Søndre Brånås (Skedsmo)
| Søndre Brånås | |
|---|---|
| |
| Alt. navn: | Braanaas |
| Først nevnt: | 1390-åra |
| Sted: | Skedsmokorset |
| Fylke: | Viken |
| Kommune: | Lillestrøm |
| Gnr.: | 40 |
| Type: | Matrikkelgard |
Søndre Brånås (gårdsnummer 40) er en matrikkelgård i Lillestrøm kommune.
Førsteleddet kommer av norrønt bruni som betyr brann, og det viser trolig til en skogbrann som har inntruffet på denne åsryggen.
Fra gårdshistorien
Gården var oppført som fullgård i 1629 og 1666. I matrikkelen 1666 var besetningen fire hester, 10 kyr, fire ungfe og åtte hester, og utsæden var 1 ½ tønne blandkorn, 10 tønner havre, en setning hummelkorn.
I 1717 er Brånås oppført som dragongård.
Fra 1600-tallet var gården enkesete for presteenker.
Fra 1600-tallet foregikk det flere bruk- og eierskifter. I denne sammenhengen vises det til andre bind av Halvor Haavelmos bok: Skedsmo. Bygdens historie. Bind II.. Oslo 1950-1952. Digital utgave finnes på denne adressen: Digital versjon på Nettbiblioteket. Her finnes også opplysninger om de som bodde på gården ved at forfatteren har benyttet kilder som for eksempel skifter, skjøter, folketellinger og kirkebøker. Se side 533-520.
I en besiktigelsesforretning av Søndre Brånås kapellangård i 1766 går det fram at hus, jord og gjerder var i slett stand. Grunnen var presteenkens dårlige økonomi.
I takstprotokollen fra 1802 er gården oppført som selveierbruk.
Samme år ble Søndre Brånås embetsbolig for fogden på Nedre Romerike. Den var fogdgård til 1898 da fogdembetene ble lagt ned.
Fogd Fürst anla gårdens første hage der han blant annet plantet epletrær.
En smie er oppført i en åbotsforretning i 1802 og i en branntakst i 1832.
Gårdens hovedbygning og en annen bygning brant ned i 1836.
I 1932 var gårdens areal ca. 700 mål. 450 mål var produktiv skog, 230 mål innmark og 20 mål beitemark. Besetningen var fire hester, 25 kyr, 10 ungfe, noen sauer og 3-4 griser.
Husmannsplasser
I forarbeidet til skattematrikkelen 1723 er det oppført en husmannsplass under Brånås.
- Tuterud er nevnt i et skifte 1736 og i en åbotsforretning 1802. Den er oppført i matrikkelen i 1904.
- Nedre Tuterud. I folketellinga 1865 hadde plassen navnet Brånåsen, og den er oppført med jord. Plassen var matrikulert i 1904. På bruket er følgende jordstykker oppført med navn: Fjøslia, Geiteryggen, Kalveløkka, Kålhagelia, Midtlia, Rundholen, Sletta, Stenhøllia og Veslejordet. I 1932 hadde bruket et areal på 50 mål.
- Øvre Tuterud var husmannsplass med jord i folketellingene 1865 og 1875. Plassen var omgitt av Brånåsbekken og Jogstadbekken.
Kilder og litteratur
- Haavelmo, Halvor: Skedsmo. Bygdens historie. Bind II. Oslo 1950-1952. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Norsk historisk leksikon.
- Norske gardsbruk: Akershus fylke 1. Hokksund 1989. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Rygh, Oluf: Norske Gaardnavne: Oplysninger samlede til brug ved Matrikelens Revision: Forord og indledning. Kristiania 1899. Digital versjon på Nettbiblioteket.