Groset (Østre Toten): Forskjell mellom sideversjoner
(oppdatering) |
(jordleie) |
||
| Linje 21: | Linje 21: | ||
'''[[Groset (Østre Toten)|Groset]]''' er en gard i [[Nordlia]] i [[Østre Toten]] (gnr. 120, bnr. 1). Eiendommen består av ca. 350 mål dyrka jord og 330 mål skau. De 70 måla med dyrka jord nord for Solheimsvegen tilhørte imidlertid nabogarden [[Askjum (Østre Toten)|Askjum]] opprinnelig. I 1889 ble Synnerenga på Askjum kjøpt innåt, og i 1966 småbruket [[Solheim (Askjumstuggua)|Solheim]] (den gamle husmannsplassen Askjumstuggua). Låven ble bygd i 1976, men både hovedbygningen og stabburet er gamle. I bygningen fant de første møtene i [[Toten Vardalske Sparebank]] sted midt på 1850-tallet. | '''[[Groset (Østre Toten)|Groset]]''' er en gard i [[Nordlia]] i [[Østre Toten]] (gnr. 120, bnr. 1). Eiendommen består av ca. 350 mål dyrka jord og 330 mål skau. De 70 måla med dyrka jord nord for Solheimsvegen tilhørte imidlertid nabogarden [[Askjum (Østre Toten)|Askjum]] opprinnelig. I 1889 ble Synnerenga på Askjum kjøpt innåt, og i 1966 småbruket [[Solheim (Askjumstuggua)|Solheim]] (den gamle husmannsplassen Askjumstuggua). Låven ble bygd i 1976, men både hovedbygningen og stabburet er gamle. I bygningen fant de første møtene i [[Toten Vardalske Sparebank]] sted midt på 1850-tallet. | ||
I 2010-åra leier Groset en del jord. Dette gjelder blant annet naboeiendommene [[Berg (Nordlia)|Berg]], [[Ask ( | I 2010-åra leier Groset en del jord. Dette gjelder blant annet naboeiendommene [[Berg (Nordlia)|Berg]], [[Ask (Østre Toten)|Ask]] og [[Nyland (Nordlia)|Nyland]]. Både hjemme- og leiejorda brukes til korndyrking. | ||
== Navnet == | == Navnet == | ||
Sideversjonen fra 18. nov. 2013 kl. 14:16
| Groset | |
|---|---|
| Først nevnt: | 1595 |
| Sted: | Nordlia |
| Fylke: | Oppland |
| Kommune: | Østre Toten |
| Gnr.: | 120 |
| Bnr: | 1 |
| Adresse: | Nordlivegen 672 |
Groset er en gard i Nordlia i Østre Toten (gnr. 120, bnr. 1). Eiendommen består av ca. 350 mål dyrka jord og 330 mål skau. De 70 måla med dyrka jord nord for Solheimsvegen tilhørte imidlertid nabogarden Askjum opprinnelig. I 1889 ble Synnerenga på Askjum kjøpt innåt, og i 1966 småbruket Solheim (den gamle husmannsplassen Askjumstuggua). Låven ble bygd i 1976, men både hovedbygningen og stabburet er gamle. I bygningen fant de første møtene i Toten Vardalske Sparebank sted midt på 1850-tallet.
I 2010-åra leier Groset en del jord. Dette gjelder blant annet naboeiendommene Berg, Ask og Nyland. Både hjemme- og leiejorda brukes til korndyrking.
I Norske Gaardnavne tolkes navnet som norrønt "*Gróarsetr eller Gróusetr, af Kvindenavnet Gró (Gróa)". Det kan imidlertid ikke utelukkes at forleddet kan være et elvenavn Gró, Flomelva, slik Groset i Asker og Hemsedal muligens kan forstås som. Groset ligger nemlig ved ei større elv, som nå kalles Grosetelva.
Elva renner gjennom Grosetdalen. Grosetbrua leder de farende på Nordlivegen over dalen og elva.
Husmannsplasser
- Grosetbakken (nevnt i folketellingene fra 1865 til 1910, revet)
- Grosetøgarden (nevnt i folketellingene fra 1865 til 1910, seinere utskilt som småbruk)
Utskilte tomter og bruk
- Smestad (bnr. 2): 1889
- Stensborg (bnr. 3): 1889
- Grosetøgarden (bnr. 4)
Eierliste (ikke komplett)
- Petter Moe, 1890-åra
- Peter Sigvart Annekstad, ca. 1901-1910
- Mathias Enger ca. 1910-22
- Hans Enger 1922-50
- Natalie Enger 1950-61
- Arne Enger 1961
- Kari Enger Kindlihagen, gift med Trygve Kindlihagen 1961-?
- Hans Petter Enger (2013)