Grensetraktaten av 1661

Grensetraktaten av 1661 også kalt Nasselbackatraktaten, inngått mellom Danmark-Norge og Sverige fastla riksgrensen mellom Båhuslen og Smaalenene i Norge.

Riksgrensen med stridspunktet Enningdalen på et kart fra 1715. Iddefjorden øverst til venstre, og sluttpunktet Nordre Kornsjø er utenfor høyre kartkant.
Foto: Kartverket

Nässlebackatraktaten ble inngått 26. oktober 1661 på gården Neslebakke (Nässlebacka) i Naverstad og er en overenskomst som følge av Roskilde- og Københavnsfreden som bestemte at det til da norske lenet Båhuslen skulle overgis til Sverige.

I fredsforhandlingene i Roskilde 1658 var man på dansk-norsk og svensk side enige om grensedragningene, bortsett fra spørsmålet om Enningdalen var en del av Bohuslen og slik skulle tilhøre Sverige, eller om det var en del av Smaalenene, og slik fortsatt skulle være en del av Norge. Forhandlingene dro ut og først i oktober tre år senere ble den endelige avtalen undertegnet, hvor det slås fast at Enningdalen forble norsk område.

Sjøgrensen ble beskrevet i ganske knappe ordelag, mens den ca. 25 km lange landegrensen fra Iddefjorden til Hisøya i Kornsjø ble beskrevet ganske detaljert. Denne beskrivelsen av landegrensen kom etter en innstilling fra en kommisjon som hadde gått opp grenseområdet fra Iddefjorden til Hisøya i Nordre Kornsjø og nedtegnet steiner og terrengformasjoner som kjente grensemarkeringer, og på dette grunnlaget ble grensen i dette området fastslått. Det tok imidlertid lang tid før selve grensen ble markert i terrenget, først i 1835 kom det grenserøyser på denne strekningen, tilsvarende som for resten av grensen mot Sverige som hadade bestemmelser om dette i Grensetraktaten av 1751.

Kilder