadskonduktør og han var også bygningssjef i perioden 1898-1903. Bull var blant annet med på å planlegge Thorvald Meyers utbygging av Grünerløkka. Han var også en av landets første jernbanearkitekter og tegnet i den perioden både Vest- og Østbanestasjonen i Oslo (henholdsvis i 1872 og 1878) og en rekke andre stasjoner rundt om i landet. I tillegg har han også tegnet en rekke kirkebygg, blant annet Tvedestrand kirke (1861), Vanylven kirke (Vanylven kommune, Møre og Romsdal fylke) (1864), Snarum kirke (Modum kommune, Buskerud fylke) (1869) og Jakob kirke i Kristiania (1880). Sønnen Henrik Bull var også arkitekt og tegnet flere kjente bygninger i Kristiania.
Bull ble i 1875 utnevnt til ridder av St. Olavs Orden.[1] Han var også ridder av Dannebrogordenen. Georg Andreas Bull døde 1. februar 1917 i Asker.
Galleri
Drammen stasjon (1866).Foto: Stig Rune Pedersen
Gustavs gate 2 (1859–1860)Foto: Jan-Tore Egge (2016).
Vestbanestasjonen (1872) huser i dag Nobels fredssenter.Foto: Olve Utne
Jakob kirke (innviet 1880, nedlagt som kirke 1984), adresse Hausmanns gate 14.Foto: Stig Rune Pedersen
Matrand stasjon (1865).Foto: Jan-Tore Egge (2009).
Skotterud stasjon (1889).Foto: Tor Egil Riegels Strand (2010).
Den første stasjonsbygningen på Bestun stasjon (1890), står idag på Norsk Jernbanemuseum.Foto: Pål Giørtz (2018).
_Oslo_2013.jpg)
Kilder
- Wikipedia
- www.artemisia.no
Eksterne lenker
Referanser
- ↑ Den Kongelige norske Sankt Olavs orden 1847-1947, utgitt av ordenskanselliet ved O. Delphin Amundsen, Oslo: Grøndahl & Søns Forlag, 1947, s. 201.