Groset (Østre Toten): Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(lenke)
({{bm}})
 
(10 mellomliggende versjoner av en annen bruker er ikke vist)
Linje 2: Linje 2:
| bgfarge      =  
| bgfarge      =  
| navn          = [[Groset (Østre Toten)|Groset]]
| navn          = [[Groset (Østre Toten)|Groset]]
| bilde        =  
| bilde        = Groset Østre Toten.jpg
| bildestr      =  
| bildestr      =  
| bildetekst    =  
| bildetekst    = Den lange hovedbygningen på Groset
| altnavn      =  
| altnavn      =  
| førstnevnt    = 1595
| førstnevnt    = 1595
Linje 10: Linje 10:
| sted          = Nordlia
| sted          = Nordlia
| kommune      = Østre Toten
| kommune      = Østre Toten
| fylke        = [[Oppland fylke|Oppland]]
| fylke        = [[Innlandet fylke|Innlandet]]
| gnr          = 120
| gnr          = 120
| bnr          = 1
| bnr          = 1
Linje 19: Linje 19:
}}
}}


'''[[Groset (Østre Toten)|Groset]]''' er en gard i [[Nordlia]] i [[Østre Toten]] (gnr. 120, bnr. 1). Eiendommen består av ca. 350 mål dyrka jord og 330 mål skau. De 70 måla med dyrka jord nord for Solheimsvegen tilhørte imidlertid nabogarden [[Askjum (Østre Toten)|Askjum]] opprinnelig. I 1889 ble Synnerenga på Askjum kjøpt innåt, og i 1966 småbruket [[Solheim (Askjumstuggua)|Solheim]] (den gamle husmannsplassen Askjumstuggua). Låven ble bygd i 1976, men både hovedbygningen og stabburet er gamle. I bygningen fant de første møtene i [[Toten Vardalske Sparebank]] sted midt på 1850-tallet.
'''[[Groset (Østre Toten)|Groset]]''' er en gard i [[Nordlia]] i [[Østre Toten]] (gnr. 120, bnr. 1). Eiendommen består av ca. 350 mål dyrka jord og 330 mål skau. De 70 måla med dyrka jord nord for Solheimsvegen tilhørte imidlertid nabogarden [[Askjum (Østre Toten)|Askjum]] opprinnelig. I 1889 ble Synnerenga på Askjum kjøpt innåt, og i 1966 småbruket [[Solheim (Askjumstuggua)|Solheim]] (den gamle husmannsplassen Askjumstuggua). Låven ble bygd i 1976, men både hovedbygningen og stabburet er gamle. I bygningen, som ble restaurert i 2018/19, fant de første møtene i [[Toten Vardalske Sparebank]] sted midt på 1850-tallet.


I Norske Gaardnavne tolkes navnet som norrønt "*Gróarsetr eller Gróusetr, af Kvindenavnet Gró (Gróa)". Det kan imidlertid ikke utelukkes at forleddet kan være et elvenavn Gró, ''Flomelva'', slik [[Groset (Asker)|Groset i Asker]] og [[Groset (Hemsedal)|Hemsedal]] muligens kan forstås som. Groset ligger nemlig ved ei betydelig elv, som nå kalles [[Grosetelva]]. Elva renner gjennom [[Grosetdalen]]. [[Grosetbrua]] leder de farende på Nordlivegen over dalen og elva.
Pr. 2020 leier Groset også jorda på naboeiendommen [[Ask (Østre Toten)|Ask]]. Tidligere har også blant annet [[Berg (Nordlia)|Berg]] og [[Nyland (Nordlia)|Nyland]] blitt forpakta. Både hjemme- og leiejorda brukes til korndyrking.
 
== Navnet ==
 
I Norske Gaardnavne tolkes navnet som norrønt "*Gróarsetr eller Gróusetr, af Kvindenavnet Gró (Gróa)". Det kan imidlertid ikke utelukkes at forleddet kan være et elvenavn Gró, ''Flomelva'', slik [[Groset (gård i Asker)|Groset i Asker]] og [[Groset (Hemsedal)|Hemsedal]] muligens kan forstås som. Groset ligger nemlig ved ei større elv, som nå kalles [[Grosetelva]].  
 
