Gregers Fougner Lundh (1786-1836)

Gregers Fougner Lundh (født 15. mai 1786 på Fron (nå: Nord-Fron), Oppland, døde 11. juli 1836 på Skedsmo, Akershus) var offiser og vitenskapsmann. Hans foreldre var Peter Lundh (1750–1836) en "opplysningsprest" i Vardal (nå: Gjøvik) og Anna Maria Fougner (1767–1853).

Lundh var med og grunnla Norges første naturvitenskapelige tidsskrift Nyt Magasin for Naturvidenskaberne med Cristopher Hansteen og var Norges første professor i økonomi.

Liv og virke

Lundh studerte ved Oslo Katedralskole og tok examen artium der og fortsatte til anneneksamen ved universitetet i København der han begynte på medisinstudiet. Lundh var interessert i språk og var særlig opptatt av norsk språk og laget skissen til en avhandling "Hvorfor har Norge ikke sit eget National-Sprog?"

Ved krigen 1807-1814 (da Danmark-Norge tok side ved franskmennene under Napoleon som erklærte krig mot Storbritannia) måtte han melde seg til hæren. Lundhs navn ble allmenn kjent da den svenske oberst Mörner våren 1808 måtte overgi seg “till en pojke”. Lundh ble senere hyllet i et dikt skrevet av Jacob Breda Bull, og diktet som ble trykt som plakat, ble hengt opp i mange norske hjem.

Lundh var en allsidig mann. I 1811 ble han sendt av Selskabet for Norges Vel til Danmark for å studere “Metalfabrikation” og landbruksmaskiner.

I 1812 ble han forfremmet til kaptein og returnerte til Norge for å knyttes til stattholderens stab. Om sommeren rapporterte han til Selskabet for Norges Vel om norsk malm og jernverk og om hvilke steder som var særlig skikket for fabrikkanlegg.

Høsten 1814 ble Lundh utnevnt til “lector technologiae” ved det nyopprettede Kgl Frederiks universitet (Universitetet i Oslo) og frem til sommeren 1815 beholdt han også stillingen i økonomidepartementet. Lundh giftet seg 10. desember 1814 i Christiania med Helene Catharine Bergh (1795–1871).

Fra 1818 begynte Lundh å søke andre stillinger, først adjutantstillinger hos kong Karl Johan og kronprins Oscar, senere hos ulike krigskommissærembeter.

Lundh var også i perioder den drivende kraft i Selskabet for Norges Vel (som sekretær 1820–26 og litterær direktør 1830–32) og dets blad Budstikken som han gjenopplivet 1817.

Historisk arbeid

Lundh var en ivrig beskytter av norsk historie. I 1829 fikk han ved en ren tilfeldighet vite at arkivet til Christian II og erkebiskop Engelbrektsson var havnet i München i Tyskland, og han fikk da regjeringen i Bayern til å returnere dette.

I tillegg grunnla han diplomsamlingen på universitetet og stiftet "Samfunnet for det norske folks sprog og historie". Lundh var en viktig foregangsmann i å utgi de første vitenskapelige utgivelser av kilder i norsk historie og språk.

Dødsfall

Lundh døde 50 år gammel som ettervirkninger etter en tragisk ulykke da han var på besøk hos en god venn, fogden Qvigstad på Søndre Brånås på Skedsmo. Han overnattet her og midt på natten begynte det å brenne på rommet. Lundh fikk hjelp til å komme seg ut, men døde som følger av brannsår bare to dager etterpå. Henrik Wergeland skrev et dikt til minne om Lundh.

Litteratur og kilder

• Gregers Fougner Lund på Norsk Biografisk Leksikon
• Indre Akershus Blad 1975.09.09. Digital versjon på Nettbiblioteket.