Grammofonplatefabrikken: Forskjell mellom sideversjoner

kat
Ingen redigeringsforklaring
(kat)
 
(10 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
<onlyinclude>Plater med norske innspillinger måtte lenge produseres i utlandet, men i [[1935]] kom '''[[Grammofonplatefabrikken|den første norske grammofonplatefabrikken]]''' i drift i [[Gisledal (Skedsmo)|Gisledal]], [[Strømmen]]. Produksjonen foregikk i første etasje i Nedre mølle, som fram til [[1972]] lå omtrent der [[Strømmensaga]] ble reist i [[2009]]. Det var ingeniør [[Knut H. Ryen]] som sto for den daglige ledelsen, i nært samarbeid med plateselskapet EMI – Electric & Musical Industries [http://no.wikipedia.org/wiki/EMI].
<onlyinclude>{{thumb|Grammofonplater produsert i Sagdalen.jpg|Grammofonplater produsert i Sagdalen}}
'''[[Grammofonplatefabrikken|Den første norske grammofonplatefabrikken]]''' kom i drift i [[Gisledal (Skedsmo)|Gisledal]] i [[Strømmen]] i 1935. Før den tid måtte plater med norske innspillinger lenge produseres i utlandet. Produksjonen foregikk i første etasje i Nedre mølle, som fram til [[1972]] lå omtrent der [[Strømmensaga]] ble reist i [[2009]]. Det var ingeniør [[Knut H. Ryen]] som sto for den daglige ledelsen i nært samarbeid med plateselskapet EMI – Electric & Musical Industries.<ref>http://no.wikipedia.org/wiki/EMI</ref>


Bedriften holdt til i Gisledal med uavbrutt produksjon gjennom 20 år. Med 12 ansatte og 4 presser lå produksjonen normalt på 3000 av de gamle 78-platene i uken, eller noe over 100.000 plater årlig. Det ble brukt råstoff fra [[England]], men under andre verdenskrig ble det sviktende leveranser. Det ble da nødvendig at en leverte inn gamle plater for å få kjøpt nye. I [[1955]] gjorde vinylplater i 45 og 33-formatene sitt inntog, og i denne overgangsfasen ble virksomheten flyttet til Kjelsås i [[Oslo]].
Bedriften holdt til i Gisledal med uavbrutt produksjon gjennom 20 år. Med 12 ansatte og 4 presser lå produksjonen normalt på 3000 av de gamle 78-platene i uken, eller noe over 100.000 plater årlig. Det ble brukt råstoff fra [[England]], men under andre verdenskrig ble det sviktende leveranser. Det ble da nødvendig at en leverte inn gamle plater for å få kjøpt nye. I [[1955]] gjorde vinylplater i 45- og 33-formatene sitt inntog, og i denne overgangsfasen ble virksomheten flyttet til Kjelsås i [[Oslo]].


Selve virksomheten hadde bare det nøytrale navnet Grammofonplatefabrikken, men det er åpenbart at den ble drevet i nær tilknytning til de øvrige virksomheter under Ryen Fabrikker. Platemerkene var velkjente – både His Masters Voice, Odeon og Columbia ble presset her.</onlyinclude>  
Selve virksomheten hadde bare det nøytrale navnet Grammofonplatefabrikken, men det er åpenbart at den ble drevet i nær tilknytning til de øvrige virksomheter under Ryen Fabrikker. Platemerkene var velkjente – både His Masters Voice, Odeon og Columbia ble presset her.</onlyinclude>  


<gallery>
<gallery>
Image:Gisledal - nedre og øvre mølle med øvre mølledam.jpg|Grammofonplatefabrikken hadde fast tilhold i førsteetasjen i Nedre mølle til venstre.  
Image:Gisledal - nedre og øvre mølle med øvre mølledam.jpg|Grammofonplatefabrikken hadde fast tilhold i førsteetasjen i Nedre mølle til venstre.  
Image:Grammofonplatefabrikk EMI.jpg|Her mottas en lastebil med kasser stemplet EMI rundt 1950. Bygningen i bakgrunnen er spinneriet. Damene er fra venstre Kirsten Johnsen, Rælingen, Gerd Nilsen, Strømmen og Annbjørg Granås, Volla.  
Image:Grammofonplatefabrikk EMI.jpg|Her mottas en lastebil med kasser stemplet EMI rundt 1950. Bygningen i bakgrunnen er spinneriet. Damene er fra venstre Kirsten Johnsen, Rælingen, Gerd Nilsen, Strømmen og Annbjørg Granås, Volla.
Image:Grammofonplater produsert i Sagdalen.jpg|Grammofonplater produsert i Sagdalen.
Image:Grammofonplatefabrikken finpuss av platene.jpg|Grammofonplatefabrikken: Sliping og finpuss av platene etter pressingen.
Image:Reisegrammofon med mekanisk fjærtrekk.jpg|Platene fra Grammofonplatefabrikken ble oftest spilt på en reisegrammofon med sveiv for mekanisk fjærtrekk av denne typen.
Image:Reisegrammofon med mekanisk fjærtrekk.jpg|Platene fra Grammofonplatefabrikken ble oftest spilt på en reisegrammofon med sveiv for mekanisk fjærtrekk av denne typen.
</gallery>
</gallery>
==Ekstern lenke==
[http://no.wikipedia.org/wiki/EMI EMI – Electric & Musical Industries]


==Litteratur==
==Litteratur==
*Haavelmo, Halvor: ''Skedsmo. Bygdens historie. Bind III''. 1950. 
*Haavelmo, Halvor: ''Fra bondegårder til by. 1955.''
*Bunæs, Steinar: ''Gisledal mølle – et hundreårs minne for Strømmen.'' Utgitt av Sagelvas venner og Strømmen Vel 2007.
*Bunæs, Steinar: ''Gisledal mølle – et hundreårs minne for Strømmen.'' Utgitt av Sagelvas venner og Strømmen Vel 2007.
*Haavelmo, Halvor: ''Fra bondegårder til by: Vannsag - storindustri. 1955.'' Lillestrøm 1955. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2011120208123}}.
*Haavelmo, Halvor: ''Skedsmo. Bygdens historie. Bind III''. 1950. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2013050708027}}. 
*Stefferud, Alf og Steinar Bunæs: ''Sagelva: …med landskapet omkring gjennom fem hundre år.'' Utgitt av Sagelvas venner. Strømmen 2004. 33 s. Ill.  
*Stefferud, Alf og Steinar Bunæs: ''Sagelva: …med landskapet omkring gjennom fem hundre år.'' Utgitt av Sagelvas venner. Strømmen 2004. 33 s. Ill.  
*Stefferud, Alf og Steinar Bunæs: ''Strømmen I. Historier om stedet og folket.'' Utgitt av Sagelvas Venner og Strømmen Vel. Strømmen 2009.
*Stefferud, Alf og Steinar Bunæs: ''Strømmen I. Historier om stedet og folket.'' Utgitt av Sagelvas Venner og Strømmen Vel. Strømmen 2009.
[[Kategori:Fabrikker]]
[[Kategori:Musikk]]
[[Kategori:Lillestrøm kommune]]
[[Kategori:Strømmen]]
[[Kategori:Strømmen]]
[[Kategori:Skedsmo kommune]]
[[Kategori:Bedrifter i Skedsmo kommune]]
[[Kategori:Etableringer i 1935]]
[[Kategori:Etableringer i 1935]]
[[Kategori:Opphør i 1955]]
[[Kategori:Opphør i 1955]]
[[Kategori:Musikk]]
{{F1}}
{{F1}}
25 486

redigeringer