Elva renner gjennom [[Grosetdalen]]. [[Grosetbrua]] leder de farende på Nordlivegen over dalen og elva.


== Husmannsplasser ==
== Husmannsplasser ==
Linje 28: Linje 34:


== Utskilte tomter og bruk ==
== Utskilte tomter og bruk ==
{{thumb høyre|Nordliens damptærskemaskine 1892.jpg|Regning fra Nordliens Damptærskemaskine til Petter Moe, Groset (1892). Groset var en av gardene i Nordlia som hadde andel i dette ambulerende treskeverket.}}
*[[Smestad (Nordlia)|Smestad]] (bnr. 2): 1889
*[[Smestad (Nordlia)|Smestad]] (bnr. 2): 1889
*[[Stensborg]] (bnr. 3): 1889
*[[Stensborg]] (bnr. 3): 1889
*[[Grosetøgarden]] (bnr. 4)
*[[Grosetøgarden]] (bnr. 4)
== Eierliste (ikke komplett)==
*Petter Moe, 1890-åra
*[[Peter Sigvart Annekstad]], ca. 1901-1910
*[[Mathias Enger]] ca. 1910-22
*[[Hans Enger]] 1922-50
*[[Natalie Enger]] 1950-61
*[[Arne Enger]] 1961
*[[Kari Enger Kindlihagen]], gift med [[Trygve Kindlihagen]] 1961-?
*[[Hans Petter Enger]] (?-2015)
*Arne Enger 2015-


== Kilder og litteratur ==
== Kilder og litteratur ==
Linje 42: Linje 61:


[[Kategori:Nordlia]]
[[Kategori:Nordlia]]
[[Kategori:Garder i Nordlia]]
[[Kategori:Garder]]
[[Kategori:Groset (Østre Toten)| ]]
[[Kategori:Østre Toten kommune]]
{{bm}}

Nåværende revisjon fra 3. aug. 2023 kl. 13:45

Groset
Groset Østre Toten.jpg
Den lange hovedbygningen på Groset
Først nevnt: 1595
Sted: Nordlia
Fylke: Innlandet
Kommune: Østre Toten
Gnr.: 120
Bnr: 1
Adresse: Nordlivegen 672

Groset er en gard i Nordlia i Østre Toten (gnr. 120, bnr. 1). Eiendommen består av ca. 350 mål dyrka jord og 330 mål skau. De 70 måla med dyrka jord nord for Solheimsvegen tilhørte imidlertid nabogarden Askjum opprinnelig. I 1889 ble Synnerenga på Askjum kjøpt innåt, og i 1966 småbruket Solheim (den gamle husmannsplassen Askjumstuggua). Låven ble bygd i 1976, men både hovedbygningen og stabburet er gamle. I bygningen, som ble restaurert i 2018/19, fant de første møtene i Toten Vardalske Sparebank sted midt på 1850-tallet.

Pr. 2020 leier Groset også jorda på naboeiendommen Ask. Tidligere har også blant annet Berg og Nyland blitt forpakta. Både hjemme- og leiejorda brukes til korndyrking.

Navnet

I Norske Gaardnavne tolkes navnet som norrønt "*Gróarsetr eller Gróusetr, af Kvindenavnet Gró (Gróa)". Det kan imidlertid ikke utelukkes at forleddet kan være et elvenavn Gró, Flomelva, slik Groset i Asker og Hemsedal muligens kan forstås som. Groset ligger nemlig ved ei større elv, som nå kalles Grosetelva.

Elva renner gjennom Grosetdalen. Grosetbrua leder de farende på Nordlivegen over dalen og elva.

Husmannsplasser

  • Grosetbakken (nevnt i folketellingene fra 1865 til 1910, revet)
  • Grosetøgarden (nevnt i folketellingene fra 1865 til 1910, seinere utskilt som småbruk)

Utskilte tomter og bruk

Regning fra Nordliens Damptærskemaskine til Petter Moe, Groset (1892). Groset var en av gardene i Nordlia som hadde andel i dette ambulerende treskeverket.

Eierliste (ikke komplett)

Kilder og litteratur