Grefsheim
Det har trolig ikke vært gjort noen endringer på artikkelen den siste uka. I så fall kan denne markeringa fjernes, men sjekk redigeringshistorikken og eventuelt diskusjonssida først.
Grefsheim er en gard på Nes på Hedmarken, fra 1964 i Ringsaker kommune. Den er en storgard med fortid som adelig setegard, og omfatter 4008 dekar. Av dette er 1307 dekar dyrket mark, mens 2483 dekar er skog. Den staselige hovedbygningen med arker i loftsetasjen ble oppført på 1830-tallet, etter at den forrige ble ødelagt i en brann. Grefsheim hadde i middelalderen og tidlig nytid mange framtredende adelige eiere, som Magnhild Oddsdatter, Gørvel Fadersdotter Sparre og Hannibal Sehested. Navnet er et heim-navn. Første leddet er ikke sikkert forklart, men kommer sannsynligvis av grefsi eller gref, som betyr «grev, hakke».
Middelalderen
Første gang Grefsheim er nevnt fra er på 1300-tallet, i diplomer som forteller hvem eierne var.(Coldevin 422) I 1313 er Suein à Græfsæimi nevnt, i 1338 ”Pål på Grefsheim”. I 1450 var den eid av Sigurd Skaktavl … Rundt 1449 var Sigurd Skaktavl blitt gift med Magnhild Oddsdatter (ca. 1425-1499) fra Finne på Voss, som var enke etter ridder Bengt Harniktsson. Da Sigurd døde en gang før 1458, giftet Magnhild seg med ridder og riksråd Alv Knutsson (ca. 1420–1496) av slekta Tre Rosor, fra Sverige. Magnhild og Alv eide ikke bare Grefsheim-godset, men også Giske-godset på Sunnmøre, Sudrheim-godset (Sørum) på Romerike og deler av Bjarkøy-godset i Troms. Ikke minst eide de Finne-godset på Voss, Magnhilds arvegods. Magnhild forble husfrue på Grefsheim til hun døde i 1499. Hun hadde minst fire barn. Hennes sønn med Sigurd, Karl Sigurdsson Skaktavl, født rundt 1450, var biskop av Hamar fra 1476 til sin død i 1487. Hennes to sønner med Alv, Knut Alvsson (ca. 1455–1502) og Odd Alvsson(ca. 1460–1497), var høvedsmenn. Opprinnelig var det Knut som arvet godskomplekset, men etter at han døde gikk det til jomfru Karine Alvsdatter, datter av Magnhild og Alv. Før hun døde gav hun Grefsheim og over hundre garder på Østlandet til Hamar bispestol og domkirke.(Coldevin 426)
Reformasjonen
Etter reformasjonen fikk slekta tilbake Grefsheim, siden alt kirkelig gods var blitt konfiskert av kongen. Det var da Gørvel (Gyrvhild) Fadersdotter (Sparre) (1517–1605) som fikk garden, hun var barnebarn av Knut Alvsson. Gørvel overdrog hele godset sitt til kongen: I 1574 hadde hun avstått Giske-godset, og i 1599 ga hun sitt siste gavebrev til Christian IV, pålydende over seks hundre garder, tre hundre av disse sønnafjells. Grefsheim var med dette blitt krongods, og ble etter hvert lagt inn under Storhamar, som var ”hovedgård for krongodset på disse kanter”.(Coldevin 428)
Storhamargods
På 1640-tallet fikk Hannibal Sehested (1609–1666) Grefsheim med underliggende garder. 1651 måtte Sehested gi fra seg alt sitt gods i Norge, da han hadde havnet i unåde hos kongen. (Etter dette er det rimelig å anta at garden fulgte Storhamar gjennom forpaktere og eiere. SNL: ” ble 1675 solgt til private. Den tilhørte senere slekten Grønbech”)
Nyere tid
Fra 1777 tilhørte Grefsheim slekta Robarth fra Skottland. 1867 tok sorenskriver i Asker Johan Egeberg over Grefsheim, og i 1883 gikk den til statsråd Johan Egeberg Mellbye, brordatters sønn av Egeberg. Det er etterslekta etter Mellbye som eier garden i dag.
Noter
Litteratur
- Axel Coldevin. Norske storgårder, bind I. 1950. Side 421-432.
- Per-Øivind Sandberg. «Magnhild Oddsdatter», artikkel i Norsk biografisk leksikon 2.
- «Grefsheim» i Store norske leksikon.
- «Grefsheim» på Wikipedia (bokmål).